Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Tirsdag forrige uke startet et utbrudd i den 3000 meter høye Agung-vulkanen på Bali. Askeskyen fra Agung strekker seg nå 7600 meter opp i lufta, og flere eksperter mener det ligger an til et større utbrudd. Sist Agung-vulkanen hadde utbrudd var i 1963. Rundt 1600 mennesker mistet den gang livet i utbruddet, som pågikk i ett år.
Et kraftig utbrudd på den indonesiske ferieøya kan likevel ikke sammenlignes med et utbrudd fra en av Jordas såkalte supervulkaner. En supervulkan kan slynge ut minst 1000 kubikkilometer lava, stein og giftige gasser under et enkelt utbrudd. Det tilsvarer massen til en terning på 10x10x10 kilometer. For menneskeheten vil det kunne bety dommedag og en farvel til vår sivilisasjon slik vi kjenner den.
Nå mener forskere at slike superutbrudd kan være vanligere enn tidligere antatt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Ekspert: – Vulkanen på Bali får trolig et større utbrudd
Det siste superutbruddet som ville vært kraftig nok til å utslette vår sivilisasjon skjedde for omkring 26.500 år siden, da Lake Taupo på New Zealand eksploderte. Tidligere har man antatt at superutbrudd i gjennomsnitt vil kunne skje med intervaller på mellom 50.000 til 700.000 år. Men ifølge beregninger publisert i tidsskriftet Earth and Planetary Science Letters onsdag denne uken, kan utbrudd tilsvarende Taupo-utbruddet på New Zealand skje med intervaller på mellom 5000 til 48.000 år. Det gir et gjennomsnitt på rundt sytten tusen år mellom hvert superutbrudd.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Våre funn viser at superutbrudd, altså utbrudd som overstiger 1000 milliarder tonn masse, er mye mer vanlig enn tidligere antatt, uttaler Jonathan Rougier, hovedforfatter bak studien, til nyhetsbyrået AFP.
Artikkelen fortsetter under annonsenJordkloden har minst 20 kjente supervulkaner, og katastrofepotensialet er enormt. Det kanskje mest kjente utbruddet fra en supervulkan skjedde for omtrent 70.000 år siden, da vulkanen Toba på den indonesiske øya Sumatra spydde opp så mye vulkansk aske og svoveldioksid ut i atmosfæren at den globale temperaturen kan ha blitt senket med opp mot 15 grader i flere tiår etter utbruddet. Ifølge forskere var menneskeheten den gang nær ved å dø ut.
Les også: Frykter utbrudd i supervulkan
Supervulkaner har kraft til å drukne byer under et flere kilometer tykt lag, senke temperaturen på jorden med mange grader og sørge for en masseutryddelse av liv. Det er ikke uvanlig å sammenligne et utbrudd fra en supervulkan med effektene av asteroiden som trolig utryddet dinosaurene.
Den mest kjente supervulkanen, under Yellowstone-parken i USA, har hatt utbrudd tre ganger tidligere, sist gang for rundt 640.000 år siden. Ifølge eksperter vil konsekvensen av et nytt utbrudd her kunne bli at to millioner tonn svovel blir skutt om lag 50 km opp i atmosfæren, og i løpet av noen uker omslutter de vulkanske gassene hele jorda.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Slumrende italiensk supervulkan ulmer på ny
Artikkelen fortsetter under annonsenBlant andre mulige supervulkaner finner vi allerede nevnte Lake Taupo på New Zealand, Valles Calders i USA, Ngorogoro-krateret i Tanzania og Krakatoa i Indonesia.
– Våre funn betyr ikke at vi er på overtid for en supervulkan, betrygger Rougier overfor AFP.
– Men det vi kan si er at vulkaner utgjør en større trussel for vår sivilisasjon enn vi tidligere har trodd.
Ifølge forskere er det lite som kan gjøres for å hindre utbrudd fra supervulkaner. Tidligere i år meldte imidlertid NASA at de jobber med metoder for å kunne gjøre supervulkanen Yellowstone ufarlig. En av disse handler om nedkjøling av vulkanens indre. En slik nedkjøling av Yellowstone vil kunne ta både århundrer, og årtusener før den når et nivå der den ikke lenger er farlig.
Det beste forsvaret er derfor å være ute så tidlig som mulig for å evakuere befolkningen, skriver Illustrert Vitenskap.
Utbrudd fra noen supervulkaner kan varsles med en usikkerhet på et par år, men ved å studere faresignaler prøver forskerne å forutsi utbruddene mer presist.
