Stoltenberg: – Russiske atomvåpen bekymrer

– Dette er en stor bekymring for oss alle, sier Stoltenberg.

Hvordan Nato skal svare på russiske atomvåpen kommer til å være hovedprioritet på toppmøtet i Brussel.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nato skal diskutere en mengde presserende sikkerhetsutfordringer under toppmøtet som begynte onsdag. Disse er;

  • Russlands kryssermissiler
  • Byrdefordeling mellom medlemslandene
  • Natos operasjoner i Afghanistan, Irak og Kosovo

Nato-landene mener Russland fortsetter å bryte INF-avtalen som forbyr mellomdistansemissiler bevæpnet med atomstridshoder. Dette dreier seg om SSC-8-missiler, med kallenavn «Novator», som kan utstyres med atomstridshoder.

– Disse er vanskelig å oppdage, de er mobile, og de kan nå alle europeiske byer. Dette er en stor bekymring for oss alle, sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg i forkant av møtet.

– Det er viktig at vi opprettholder en dialog med Russland, med tanke på den økte spenningen og brudd på INF-avtalen.

Han sier at Russland har seks måneder til å oppfylle kriteriene i INF-avtalen. Nato vurderer en rekke mottiltak hvis det ikke skjer, men Stoltenberg var klar på at det er en intern debatt som Nato ikke kommer til å ta offentlig. Han avviser likevel at dette betyr landbaserte atomvåpen i Europa.

– Responsen kommer til å være defensiv av natur, sier Stoltenberg.

Mener USA er bekymret for Kina

Det er 167 dager igjen av fristen USA har gitt Russland, før USA trekker seg ut av INF-avtalen. Fredsprisvinneren og mannen som av mange blir kreditert for å ha avsluttet den forrige kalde krigen (og Sovjetunionen), Mikhail Gorbatsjov, sier til avisen Vedomosti at alt står på spill hvis Donald Trump trekker USA ut.

Den gamle ringreven, Mikhail Gorbatsjov. Foto: Veni Markovski / Flickr / CC BY-SA 2.0
Den gamle ringreven, Mikhail Gorbatsjov. Foto: Veni Markovski / Flickr / CC BY-SA 2.0

– Alt vi har fått til siden slutten på den kalde krigen er i alvorlig fare, sier han.

Han anklager USA for at deres egentlige motiv er å løsrive seg fra alle restriksjoner og oppnå total militær dominans.

– Men hegemoniet til én part er umulig i dagens verden, sier Gorbatsjov.

Gorbatsjov tror at USA ikke ser på Russland som det eneste problemet, men også på Kina, Iran og Nord-Korea, som ikke er med i INF-avtalen. Imidlertid holder ikke dette vann, mener han.

– USA og Russland har fortsatt 90 prosent av verdens atomvåpen. Dessuten, hvis nedrustningen av atomvåpen hadde fortatt, ville andre land som Storbritannia, Frankrike og ha Kina måttet bli med, sier Gorbatsjov til Vedomosti.

Russland anklager USA

De russiske SSC-8-missilene har i utgangspunktet en operasjonell rekkevidde på maksimum 480 kilometer, og går dermed «klar» av INF-avtalen. INF-avtalen er noe kompleks og gir rom for fortolkninger, men grovt sett forbyr den bakkebaserte kryssermissiler med rekkevidde på mellom 500 og 1000 kilometer og ballistiske missiler på opptil 5500 kilometer - inkludert støttestrukturer.

Komponentene til kryssermissilet SSC-8 (9M729) og den mobile utskytningsrampen, som det er strid om. Utstilt i Patriot-utstillingen i Moskva, 23. januar. Foto: Maxim Shemetov / Reuters / NTB scanpix
Komponentene til kryssermissilet SSC-8 (9M729) og den mobile utskytningsrampen, som det er strid om. Utstilt i Patriot-utstillingen i Moskva, 23. januar. Foto: Maxim Shemetov / Reuters / NTB scanpix

Imidlertid sier amerikansk etterretning at SSC-8-missilene er testet på lengre avstander enn 500 km. Det vil gi en hvilken som helst europeisk by rundt tre minutters varsel før den blir utslettet. Dette avvises av Russland, som sender anklager tilbake mot USA.

– USA har ikke kommet med bevis som underbygger deres standpunkter. Samtidig har ikke USA tatt nødvendige steg for å avslutte sine egne brudd på INF-avtalen, uttaler generalmajor Igor Konasjenkov i en pressemelding.

– Russland oppfordrer USA til å ødelegge Mk-41 universelle utskytningsramper designet til å støte Tomahawk-kryssermissiler og andre målsøkende missiler, sier Konasjenkov.

Stoltenberg: – Verden er blitt farligere

Russland vil at Nato fjerner utskytningsramper

Russland ment siden slutten av 90-tallet at INF-avtalen gavner hovedsakelig Nato, siden USA har teknologi som gjør at de ikke trenger klassiske mellomdistansemissiler. De sikter da til for eksempel ubemannede droner, som Russland mener i realiteten er kryssermissiler hvis de utstyres med atomvåpen, med en rekkevidde på over 1.200 kilometer. Men USA, støttet av Nato, peker til INF-avtalens ordlyd, mener at INF-avtalen dekker kun enveis-systemer og ikke gjenbrukbare systemer.

En Tomahawk som skytes ut av en Mk-41 utskytningsrampe om bord på krysseren USS Farragut. Russland mener disse er installert på land og kan skyte ut Tomahawks. Foto: US Navy
En Tomahawk som skytes ut av en Mk-41 utskytningsrampe om bord på krysseren USS Farragut. Russland mener disse er installert på land og kan skyte ut Tomahawks. Foto: US Navy

Russland protesterer også mot Tomahawk-kryssermissiler med en rekkevidde på opptil 2.500 kilometer. Siden de er baserte på amerikanske krigsskip, og ikke på fast grunn, er de i utgangspunktet ikke dekket av INF-avtalen. Likevel kan de skytes ut av bakkebaserte Mk-41 utskytningsramper, som er installert blant annet i Romania, påpeker Russland.

Dette er Nato og USA helt uenige i. USA installerte Mk-41 for å støtte Aegis-systemet som er ment å skyte ned fiendtlige atomvåpen og sier at den rumenske installasjonen kan kun støtte disse. Russland mener uansett at Aegis-systemet forskyver den såkalte terrorbalansen og går imot formålet med INF-avtalen.

Derfor er situasjonen helt fastlåst.

Aktuelt: Bli med inn i den tidligere hemmelige Sovjet-bunkeren

Personvernpolicy