Jussprofessor: Syria-angrep vil være brudd på folkeretten

Donald Trump varslet nylig at raketter «vil komme» til Syria. Men noen avgjørelse er ennå ikke tatt, hevdet forsvarsminister Jim Mattis torsdag.
Donald Trump varslet nylig at raketter «vil komme» til Syria. Men noen avgjørelse er ennå ikke tatt, hevdet forsvarsminister Jim Mattis torsdag. Foto: Pablo Martinez Monsivais / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det varslede vestlige militærangrepet på Syria vil uten tvil være et brudd på folkeretten, fastslår jussprofessor Geir Ulfstein.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Både USA og Frankrike har truet med rakettangrep mot syriske militære anlegg som svar på det antatte kjemiske angrepet i byen Douma.

Også Storbritannia kan bli med på et slikt angrep, ifølge britiske medier. Russland, som er alliert med Syrias regjering, har truet med å skyte rakettene ned og advart om at krig kan bryte ut mellom Russland og USA.

Ulfstein understreker at bruk av kjemiske våpen er i strid med folkeretten.

– Men et folkerettsbrudd gir ikke andre stater automatisk rett til å bruke militærmakt, sier han til NTB.

Les også: Moxnes til Solberg: – Angrep på Syria er ille og farlig

Tre muligheter

I folkeretten finnes tre mulige grunnlag for militære angrep på andre land. Det første er selvforsvar – noe som ikke er aktuelt i dette tilfellet siden ingen andre land ble rammet av det antatte kjemiske angrepet i Syria.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et annet mulig grunnlag er et vedtak i FNs sikkerhetsråd. Men det har det ikke vært mulig å få til, siden Russland har fast plass i rådet og vetorett.

Den siste muligheten er at land kan samtykke i militæroperasjoner på eget territorium iverksatt av andre stater. At Syrias president Bashar al-Assad skulle samtykke i rakettangrep på sine egne militære anlegg, er lite sannsynlig.

Dermed vil et angrep på Syria som straff for det folkerettsstridige kjemiske angrepet innebære et nytt brudd på folkeretten.

– Det er ingen tvil om det, sier Ulfstein, som er professor ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Russland hevder kjemisk angrep i Syria ble iscenesatt med hjelp fra utenlandsk etterretning

– Riktig å sende signal

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har gjort det klart at norsk deltakelse i et mulig angrep på Syria ikke er en aktuell problemstilling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Heller ikke Tysklands statsminister Angela Merkel vil være med på et slikt angrep. Samtidig har Merkel understreket at det er riktig å sende et signal om at kjemiske våpen ikke må brukes.

Ulfstein er åpen for at det finnes etiske argumenter for å bruke militærmakt også når det skjer i strid med folkeretten. Men han advarer mot konsekvensene av slike militæraksjoner.

Les også: Fortsatt ingen avgjørelse fra Trump om Syria-respons

Han minner om at vestlige land ofte kritiserer Russland for å ha brutt folkeretten da landet annekterte den ukrainske Krim-halvøya.

– Hvis vestlige land selv bryter folkeretten, får de mindre troverdighet når de kritiserer Russland, sier han.

Mens USA og Frankrike mener regimet i Syria brukte kjemiske våpen i Douma, blir dette avvist av regimet selv. Regjeringen i Russland hevder russiske eksperter ikke har funnet noen spor etter et kjemisk angrep i Douma.