Sabotasjeangrepene i Persiabukta:– Brukte trolig limpet-mine mot norsk oljetankskip

Torsdag fikk FNs Sikkerhetsråd en uformell orientering om sabotasjen i Persiabukten, der de forente arabiske emirater la frem de foreløpige resultatene av sin etterforskning, hvor også norske myndigheter har vært involvert og hatt innsyn.

– Norge deltok på denne orienteringen og det ble sendt ut en felles pressemelding fra Emiratene, Saudi-Arabia og Norge, som er flaggstatene til de rammede skipene, uttaler statssekretær i Utenriksdepartementet Audun Halvorsen (H) til ABC Nyheter.

«Vurderingen av skadene på de fire skipene og kjemisk analyse av vrakbiter viser at det høyst sannsynlig ble brukt limpet-miner (plassert med magnet på skipsskrog) i angrepene 12. mai», heter det i en felles uttalelse fra de tre landenes representanter.

Den foreløpige granskningsrapporten ble torsdag lagt frem for FNs sikkerhetsråd av Emiratene, Norge og Saudi-Arabias FN-delegasjoner.

De fire oljetankskipene ble påført hull i skroget, tilsynelatende av sprengladninger, da de lå utenfor Fujairah-havna i De forente arabiske emirater 12. mai 2019. Hvert av skipene hadde hull i skroget som var mellom 1,5 og 3 meter bredt. Hullene var nær vann, og det ble tidlig konkludert at de var forårsaket av eksplosiver.

«Aktør med betydelig operativ kapasitet»

Det norske oljetankskipet MT Andrea Victory utenfor kysten av Fujairah i Emiratene 13. mai 2019, dagen etter angrepet (se skroget). Internasjonale etterforskere tror angrepet forrige måned ble ledet av en «utenlandsk statsmakt» som brukte dykkere på speedbåter til å minelegge skipene. NTB Scanpix/AP.

Det norske tankskipet Andrea Victory ble påført et hull i akterenden, og de to saudiarabiske oljetankerne Al Marzoqah og Amjad, samt tankskipet A. Michel registrert i emiratet Sharjah, ble også utsatt for sabotasje utenfor kysten av Fujairah i Emiratene.

Skader på skroget til det norske oljetankskipet Andrea Victory, et av de fire oljetankskipene som ble skadd under sabotasjeangrep i Persiabukta 12. mai. NTB Scanpix/AFP.

«Basert på evaluering av radardata og det korte tidsrommet de rammede skipene hadde ligget til anker før angrepene er det mest trolig at minene ble plassert på skipene av dykkere satt inn med hurtiggående båter. Selv om etterforskningen fremdeles er i gang tyder disse fakta sterkt på at de fire angrepene var del av en sofistikert, koordinert operasjon gjennomført av en aktør med betydelig operativ kapasitet, trolig en statlig aktør», heter det i rapporten.

– Etterforskningen er ikke ferdigstilt og vi avventer fortsatt de endelige resultatene. Det er ikke åpnet egen etterforskning på norsk side, men det er tett kontakt med De forente arabiske emirater, USA og andre land som har deltatt i etterforskningen, sier statssekretær Halvorsen til ABC Nyheter.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide har også hatt kontakt på politisk nivå med USA og Emiratene, opplyser statssekretæren.

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Det har tidlig blitt spekulert i om angrepene kan ha blitt gjennomført med undervannsdroner.

Sabotasjeangrepene kom etter flere måneder med økt diplomatisk og økonomisk press mot Iran, som USA anklager for å true amerikanske interesser og allierte i regionen, inkludert Saudi-Arabia og Emiratene.

Les også: Amerikansk militærtopp hevder Iran har tatt et steg tilbake

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Emiratene offentliggjorde torsdag dette bildet av skadene på skroget til det norske oljetankskipet Andrea Victory i Fujairah-havna, etter angrepene 12. mai i år. NTB Scanpix/Reuters.

– Må ha brukt eksperter

1. juni 2019: Den amerikanske hangarskips-flåtegruppegruppen (Carrier Strike Group) Abraham Lincoln og et amerikansk bombefly av typen B-52H Stratofortress gjennomfører øvelser i Arabiahavet utenfor Persiabukta. NTB Scanpix/AP.

Som bakgrunn for konklusjonen i den foreløpige rapporten - om et svært sofistikert angrep - er blant annet følgende:

• 

  Statssekretær i Utenriksdepartementet Audun Halvorsen (H). Foto: Fotograf Sturlason/UD
  Angrepene krevde etterretning for valg av mål. Et av målene lå til anker langt fra de andre skipene, som tyder på at dette var planlagte angrep snarere enn tilfeldig utvalgte mål.
• Angrepene behøvde trente dykkere. Eksplosivene ble plassert med høy presisjon under vannlinjen, på en måte som tok sikte på å sabotere skipene uten å senke dem eller sprenge lasten. Dette tyder på detaljert kjennskap til hvordan skipene er bygd.
• Angrepene behøvde en høy grad av koordinering blant det som trolig var flere grupper angripere. Dette inkluderte tidsinnstilt detonering av samtlige fire sprengladninger, som skjedde innenfor én time.
• Angrepene behøvde ekspertnavigering med hurtiggående båter, med forståelse av det geografiske området, som var i stand til å trenge seg inn i Emiratenes territorialfarvann og hente ut operatørene etter mineleggingen av skipene.

(Artikkelen fortsetter under kartet)

USA har rettet fingeren mot Iran

Angrepene skjedde i Emiratenes territorialfarvann, mindre enn 12 nautiske mil fra kysten av landet. Emiratene har ledet undersøkelsen i samarbeid med flere internasjonale partnere.

USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton uttalte under en pressekonferanse i Emiratene 29. mai at Iran «nesten sikkert» sto bak sabotasjen:

– Det er ingen i Washington som er i tvil om hvem som er ansvarlige for dette, sa han under pressekonferansen i Abu Dhabi, og tilføyde:

– Hvem andre tror du gjør dette? Noen fra Nepal?

Iranske myndigheter har blankt avvist at landet har noe med sabotasjen å gjøre, og krevde i mai en «uavhengig gransking».

Les også: IAEA: Iran overholder atomavtalen

Strategisk viktig havneterminal

Amerikanske F/A-18 jetjager lander på dekket til hangarskipet Abraham Lincoln i Arabiahavet mandag 3. juni 2019. NTB Scanpix/AP.

Satellittbildet viser oljetankskipet A. Michel fra Emiratene utenfor kysten av Fujairah i De forente arabiske emirater mandag 13. mai 2019. Fire oljetankskip, inkludert et norsk, som lå til anker ble skadd i et sabotasjeangre det myndigheter i gulfstatene beskriver som et sabotasjeangrep. NTB Scanpix/AP.

Fujairah er Emiratenes eneste havneterminal ved Arabiahavets kyst. Emiratene kan dermed sende og motta forsyninger sjøveien uten å måtte være avhengig av at skip passerer Hormuz-stredet for å ta seg videre inn i Golfen. Hormuz-stredet er strategisk og kommersielt viktig. Det forbinder Omanbukta med Persiabukta og danner sjøgrense mellom Iran og Emiratene. Iran har flere ganger truet med å stenge stredet i tilfelle landet skulle havne i militær konfrontasjon med USA.

17. mai meldte nyhetsbyrået Reuters at en intern rapport fra Den Norske Krigsforsikring for Skib, Gjensidig Forening ( DNK) , hadde konkludert med at den iranske Revolusjonsgarden «med stor grad av sannsynlighet» sto bak sabotasjen. Denne rapporten skal ha konkludert at det ble brukt undervannsdroner i angrepene.

Emiratene, Norge og Saudi-Arabias utsendinger sier de vil holde Sikkerhetsrådets medlemmer orientert om videre funn i etterforskningen.

Andrea Victory er 14 år gammel og på drøyt 47.000 dødvekttonn. Bilder av skipet etter angrepet viser et hull i akterenden. Det norske rederiet Thome Ship Management, som eier skipet, opplyste i midten av mai at de bisto lokale myndigheter i granskingen av hendelsen.

Øvrige kilder: NTB

• Les også:
  
• Pompeo: Irans sabotasje var et forsøk på å øke oljeprisen
• Bolton: Iran sto trolig bak skipssabotasje
• Trump: Ikke ute etter regimeskifte i Iran
• USA vurderer å sende 10.000 flere soldater til Midtøsten
• Iran: – Amerikanske soldater truer freden

Råolje-tankeren Amjad, et av de to skadde skipene, fotografert dagen etter angrepene 12. mai. NTB Scanpix/AFP.

Speedbåter fra den iranske revolusjonsgarden nær det amerikanske hangarskipet USS John C. Stennis CVN-74 (det amerikanske skipet er ikke med på bildet) da det var på vei inn i Persiabukta gjennom Hormuzstredet 21. desember 2018. NTB Scanpix/Reuters.