Ny øy kan gi forskere viktig Mars-kunnskap

Hunga Tonga Hunga Ha'apai er navnet på den nye øya som oppstod for tre år siden da en undervannsvulkan utenfor Tonga hadde kraftig utbrudd. Nå gir øya, som av åpenbare grunner ofte refereres til med forkortelsen HTHH, forskere viktig kunnskap om hvor det bør letes etter spor etter liv på Mars, skriver BBC.

Forskerne er særlig interessert i å studere hvordan øya formes av erosjon, bølger og storm. Dette kan nemlig øke forståelsen for hvordan vannmiljøet en gang var på den røde planeten - og om det igjen kan ha gitt grobunn for liv.

Studier av erosjonen tyder på at HTHH vil være borte igjen om alt fra seks til 30 år, tror forskerne.

– Vi vil ende opp med en serie timelapse-fotografier av øya mens den går gjennom sin erosjonssyklus. Det vil gi oss et hendelsesforløp vi kan se etter på Mars, forteller dr. Jim Garvin, NASAs sjefsforsker ved Goddard Space Flight Center.

Les også: Supervulkaner er vanligere enn antatt

Som eksempel bruker han at dersom de ser noe tilsvarende på Mars, kan det kanskje gi dem informasjon om hva vannmengden en gang var enkelte steder på Mars, og fortelle dem at vannet har vært tilstede lenge nok til å gi samme type erosjon.

Vann og tid er essensielle ingredienser for liv. Det samme er energi- og næringskilder.

På jorden finnes alle disse forholdene rundt varme kilder og undersjøiske vulkaner på havbunnen, hvor mikrobielt liv eksisterer rundt det varme, mineralrike vannet som gulpes opp.

Les også: Spektakulært bilde av nyfødt øy

I dag mener man at Mars-overflaten er knusktørr. Men den røde planeten har ikke alltid vært slik. Dersom Mars har vulkaner som har dannet noe tilsvarende som HTHH eller den islandske øya Surtsey, som dukket opp av havet i 1963, kan restene av disse være blant de mest aktuelle stedene for å sende en rover på jakt etter biologiske rester, mener forskerne.

Les også: Når jorden gløder