Verden ruster opp

Video: Verden ruster opp med USA og Kina i front.

Verden ruster opp som aldri før, og USA og Kina leder an i våpenkappløpet. NATO-landene bruker nå nærmere 16 ganger mer på forsvaret enn Russland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ifølge det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI brukte verdens land i fjor 1,8 billioner dollar, drøyt 15.600 milliarder kroner på våpensystemer, militært utstyr og væpnede styrker.

Dette var 2,6 prosent mer enn året før og det meste noensinne siden SIPRI begynte å overvåke for 30 år siden. Økningen siden 1998 har vært på hele 76 prosent, justert for inflasjon.

I snitt ble det brukt nærmere 43 milliarder kroner daglig i 2018, viser SIPRI-rapporten.

USA på topp

USA topper lista og brukte drøyt 5.600 milliarder kroner, eller over 15 milliarder kroner daglig i fjor. Dette var en økning på 4,6 prosent eller drøyt 240 milliarder kroner fra året før og nesten like mye som de åtte neste landene på lista brukte til sammen.

Kina kommer på andreplass og brukte nærmere 2.200 milliarder kroner på sitt forsvar, en økning på 5 prosent fra året før og nesten ti ganger mer enn det landet brukte i 1994.

Under president Donald Trump har USA brukt mer penger på forsvar. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Under president Donald Trump har USA brukt mer penger på forsvar. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

– Økningen i det kinesiske forsvarsbudsjettet følger landets økonomiske vekst. Kina har helt siden 2013 satt av 1,9 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt til forsvaret, påpeker SIPRI-forskeren Nan Tian.

– USA og Kina sto i 2018 for halvparten av verdens pengebruk på forsvaret, konstaterer han.

Aktuelt: Trump vil trekke USA ut av avtale om våpenhandel

Saudi-Arabias krigføring

Saudi-Arabia følger på tredjeplass med et forsvarsbudsjett på nærmere 590 milliarder kroner i fjor, delvis som et resultat av landets krigføring i Jemen.

Saudi-Arabia har i spissen for en regional koalisjon gjennomført nærmere 20.000 flyangrep i Jemen de siste fire årene, og flyene, bombene og rakettene kjøper de fra USA.

Fjorårets pengebruk, som utgjorde 8,8 prosent av det oljerike kongedømmets bruttonasjonalprodukt, var imidlertid 6 prosent lavere enn året før, og den samlede pengebruken på forsvaret i Midtøsten falt med 1,9 prosent i 2018.

Aktuelt: Søreide forferdet over henrettelser i Saudi-Arabia

Asiatiske rivaler

Landene i Asia og Stillehavsregionen har rustet opp i 30 år og står nå for 28 prosent av pengebruken på forsvaret i verden. I 1988 sto de samme landene for 9 prosent.

Foruten Kina er det India som leder an i rustningskappløpet. I fjor brukte landet i underkant av 580 milliarder kroner på forsvaret, en økning på 3,1 prosent fra året før.

Erkerivalen Pakistans forsvarsbudsjett økte med hele 11 prosent til i underkant av 100 milliarder kroner.

Sør-Korea brukte drøyt 370 milliarder kroner på forsvaret, en økning på 5,1 prosent fra året før.

– Spenningen mellom landene i Asia, samt mellom Kina og USA, er hovedårsaken til den økte pengebruken på forsvaret i regionen, sier seniorforsker Siemon Wezeman i SIPRI.

Aktuelt: Russland og Kina med felles marineøvelse

Russlands budsjett krympet

Russlands forsvarsbudsjett var i fjor på drøyt 530 milliarder kroner og krympet med 3,5 prosent fra 2017.

De samlede forsvarsbudsjettene til NATOs 29 medlemsland, inkludert USA, var til sammenligning på drøyt 8.350 milliarder kroner, nærmere 16 ganger mer.

NATO-landet Tyrkia økte sitt forsvarsbudsjett med hele 24 prosent, den største prosentvise økningen av alle, til 165 milliarder kroner.

De 29 NATO-landene bruker nå nærmere 16 ganger mer på våpensystemer, militært utstyr og væpnede styrker enn det Russland gjør, viser en fersk rapport. Dette bildet er fra en NATO-øvelse i Polen i mars. Foto: Czarek Sokolowski / AP
De 29 NATO-landene bruker nå nærmere 16 ganger mer på våpensystemer, militært utstyr og væpnede styrker enn det Russland gjør, viser en fersk rapport. Dette bildet er fra en NATO-øvelse i Polen i mars. Foto: Czarek Sokolowski / AP

Bulgaria, Latvia, Litauen og Romania økte også sine budsjetter med rundt 20 prosent, mens Polen økte med 8,9 prosent til drøyt 100 milliarder kroner. Ukraina brukte 21 prosent mer enn året før.

Landene i Latin-Amerika brukte til sammen 3,1 prosent mer på forsvaret i 2018, noe først og fremst Brasil bidro til med en økning på 5,1 prosent.

Landene i Afrika brukte for fjerde år på rad mindre, og nedgangen i fjor var på 8,4 prosent. Sudan halverte sitt forsvarsbudsjett, Angola kuttet med 18 prosent og Algerie med 6,1 prosent.

Aktuelt: – Fortsatt vestlig ønsketenkning om Kina

Personvernpolicy