– «Babyhender» på hulemalerier kan være øgleføtter

Doktor Emanuelle Honoré ved Cambridge-universitetet la nylig frem en studie av de bitte små håndavtrykkene man har funnet i Wadi Sûra II. Foto: Serge Sibert / COSMOS

De små hendene på hulemaleriene, opprinnelig antatt å tilhøre svært unge barn eller spedbarn, ble tegnet inne i omrisset av voksne menneskehender på steinveggene ved det arkeologiske funnstedet Wadi Sûra II-hulen i Sahara for omkring 8.000 år siden.

Da det eldgamle «tilfluktsstedet» ble oppdaget i ørkenen vest i Egypt i 2002, ble forskerne overrasket over tusenvis av dekorasjoner malt på grotteveggen. Her finnes ville dyr, menneskeskikkelser og merkelige, hodeløse skapninger. Man fant også hundrevis av omriss av menneskehender, mer enn ved noe tilsvarende arkeologisk funnsted i Sahara.

I Wadi Sûra II har det vært mye spekulasjon om avbildningene av de såkalte «hodeløse beistene». Stedet, som ikke er en hule i egentlig forstand, har fått kallenavnet «Dyrenes hule». Enkelte forskere mener maleriene i Wadi Sûra II er uttrykk for opprinnelsen til trossetninger man senere kunne finne i Nildalen, særlig i gravferdstekster fra Det gamle rike i Egypt (cirka 2630-2151 f.Kr.).

Det var først antatt at de små «håndavtrykkene» inne i de voksne hendene kunne stamme fra spedbarn. Foto: Emmanuelle Honoré

Noe av det merkeligste ved kunsten i Wadi Sûra er omrissene av 13 bitte små hender. Frem til Wadi Sûra II ble oppdaget hadde man kun sett omrissene av hendene og føttene til små barn i australsk hulekunst, aldri i Sahara.

Nå viser det seg at de små «hendene» ikke kan være avbildninger av menneskehender likevel, melder National Geographic.

Les også: «Virkelighetens Indiana Jones» hedret med pris

Øglefingre

Antropologen Emmanuelle Honoré ved Cambridge-universitetet ble overrasket over de uvanlig små hendene da hun så dem ved sitt første besøk i hulen i 2006. «De var mye mindre enn hendene til menneskespedbarn, og fingrene var for lange», forklarer hun.

Honoré sammenlignet målinger fra omrissene med hendene til nyfødte barn. Hun inkluderte også målinger fra for tidlig fødte barn.

Resultatene har nylig blitt offentliggjort, og viser at det er lite sannsynlig at «spedbarnshendene» i Wadi Sura II stammer fra mennesker.

Wadi Sûra II er et klippefremspring som trolig har fungert som et naturlig tilfluktssted for 7-8000 år siden. Det arkeologiske funnstedet ligger i den egyptiske delen av den libyiske ørkenen, og inneholder omkring 5000 hulemalerier av dyr, menneskehender og andre symboler. Foto: Emmanuelle Honoré

Honoré lurte først på om det kunne dreie seg om apehender, men proporsjonene var feil. Kolleger ved Naturhistorisk museum i Paris foreslo at hun kunne undersøke reptiler.

Hittil har proporsjoner som ligner mest på «spedbarnshendene» blitt funnet på de fremføttene til ørkenvaraner, eller muligens føttene til unge krokodiller (den siste muligheten granskes fortsatt). Ørkenvaraner lever i området den dag i dag.

At disse motivene ikke stammer fra mennesker er også en overraskelse for dem som studerer hulekunst i Sahara.

«Å tegne omrissene av dyr er noe man først og fremst forbinder med Australia eller Sør-Amerika», forklarer Honoré til National Geographic. Kunsten i Sahara har sitt eget særpreg, med regionale stiler, særskilte motiver og en betydelig utbredelse, forklarer forskeren i en e-post til ABC Nyheter.

Detalj fra Wadi Sûra II. Foto: Emmanuelle Honoré

– I tillegg til disse forskjellene er hånd-motivene et slags universelt mønster vi finner på fem forskjellige kontinenter. Etter det vi vet er det ikke tidligere funnet dyreavtrykk i steinkunsten fra Sahara, og det gjør det krevende å tolke vår oppdagelse, skriver Honoré.

Les også: Krigergrav kan være forbindelsen mellom to storkulturer

Religiøs betydning?

Det er mye debatt blant ekspertene om den opprinnelige funksjonen til hule- og steinkunst man har funnet jorda rundt. Noen legger vekt på at utførelsen kan ha hatt en sjamanistisk, religiøs funksjon, andre forsøker å tyde meningen til kunsten med fokus på symbolene som brukes.

– Alt i alt kan det henne at de sammensatte tilnærmingene til dagens forskning på hulekunst kan gjenspeile den sammensatte opprinnelige funksjonen, skriver Honoré til ABC Nyheter.

Hun mener man bør snakke om «steinkunst» snarere enn «hulekunst» når det gjelder Sahara. Virkelige huler er sjeldne i denne delen av verden.

Det var først antatt at de små «håndavtrykkene» inne i de voksne hendene kunne stamme fra spedbarn. Foto: Emmanuelle Honoré

– Det meste av den forhistoriske kunsten man finner i Sahara er på veggene til «tilfluktssteder», eller på klipper og kampesteiner under åpen himmel som Wadi Sûra, skriver Honoré.

Steinkunsten i Sahara ble for det meste skapt under epoken Holocen, som omfatter mellomistiden. Perioden var kjennetegnet av jevne, milde temperaturer over store deler av jorda, og det var i denne perioden jordbruksrevolusjonen skjedde.

– Den typiske europeiske «hulekunsten» vi kjenner fra Chauvet og Lascaux i Frankrike er eldre, og skriver seg fra epoken pleistocen.

Les også: Oppsiktsvekkende funn kan endre historien om mennesket

Mildere klima

Forskerne forsøker å tolke sporene etter det forhistoriske samfunnet ut fra det lille man vet i dag. Flere arkeologiske funnsteder er påvist i nærheten av Wadi Sûra II, og har gitt data om kulturen.

– Vi kan anta at menneskene som malte veggene i Wadi Sûra II tilhørte en jeger-sanker-kultur før dyrehold ble vanlig i området, at de var halvnomadiske og produserte keramikk og steinredskaper. I tillegg forsøker vi nå å lage teorier om hvordan kulturen og tankesettet kan ha vært, med tradisjoner og trosformer. I forbindelse med dette arbeidet beveger vi oss nå inn på områder som hittil er uutforsket, skriver Honoré.

I dag er denne delen av den vestlige egyptiske ørkenen et av de tørreste stedene i verden, men mindre enn én millimeter gjennomsnittlig årlig nedbør. Men i dette tidsrommet, fra cirka 10.000 til 3500 f.Kr., var det et område der folk kunne slå seg ned. Perioden kalles av og til «Det grønne Sahara», men det er mer presist å si at Sahara var en «ørkensavanne» med akasietrær, busker, beitemark og midlertidige sjøer som avhang av sesongbetont regn. Disse klimaforholdene la godt til rette for kulturen veggmaleriene vitner om.