30 år siden studentopprøret i Kina:

– Fortsatt vestlig ønsketenkning om Kina

Se video: Dette skjedde på Den himmelske freds plass i 1989.

– Jeg tror verdenssamfunnet har glemt hendelsene på Den himmelske freds plass for 30 år siden, sier Kina-direktør Sophie Richardson i Human Rights Watch.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Natt til 4. juni 1989 slo den kinesiske hæren til mot demonstrantene som hadde samlet seg på Den himmelske freds plass (Tiananmen) i hovedstaden Beijing.

– Protestene og etterspillet ble avgjørende for kommunistpartiets syn på aktivisme og organisert motstand. De betraktet protestene som et spørsmål om liv eller død, sier Richardson.

Tapstallene har vært sterkt omstridt, fra noen hundre til over tusen. Informasjon om hendelsene er fremdeles sensurert i Kina.

– I 1989 kunne du ikke danne en uavhengig fagforening i Kina, i 2019 kan du fortsatt ikke det. I 1989 kunne du ikke starte en uavhengig avis, i 2019 er det fortsatt tilfelle, sier Kina-direktør i menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch, Sophie Richardson, til ABC Nyheter.

Hun mener situasjonen for sivilsamfunnet, politisk aktivisme og fredelige protestgrupper i Kina på mange områder har blitt verre siden 1989.

– Det har vært en ønsketenkning blant vestlige politikere og diplomater om at Kina ville bli mer demokratisk og tolerant etter hvert som landet ble rikere og mektigere, sier Richardson.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Røde flagg under demonstrasjonene for demokrati. Den himmelske freds plass 4. mai 1989. NTB Scanpix/AP.
Røde flagg under demonstrasjonene for demokrati. Den himmelske freds plass 4. mai 1989. NTB Scanpix/AP.

– En million internert

Demonstrantene oppførte en versjon av Frihetsgudinnen på Den himmelske freds plass, 30. mai 1989. NTB Scanpix/AP.
Demonstrantene oppførte en versjon av Frihetsgudinnen på Den himmelske freds plass, 30. mai 1989. NTB Scanpix/AP.

Human Rights Watch la i september i fjor frem en større rapport om situasjonen for den muslimske uigur-befolkning i Xinjiang, basert på intervjuer med tidligere innbyggere av provinsen.

Siden 2001 har kinesiske myndigheter aksjonert mot det de kaller uiguriske separatister, og satt dette i sammenheng med den internasjonale kampen mot terror.

– Troverdige anslag går ut på at en million uigurer i dag er internert i kinesiske «omskoleringsleire» i Xinjiang. Det er den groveste menneskerettighetskrisen i Kina siden hendelsene på Tiananmen. Om noe annet land hadde gjort dette ville det for lengst ha vært tema i FNs sikkerhetsråd, sier Richardson.

Hun nevner tortur, mishandling, politisk indoktrinering, krav om å ta avstand fra islam og skifte språk til mandarin som eksempler på overgrepene uigurer i regionen blir utsatt for.

– Det har vært et sjokkerende svik.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Satellittfoto fra Xinjiang-regionen i Kina skal vise en av interneringsleiren i regionen, der til samme 1 millioner uigurer holdes fanget i «skoleringsleire». NTB Scanpix/AP. Arkivfoto fra 17. september 2018.
Satellittfoto fra Xinjiang-regionen i Kina skal vise en av interneringsleiren i regionen, der til samme 1 millioner uigurer holdes fanget i «skoleringsleire». NTB Scanpix/AP. Arkivfoto fra 17. september 2018.

– Trodde nordmenn tålte kulda

Sjåføren av et pansret kjøretøy som rammet studentenes rekker og såret mange ligger død på bakken etter å ha blitt skamslått av studenter, som også tente på kjøretøyet hans da hæren angrep Tiananmen-plassen i Beijing. Natt til 4. juni 1989. NTB Scanpix/AP.
Sjåføren av et pansret kjøretøy som rammet studentenes rekker og såret mange ligger død på bakken etter å ha blitt skamslått av studenter, som også tente på kjøretøyet hans da hæren angrep Tiananmen-plassen i Beijing. Natt til 4. juni 1989. NTB Scanpix/AP.

I 2010 ble Liu Xiaobo tildelt Nobels fredspris av Den norske Nobelkomite. Han var en av Kinas mest kjente dissidenter, og var selv aktiv ved protestene i 1989. Året før pristildelingen ble han dømt til 11 års fengsel for sin demokrati-aktivisme.

Kina reagerte kraftig mot norske myndigheter, noe som gikk ut over diplomatiske og økonomiske forbindelser til Norge.

– Hvis jeg hadde fått en dollar for hver norske diplomat jeg har hørt klage over at forholdet mellom Norge og Kina var «på frysepunktet» i denne perioden ville jeg vært rik. Jeg trodde nordmenn tålte kulda, sier Richardson oppgitt.

I 2016 var det igjen politisk kontakt mellom Norge og Kina. I en felles politisk erklæring lovet Norge å «respektere Kinas kjerneinteresser»:

«Den norske regjeringen (...) knytter stor viktighet til Kinas kjerneinteresser og sentrale anliggender, og vil ikke støtte handlinger som undergraver disse, og vil gjøre sitt beste for å unngå fremtidig skade på de bilaterale forbindelsene [landene imellom].»

– Uttalelsen tok i bruk språket til kinesiske myndigheter. Norge har tidligere hatt en lang og stolt historie med å forsvare menneskerettigheter jorda rundt, sier Richardson.

Situasjonen for Xiaobo var ikke tema under statsminister Erna Solbergs besøk i Kina i april 2017, der hun blant annet møtte president Xi Jinping. Torsdag 13. juli det året døde demokrati-aktivisten av organsvikt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Daværende leder av Den norske nobelkomiteen, Thorbjørn Jagland (t.v.), setter fredsprisen ned på den tommestolen der Liu Xiaobo skulle sittet. 10. desember 2010. NTB Scanpix/Reuters.
Daværende leder av Den norske nobelkomiteen, Thorbjørn Jagland (t.v.), setter fredsprisen ned på den tommestolen der Liu Xiaobo skulle sittet. 10. desember 2010. NTB Scanpix/Reuters.

Nettsensur

Xi Jinping har vært Kinas president siden mars 2013.

– Under hans styre har det vært en reversering av noen av rettighetene som faktisk ble opparbeidet i Kina siden 1989. Han har helt klart søkt å knuse det uavhengige sivilsamfunnet, i den grad det eksisterte, sier Richardson.

Xi Jinpings regjering har gradvis skjerpet kontrollen med nettaktiviteten til landets 800 millioner internettbrukere. Kina har et eget direktorat med ansvar for nettsensur.

– Xis regjering har gått aggressivt til verks for nettsensur, og bruker avansert teknologi til overvåking og sosial kontroll, sier Richardson.

Kina-direktør i Human Rights Watch, Sophie Richardson.
Kina-direktør i Human Rights Watch, Sophie Richardson.

Nettfiltre blokkerer tilgangen til globale sosiale medier som Twitter, Facebook og YouTube. Argumentet er at tjenestene utgjør «en trussel for nasjonal sikkerhet».

Slik sensur gjør det fremdeles vanskelig for kinesere å få tilgang til informasjon om hendelsene på Den himmelske freds plass i 1989.

– Men uavhengige aktivister, feminister, skribenter og advokater arbeider fremdeles for reformer og ansvarliggjøring i Kina. Dette er et sterkt vitnesbyrd om den menneskelige viljen til frihet, og ånden fra Tiananmen i 1989, sier Richardson.

Les også: Kinesisk database inneholdt liste med 1,8 millioner «verpeklare» kvinner

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Titusener tok del i en markering i Hong Kong for å markere natten da demonstrasjonene på Den himmelske freds plass. Arkivfoto fra 4. juni 2015. NTB Scanpix/AP.
Titusener tok del i en markering i Hong Kong for å markere natten da demonstrasjonene på Den himmelske freds plass. Arkivfoto fra 4. juni 2015. NTB Scanpix/AP.

Verdens nest største økonomi

Kina har utvilsomt større muskler i dag enn for 30 år siden, og er mer selvhevdende internasjonalt. Landet regnes som verdens nest største økonomi etter USA (siden EU ikke er et land). Kinas vel 1,4 milliarder innbyggere utgjør 20 prosent av verdens befolkning.

– Det er helt naturlig at et slikt land øker sin globale tilstedeværelse. Dette har betydning for geopolitikk og USAs dominans. Kina er en annen type stormakt enn vi har sett tidligere, og det skaper bekymring hos mange, sier seniorforsker ved NUPI og Universitetet i Bergen, Hans Jørgen Gåsemyr, til ABC Nyheter. Han har Kina som spesialområde.

Seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr, NUPI.
Seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr, NUPI.

Gåsemyr mener Kina på mange områder har hatt en positiv utvikling de siste 30 årene:

– Utdanningsnivå, levekår og sosial mobilitet har blitt veldig mye bedre. Men når det gjelder sivile og politiske rettigheter som stemmerett, organisasjons- og ytringsfrihet er bildet annerledes. På noen områder har Kina de siste årene også blitt mindre liberalt. Dette nyanserte perspektivet mistes ofte, mener Gåsemyr.

De siste årene har Kina markert sine omstridte territorialkrav i Sør-Kinahavet militært. I Djibouti på Afrikas horn åpnet Kina i 2017 sin første oversjøiske base til bruk også for Kinas militære. I de enormt ambisiøse Belte- og vei-prosjektene finansierer Kina infrastruktur for handel i Sentral-Asia, Afrika og Øst-Europa. Les også: «Silkeveien»: Kinas karavane til stormakt

Gåsemyr mener den kinesiske utviklingspolitikken har fulgt en forholdsvis konsekvent linje, formet av de 5 prinsippene om «fredelig sameksistens og gjensidig respekt», som har stått sentralt i landets utenrikspolitikk siden 50-tallet.

– Et av de sentrale prinsippene dreier seg om ikke-innblanding i andre lands interne anliggender, i motsetning til den mer normative tilnærmingen land som for eksempel Norge har, sier Gåsemyr.

– Inntil videre prøver Kina å etterleve sine utenrikspolitiske prinsipper, men det er vanskelig å være et stort, mektig land som skal fremme egne interesser uten å fremstå truende eller tråkke andre på tærne, sier seniorforskeren.

Les også: – Kan senke amerikanske skip i Sør-Kinahavet

Les også: Reisetips: Glem sosiale medier når du er i Kina

Øvrige kilder: NTB, SNL.

Det kinesiske hangarskipet Liaoning (i midten) under en øvelse i den vestlige delen av Stillehavet 18. april 2018. NTB Scanpix/Reuters.
Det kinesiske hangarskipet Liaoning (i midten) under en øvelse i den vestlige delen av Stillehavet 18. april 2018. NTB Scanpix/Reuters.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden