Krigsrobotene inntar NATO

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg advarer mot nye våpen som er utenfor menneskelig kontroll. Foto: Francisco Seco / AP / NTB scanpix
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg advarer mot nye våpen som er utenfor menneskelig kontroll. Foto: Francisco Seco / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Autonome våpen kan bli en teknologisk revolusjon på linje med atombomben, advarer kjennere. Nå øker frykten for at NATO skal bli fraløpt av kineserne.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De kan utkonkurrere oss, sier Douglas Lute til NTB.

Han var USAs ambassadør til NATO under president Barack Obama. Nå mener Lute at de allierte risikerer å bli overmannet av både Kina og Russland i utviklingen av ny teknologi.

Sammen med Nicholas Burns, som var ambassadør under president George W. Bush, har Lute nylig skrevet en rapport om alliansens viktigste utfordringer i årene som kommer. Der løftes ny teknologi fram som en av de største farene.

Teknologisk revolusjon

Kunstig intelligens. Automatiserte våpen. Robotsvermer. Droner. Kvantedatamaskiner. Bioteknologi. Listen over potensielle trusler er lang.

I verste fall, advares det i rapporten, kan verden stå overfor et teknologisk gjennombrudd på linje med oppfinnelsen av atombomben eller presisjonsvåpen.

Burns og Lute er ikke i tvil om at NATO må investere mer for å henge med.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er sannsynlig at vi er på vei inn i en periode med en så revolusjonær utvikling av militærteknologi at dagens våpensystemer blir utdatert i løpet av bare ti til tjue år, sier Burns.

Utfordrer demokratiske prosesser

Lute mener teknologiutviklingen utfordrer de allierte på flere måter.

Det ene problemet er at land som Kina og Russland kan ta beslutninger om pengebruk på en langt mer effektiv måte enn de 29 demokratiene i NATO. Lute beskriver de alliertes planleggingsprosess som langsom, forsiktig og ettertenksom.

En annen utfordring er at mindre medlemsland kan bli hengende etter i utviklingen, mens stormaktene – med USA i spissen – løper foran. Det kan gjøre det mer komplisert å samarbeide på tvers av landegrensene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du kan få en kløft innad i NATO mellom dem som har, og dem som ikke har, sier Lute.

Les også: NATO bekymret over Forsvarets kapasitet

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etiske dilemmaer

Ved NATOs hovedkvarter i Brussel venter diplomater at teknologiutviklingen blir en av alliansens største hodepiner i årene som kommer.

– Dette er noe som får stadig større oppmerksomhet, bekrefter en diplomatkilde.

Spørsmålet er både hvordan en framtidig krig vil se ut, og hvordan NATO skal forsvare seg.

Men utviklingen stiller også de allierte overfor etiske og juridiske dilemmaer – spesielt når det gjelder utvikling av autonome våpen og såkalte krigsroboter.

Etter det NTB kjenner til, har de allierte fortsatt ikke gjort noen formelle vedtak om hva som kan tillates.

Les også: Lavrov kritisk til økt NATO-aktivitet i Norge

Krav om menneskelig kontroll

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg tegner likevel opp én tydelig grense: De nye våpnene må holdes under menneskelig kontroll.

– NATO har alltid hatt et teknologisk forsprang. Det er det viktig at vi fortsetter å ha. Samtidig er vi veldig bevisst de etiske sidene, sier Stoltenberg til NTB.

– Vi kan ikke komme i en situasjon der vi ikke har menneskelig kontroll over våpensystemene. Det er en verden ingen av oss ønsker å leve i, sier han.