Mener det kan være en menneskerett å stikke av fra en bilulykke

Å stikke av etter en trafikkulykke uten å ha oppgitt sin identitet, er som vi alle vet straffbart. Det medvirker også i skjerpende grad til å øke straffeutmålingen, spesielt hvis ulykken involverer personskader.

For hvis man hadde blitt på stedet og hjulpet til med å prøve å yte førstehjelp, eller i det minste ringe etter ambulanse så fort som mulig, kunne liv blitt spart. Derfor vil en person som stikker av få en høyere straff, når straffeutmålingen kommer. Strafferammen for uaktsomt bildrap er ordinært tre års fengsel, men ved særdeles skjerpende omstendigheter kan det dreie seg om opptil seks år.

Men mange nordmenn stikker av etter å ha forårsaket en trafikkulykke/påkjørsel med personskader. Noen statistikk blir ikke ført, men i en analyse Vegvesen Region Vest gjorde av 300 dødsulykker i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane i løpet av en sjuårsperiode, viste det seg at rundt 20 av bilførerne stakk av.

Les også: Hege fikk telefonen alle tenåringsforeldre frykter

I sin fulle rett?

Men kanskje er bilførere som stikker av, i sin fulle rett til å gjøre det? Det er i hvert fall konklusjonen som Södertörns Tingsrätt i Sverige har kommet fram til i en straffesak mot en mann som var tiltalt for å stikke av etter en trafikkulykke.

Ulykken var ikke alvorlig, men etter kollisjonen hadde den tiltalte mannen kommet i en heftig krangel med sjåføren av den andre bilen. Den tiltalte mannen nektet da å identifisere seg, og stakk likegodt av fra åstedet.

Under rettssaken sa mannen at han hadde dratt til politistasjonen for å anmelde forholdet, men ble tiltalt for ikke å ha oppgitt sin identitet innen man stikker av fra en trafikkulykke. Men så kommer vi det til det oppsiktsvekkende. Tingsrätten peker nemlig på grunnlovens forbud mot å bruke en lov hvis den strider mot Europakonvensjonen for menneskerettigheter.

Les også: Dette kan bli politiets nye supervåpen

Skal ikke medvirke til egen anklagelse

Ifølge Europakonvensjonen er hovedregelen at staten ikke får tvinge eller beordre en person til å bidra i utredningen om sin egen forbrytelse – altså retten til å ikke behøve å medvirke til egen anklagelse. Tingsrätten skriver:

«Rent allment er det altså ikke straffbart ifølge svensk rett å ødelegge bevis, avvike eller på noe annet vis gjøre det vanskelig for staten å utrede eller sikte gjerningsmenn for de forbrytelser som de har begått».

Les også: Trolig høyeste nakkesleng-erstatning noen gang

Ikke forenlig med Europakonvensjonen

Tingsrätten bemerker så at det finnes et unntak fra dette ifølge svensk lov, nemlig bestemmelsen om å flykte fra en trafikkulykke. Denne bestemmelsen gjelder uansett om noe ulovlig ikke har skjedd, og gjør ingen forskjell på skyld og ikke skyld. Den som ikke har noen skyld eller ikke kan mistenkes for ulovligheter er ifølge loven også pliktig til å være tilstede for å gi opplysninger.

Men for en person som har begått en ulovlighet innebærer dette i praksis å rapportere sin egen ulovlige aktivitet til lovgivende myndigheter, ifølge Tingsrätten. De skriver:

«Bestemmelsen om flukt kan derfor i praksis sies å innebære et krav på å rapportere sin egen ulovlige aktivitet til lovgivende myndigheter. Dette er åpenbart ikke forenlig med den beskyttelse som Europakonvensjonen gir mot selvinkriminering».

Ifølge Tingsrätten finnes det ingen anledning til å innskrenke Europakonvensjonens beskyttelse i akkurat trafikkulykker, og kommer derfor fram til at mannen må frikjennes.

Les også: Dette er verdens raskeste SUV

Kan det samme skje her?

Det er verdt å merke seg at Norge ratifiserte konvensjonen i 1951, og at den er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven av 21.mai 1999, som bestemmer at konvensjonens bestemmelser skal gis forrang dersom de er i strid med annen norsk lovgivning.

Fra 2000 har norsk høyesterett operert etter prinsippet om at Europakonvensjonen for menneskerettigheter skal tolkes på samme måte som norsk rett.

KNAs generalsekretær Børre Skiaker er selv jurist. Han har denne kommentaren til saken:

– Jeg har ikke lest den svenske dommen, men ser dilemmaet som forsøkes belyst. I Norge er det slik at personer innblandet i, eller som er i nærheten av en trafikkulykke, plikter å hjelpe personer og dyr som er kommet til skade, jf. vegtrafikkloven § 12. Det er mye som taler for at vedkommende, i Norge, ville blitt dømt etter vegtrafikkloven § 12, som er en spesialbestemmelse om plikten til å hjelpe i en trafikkulykke.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på Broom.

Les også:

Bli med inn i garasjen til Donald Trump

Seks av ti kjenner ikke til promillegrensen til sjøs

Færre ulykker tross flere motorsykler