Meny

Toppmøtet med Nord-Korea:

– Ingen ting tyder på at Trump er skarp nok til dette spillet

Se video: Donald Trump skal møte Kim Jong-un i mai. Ekspert mener Nord-Koreas leder har fått sin vilje.
Med et toppmøte med den amerikanske presidenten vil Nord-Korea allerede ha oppnådd sitt høyeste utenrikspolitiske mål, mener flere eksperter.

«Landet jeg så», en nordkoreansk propagandafilm fra 1988, slutter med at en amerikansk president viser respekt for Nord-Koreas atom- og energiprogram (den gang på planleggingsstadiet) ved å sende en utsending til hovedstaden Pyongyang. Nord-Korea lagde fire oppfølgere til filmen, skriver New York Magazine.

Sent torsdag kveld gikk den nordkoreanske drømmen i oppfyllelse, da USAs president Donald Trump sa seg villig til å møte Nord-Koreas leder Kim Jong-un ansikt til ansikt. Trump gir Kim en historisk seier bare ved å stille til samtaler. Ingen sittende amerikansk president har tidligere møtt en leder av det isolerte diktaturet.

Dr. Jeffrey Lewis er direktør for Ikke-spredningsprogrammet for Øst-Asia ved James Martin-senteret for ikke-spredningsstudier (CNS). Han skriver på Twitter:

«Nord-Korea har ønsket et toppmøte med en amerikansk president i mer enn 20 år. Det har bokstavelig talt vært øverst på den utenrikspolitiske agendaen til Pyongyang siden Kim Jong-il inviterte Bill Clinton. Jeg lurer på om Trumps «rådgivere» har forklart dette til ham, eller om presidentens barnevakter har latt ham tro at tilbudet er unikt.»

Les også: Duket for historisk møte mellom Trump og Kim

Kjøletårnet på den nordkoreanske Yongbyon-reaktoren sprenges i 2008, en symbolsk markering av landets vilje til å stanse plutoniumsproduksjonen for sitt atomvåpenprogram. Året etter gjennomførte imidlertid Nord-Korea en atomprøvesprengning. Scanpix/AP.

Men atomvåpen og -missilprogrammet har samtidig vært Nord-Koreas viktigste forsvarspolitiske mål, for å sikre regimets overlevelse. Å sikre et slikt arsenal har vært prioritert langt foran, og dels vært betraktet som fundament for økonomisk utvikling og internasjonale relasjoner.

– Det nordkoreanske styret vet at de styrer Øst-Asias fattigste land. Det kan de ikke endre på ved å selge illegale våpen til Syria og andre krigsområder. De var tvunget til å skaffe en relasjon til USA, sier direktør for Nordisk institutt for Asia-studier ved Universitetet i København, Geir Helgesen, til NTB.

Et nordkoreansk tilbud om å møte en amerikansk president, eller løfter om nedrustning i bytte mot «sikkerhetsgarantier», er ikke noe nytt. Med sikkerhetsgarantier mener Kim-regimet vanligvis tilbaketrekking av amerikanske styrker, og brudd med alliansene USA har med Sør-Korea og Japan.

OPPDATERING: Sverige kan bli møteplass for Trump og Kim

Tidligere samtaler har strandet nettopp særlig på dette nordkoreanske kravet. USA har 28.000 soldater i Sør, som av nordkoreanerne betraktes som en «potensiell invasjonsstyrke».

Les også: Nord-Korea: Bedre lykke denne gang?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Parade i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang ved 70-årsjubileet til hæren. Scanpix/AFP

«Farlig naivt»

Nord-Korea-ekspert Robert E. Kelly ved Pusan-universitetet i Sør-Korea, mener Trump er farlig naiv om han tror han kan kaste seg inn i en konflikt som har vært fastlåst i 65 år, og egenhending løse den i løpet av noen måneder:

Sørkoreanske Blackhawk UH-60 kommer inn for landing under en fellesøvelse med USA i 2010. Scanpix/AP.

«Selvsagt håper jeg at jeg tar feil, men ingen ting ved Trumps ledelse av valgkampen eller Det hvite hus tyder på at han er fokusert eller kunnskapsrik nok for et spill med så høy innsats. Det er ikke ideologi som taler her, jeg er en registrert republikaner, og har arbeidet for en republikansk kongressrepresentant. Observasjoner kommer etter å ha betraktet Trumps kaotiske inkompetanse i tre år», skriver han på Twitter.

Erklæringen om det forestående toppmøtet kom nærmest umiddelbart etter at Sør-Koreas rådgiver for nasjonal sikkerhet, Chung Eui-yong, overleverte invitasjonen fra Kim til president Trump, i en orientering om den sørkoreanske delegasjonens besøk i Nord-Korea denne uken.

I 2017 utvekslet USA og Nord-Koreas ledere en rekke fornærmelser og trusler. Trump uttalte fra FNs talerstol at han ville «ødelegge Nord-Korea fullstendig» om USA ble truet.

Samme år gjennomførte nordkoreanerne 20 rakettester, flere av dem vellykkede. Landet prøvesprengte også det som trolig var en hydrogenbombe. Det internasjonale samfunnet økte presset og sanksjonstrykket i respons.

Testoppskytning av det nordkoreanske Hwasong-12-missilet i august 2017. Scanpix/AP.

Med vellykkede atom- og rakettester bak seg føler nå nordkoreanske myndigheter at landet er i posisjon til å forhandle med USA på noe nær like fot.

Les også: USA: – Nord-Korea drepte Kims halvbror med gift

«Maksimalt press»

Nord-Koreas falleferdige planøkonomi står samtidig overfor de hardeste sanksjonene noen sinne. For enkelte kommer nyheten om tøværet som en bekreftelse på at den harde amerikanske linjen i fjor, koblet med en smule uforutsigbarhet fra president Trumps side, har lykkes.

– Dette er første gang Nord-Korea har blitt utsatt for «maksimalt sanksjonspress». Data tyder på at det allerede forstyrrer økonomien og påvirker eliten som er Kims viktigste støttespillere, sier Robert A. Manning ved Atlantic Council’s Scowcroft Center for Strategy and Security til Korea Herald.

– Kims tjuefem rakett-tester og tre atomprøvesprengninger har gitt lederen større tro på at han kan avskrekke USA. Men Trumps uforutsigbare holdning har skapt frykt for at USA faktisk kan komme til å angripe, mener Manning.

Kina har også inntatt en ny holdning, og langt på vei sluttet seg til sanksjonspolitikken. Landets myndigheter har advart om at det ikke kan beskytte Nord-Korea lenger hvis landet fortsetter å gjennomføre provokasjoner med sine våpentester.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sørkoreanske soldater mellom grensegjerder på en del av den «demilitariserte sonen» mellom de to landene, 11. februar 2018. Scanpix/AFP.

Har Trump en plan?

Kan amerikanerne manøvrere smidig nok til at ikke nordkoreanerne nok en gang forlater samtalene og fortsetter sine våpentester og trusler?

USA har ingen diplomatiske bånd med Nord-Korea, og landene har vært fiender siden Korea-krigen. Hverken stillingene som ambassadør til Sør-Korea eller viseutenriksminister for Øst-Asia-spørsmål er besatt i skrivende stund.

Etter Trumps overraskende beslutning må planleggingen av toppmøtet sveives i gang uten disse nøkkelrollene fylt. Washington Posts byråsjef i Tokyo skriver:

Ved en pressekonferanse i Djibouti på Afrikas Horn uttalte USAs utenriksminister Rex Tillerson at Trump selv tok avgjørelsen om at tiden er inne for å møte Kim Jong-un. Ifølge kilder CNN har snakket med hadde ikke presidenten informert sine ansatte på forhånd.

– Dette var ikke planlagt. Dette var hans eget opplegg, sier en ansatt i administrasjonen til kanalen.

Møtet skal visstnok finne sted i løpet av bare to måneder, noe som gir lite tid til de detaljerte forberedelsene man vanligvis gjør før så viktige møter. Tillerson har understreket at det er snakk om «samtaler», ikke«forhandlinger».

Les også: Trump tror Nord-Korea er oppriktige

Mange brutte løfter

Den tidligere amerikanske presidenten Jimmy Carter reiste til Nord-Korea og traff Kim Jong-uns far, Kim Jong-il, i 1994. Besøket bidro den gang til å forebygge en storkonflikt om landets våpenprogram. Carter besøkte også landet i 2010 og 2011, for å bringe hjem amerikanske fanger og diskutere matmangelen i landet, respektivt. Tidligere president Bill Clinton dro til Nord-Korea i 2009, og bidro til å få løslatt to amerikanske journalister.

USAs tidligere president Bill Clinton besøkte Nord-Korea og daværende leder Kim Jong-il i august 2009. Scanpix/AP.

Alle amerikanske presidenter siden Clinton har krevd at Nord-Korea oppgir sine atomvåpen, og alle har forlatt presidentgjerningen mens det nordkoreanske våpenprogrammet vokste videre.

Tidligere amerikanske regjeringer har brukt årevis på møysommelig diplomati med Kim-dynastiet, støttet av en blanding av sanksjoner og bestikkelser. Etter hver eneste avtale tok Nord-Korea bistanden og innrømmelsene, brøt sine løfter og vendte tilbake til våpenutvikling, skriver Economist i en kommentarartikkel.

Da Clinton-regjeringens utenriksminister Madeleine Albright dro til Pyongyang i år 2000, klarte ikke partene å inngå en avtale, selv om hun uttalte at samtalene var «konstruktive.»

Også i 2005 kom Nord-Korea med løfter om å oppgi alle atomvåpen. Året etter gjennomførte landet sin første atomprøvesprengning. I 2008 brøt de såkalte sekspartsamtalene helt sammen etter fem år med kompliserte forhandlinger.

Les også: Solberg og Abe vil legge press på Nord-Korea

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En Kim-imitator og en Trump-imitator hadde sitt eget lille toppmøte under OL i Pyeongchang i Sør-Korea i februar. Scanpix/AP.

Sør-Koreas avgjørende rolle

Sør-Korea har spilt en avgjørende rolle i den diplomatiske våren som nå pågår. Nord-Korea ble invitert til OL i Pyeongchang etter Kims forsonende nyttårstale. Sør-Koreas president Moon Jae-in har vært en pådriver for samtaler. Denne politikken har satt USA i en vrien situasjon, sier Nord-Korea-forsker Helgesen til NTB.

Sør-Koreas sjef for nasjonal sikkerhet, Chung Eui-yong, den sørkoreanske ambassadøren til USA Cho Yoon-je, og etterretningssjefen Suh Hoon, (t.v.), kommer med nyheten om Nord-Korea og Trump utenfor Det hvite hus torsdag 8. mars. Scanpix/Reuters.

– USA kom litt ut på sidelinjen, og var ikke lenger den viktigste spilleren. Det passet ikke Trump, sier forskeren.

Sørkoreanske diplomater krysser nå fingrene for at nabolandet ikke nok en gang vil fremme krav de vet ikke kan innfris.

Før noe toppmøte mellom USA og Nord-Korea kommer i stand, vil sørkoreanerne være travelt opptatt med et annet sentralt møte. Kim Jong-un har sagt seg villig til å møte Sør-Koreas president på grensen mellom landene allerede neste måned. Det er det første toppmøtet mellom nabolandene siden 2007.

Trump har i årevis profilert seg som en mesterlig «dealmaker». I direkte samtaler med Nord-Korea vil disse evnene for alvor settes på prøve.

Kilder: Reuters , Economist , Vox , NPR , Korea Herald , New York Times , New York Magazine, NTB.

Korea-konflikten

  • 1945: Korea, som har vært en japansk koloni siden 1910, blir etter andre verdenskrig delt i en russisk okkupasjonssone i nord og en amerikansk i sør.
  • 1948: Okkupasjonssonene omdannes til to uavhengige stater.
  • 25. juni 1950: Koreakrigen begynner med at nordkoreanske styrker går inn i Sør-Korea for å tvinge fram en gjenforening av landet.
  • 27. juni 1953: Koreakrigen avsluttes med en våpenhvile, som aldri er blitt etterfulgt av en fredsavtale.
  • 1972: Nord- og Sør-Korea undertegner en intensjonserklæring om fredelig gjenforening, men 45 år senere er konflikten fastlåst.
  • Nord-Koreas hær er den femte største i verden med én million soldater.
  • Det fattige landet er nærmest fullstendig isolert internasjonalt. Nordkoreanernes viktigste handelspartner er Kina.
  • Nord-Korea har pådratt seg det internationale samfunnets vrede ved å utvikle atomvåpen og langtrekkende missiler.
  • FNs sikkerhetsråd har gjentatte ganger krevd full stans i disse programmene, noe ledelsen i hovedstaden Pyongyang nekter å etterkomme.
  • En lang rekke internasjonale sanksjoner er innført mot Nord-Korea for å presse landet til å oppgi sine våpenprogrammer.
  • 5. mars 2018 reiser en sørkoreansk regjeringsdelegasjon til Nord-Korea for første gang på ti år. Kim Jong-un arrangerte velkomstmiddag, og det ble flere møter om videre samtaler.
  • 8. mars 2018 inviterer Nord-Koreas leder Kim Jong-un USAs president Donald Trump til samtaler, og Trump takker ja. Invitasjonen ble overrakt av en sørkoreansk delegasjon som var i USA for å orientere om møtene med Nord-Korea.

(NTB)

Nord-Koreas leder Kim Jong-un (i midten) med representanter for landets atomprogram. Scanpix/Reuters.
Populært