Hvem angriper tankskipene i Persiabukta?

Det brøt torsdag ut brann på tankskipet Front Altair – eid av John Fredriksen – etter det som ser ut til å ha vært nok et angrep i Omanbukta. Også et japansk tankskip ble utsatt for eksplosjoner. Eksplosjonene skjedde litt over en måned etter angrepene mot et norsk skip og tre andre oljetankere 12. mai. Men hvem står bak?

Tankskipet Front Altair under slukningsarbeidet i Omanbukta. Oljetankeren som er eid av John Fredriksens rederi Frontline ble satt i brann i Omanbukta etter et angivelig angrep. Foto: Frontline Handout / NTB scanpix

USAs utenriksminister Mike Pompeo anklager Iran for angrepene under en pressekonferanse 13. juni. NTB Scanpix/AP.

– Det blir nå fortalt to historier om disse angrepene. Den ene er USA og Saudi-Arabias versjon, som hevder Iran bruker angrepene som pressmiddel for å få lettet sanksjonene mot landet. Den andre er Irans, der myndighetene hevder andre nasjoner forsøker å undergrave landet og hisse til krig, sier orlogskaptein Thomas Slensvik i mediegruppen til Forsvarets høgskole til ABC Nyheter.

– Det er vanskelig å si hva som er den sanne historien.

Les også: Guterres vil ha uavhengig gransking av tankskip-angrep

Torsdagens eksplosjoner forårsaket betydelig større skader enn 12. mai-angrepene. Front Altairs mannskap, elleve russere, elleve filippinere og en person fra Georgia, ble evakuert og satt i land i Iran, ifølge Frontline. De 21 filippinerne om bord i Kokuka Courageous ble evakuert til et amerikansk krigsskip.
USAs president Donald Trump kalte fredag Iran for en «terror-nasjon» i et intervju med Fox News: – Iran gjorde det

Eriksen Søreide: – Veldig bekymret for situasjonen

Mange analytikere heller mot at Iran står bak angrepene, på grunn av fremgangsmåte, målene som er valgt og hvor avansert angrepene er.

USAs utenriksminister Mike Pompeo anklaget nok en gang Iran etter torsdagens angrep (se video over). Han viste til at USA har video av det som skal være et iransk marinefartøy, der personell angivelig er i ferd med å fjerne en udetonert mine fra skroget på tankskipet Kokuka Courageous.

Les også: USA: Iran fjernet udetonert mine fra tankskip

Norske myndigheter mener det er for tidlig å si hvem som står bak angrepene. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier til NRK at hun er «veldig bekymret for situasjonen vi ser i området»:

– Det skal veldig lite til før det eskalerer.

Sjøfartsdirektoratet hevet torsdag sikkerhetsnivået for norske skip fra én til to. Det betyr at skipene må iverksette tiltak i henhold til sikringsplaner.

Orlogskaptein Thomas Slensvik ved Forsvarets høgskoles mediegruppe. Foto: Forsvaret.

Norsk UD skriver i en epost til ABC Nyheter at det ikke er naturlig for Utenriksdepartementet å følge opp angrepet torsdag, siden Fredriksen-skipet som ble angrepet torsdag ikke er norskregistrert og det ikke var nordmenn om bord. Front Altair er Bermuda-registrert, og norskfødte Fredriksen er selv kypriotisk statsborger. Skipet fraktet nafta (white spirit).

«Denne typen hendelser bidrar til å øke spenningen i regionen ytterligere. Norge er en av verdens ledende skipsfartsnasjoner, og for oss er fri navigasjon og sikker seiling på havene av stor viktighet. Overfor norske skip henviser vi til råd fra Rederiforbundet og Sjøfartsdirektoratet, om at det bør utvises høy aktsomhet og årvåkenhet i regionen», skriver pressetalsperson i Utenriksdepartementet Astrid Sehl i en epost til ABC Nyheter.

12. mai ble fire tankskip utsatt for sabotasje i Persiabukta. Ett av skipene var norske Andrea Victory, og Norge deltar i granskningen av hendelsen sammen med USA og andre land. To av skipene var saudiarabiske.

Norske FN-utsendinger og utsendinger fra Emiratene og Saudi-Arabia orienterte 6. juni FNs Sikkerhetsråd om granskingen: – Brukte trolig limpet-mine mot norsk oljetankskip

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bildet fra det amerikanske forsvaret viser skadene på skroget til Kokuka Courageous etter angrepene torsdag. NTB Scanpix/AP.

Japans statsminister Shinzo Abe var på diplomatisk oppdrag til Iran denne uken i håp om å dempe spenningene mellom USA og Iran. Angrepene mot ytterligere to tankskip - deriblant et japanskdrevet - skjedde samme dag. NTB Scanpix/AFP.

Farlig å sette av en eksplosjon ved en supertanker…

Tankeren Kokuka Courageous var lastet med 25.000 tonn metanol, og ble angrepet to ganger med noen timers mellomrom torsdag denne uken. Før den andre eksplosjonen sier besetningsmedlemmer at de så en flygende gjenstand som traff skipet. Eksplosjonen laget hull i skroget.

Besetningsmedlemmer fra et av tankskipene i Jask Port sør i Iran etter å ha blitt evakuert. NTB Scanpix/Reuters.

– Fordelen med skjulte operasjoner er at det er vanskelig å si med sikkerhet hvem som står bak, og man har en viss mulighet til å benekte. Foreløpig virker angrepene mest som en markering, sier orlogskaptein Slesvik.

Noen av angrepene later til å være gjennomført med magnetiske miner (limpet) på skroget, og innrettet for å sette fartøyene ut av drift snarere enn å senke dem eller drepe besetningen.

– Sannsynligheten for store skader er mindre, men når man setter av en eksplosjon ved siden av en supertanker kan mye skje, sier Slensvik.

Til angrep med magnetiske miner brukes vanligvis angrepssvømmere, som må ha grundig opplæring, innsettes, hentes ut og ha kunnskap om skrogene til det enkelte skip. Måten angrepene er gjennomført er svært avansert, mener Slensvik.

– Hvordan unngår angriperne å bli sett?

– Det kan være ved bruk av ubåter, men det er også en del småbåttrafikk i området de kan benytte, eller operere i det skjulte fra et handelsfartøy i nærheten. Uansett kreves kompetanse og etterretning.

– Hva vil være effekten av flere eller større angrep?

– En ting er at oljeprisen vil øke når laster ikke kommer fram, og forsikringspremier går opp. Tidligere har det også blitt satt inn flere patruljefartøy fra eksempelvis USA.

Les også: USAs nye Iran-sanksjoner: «Økonomisk terror»

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Skade på det norske oljetankskipet Andrea Victory som ble angrepet utenfor kysten av Fujairah i De forente arabiske emirater 12. mai. NTB Scanpix/AP.

Da USA senket halve Irans flåte

Hormuz-stredet er strategisk og kommersielt viktig. En femtedel av verdens petroleumsforsyninger passerer gjennom stredet, som forbinder Omanbukta med Persiabukta og danner sjøgrense mellom Iran og Emiratene. Iran har flere ganger truet med å stenge stredet i tilfelle militær konfrontasjon med USA.

Under «tankerkrigen» mellom Iran og Irak på 80-tallet sendte USA flere skip for å lede og forsvare konvoier som skulle beskytte tankskip.

– I den krigen ble det brukt flytende miner og angrep fra fly mot tankfartøy. Det var mange angrep og mange fartøy ble skadet, sier Slensvik.

– I den sammenhengen gikk også amerikanerne på en flytende kontaktmine, og et missil traff et amerikansk fartøy ved et uhell. Amerikanerne svarte med en aksjon hvor de senket nærmest halve den iranske marineflåten.

– Hvor sannsynlig er det med en direkte militær konfrontasjon i dag?

– Det er svært vanskelig å si hvordan USA vil vurdere det politisk. Men det er sikkert at det vil bli mer patruljering fra både vestlige og regionale land. Iran vil nok også øke patruljeringen for å vise at de prøver å hindre slike angrep.

F/A-18-kampfly over det amerikanske hangarskipet USS Abraham Lincoln i Arabiahavet 3. juni. Skipet ble beordret til regionen etter det USA ser som trusler fra Iran. NTB Scanpix/AP.

– For øyeblikket har ikke angrepene vært omfattende nok til at konsekvensene har blitt de store, men oljeprisen har allerede klatret noen prosentpoeng. Foreløpig er seks fartøy rammet på 32 dager. Det er alvorlig, men ikke nok til å skape en krise. Men hvis dette fortsetter kan det få alvorlige ringvirkninger, sier orlogskapteinen, som har bred erfaring fra norsk marine innenfor overflate- og luftkrigføring, og har jobbet med militærstrategi, operasjoner og doktriner.

Les også: Iran avviser anklager om tankskipsangrep

Iran: «USA må slutte å hisse til krig»

FNs sikkerhetsråd har diskutert torsdagens angrep bak lukkede dører etter forespørsel fra USA. Sent torsdag sendte Irans FN-delegasjon ut en uttalelse der det het at landet fordømmer angrepene på det sterkeste og at Iran krever uavhengig gransking. «USA og dets regionale allierte må slutte å hisse til krig», het det i uttalelsen.

Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif skrev på Twitter fredag morgen:

USA hevder videoen under viser mannskap i et iransk marinefartøy som fjerner en udetonert mine fra skroget til tankskipet Kokuka Courageous:

Det amerikanske forsvaret har en teori om at iranerne var ute etter å fjerne bevis for at de hadde vært involvert i angrepene mot tankskipene, hevder kildene til CNN.

Øvrige kilder: NTB

Les også: USA: Iran fjernet udetonert mine fra tankskip

Arkivfoto fra 30. april: Iranske soldater tar del i «Den nasjonale Persiabukt-dagen» i det strategisk viktige Hormuzstredet, der mye av verdens petroleumsforsyninger passerer gjennom. NTB Scanpix/AFP.