Flyktningkrisen

NOAS: – Utlendingsnemnda gambler med Dureettii og Sifan sine liv

<p>Dureettii Morkee Daddafoo (t.h) får hjelp fra partifelle i OLF, Gudeta Boki, til å føre saken videre.</p>
Dureettii Morkee Daddafoo (t.h) får hjelp fra partifelle i OLF, Gudeta Boki, til å føre saken videre. Foto: Mads Fremstad

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har bedt Utlendingsnemnda omgjøre sitt vedtak om utsending av Dureettii Morkee Daddafoo og datteren Sifan på fire år. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Vi har engasjert oss fordi vi mener jobben Utlendingsnemda (UNE) og UDI har gjort er altfor snever. Vi er sterkt uenig i at beskyttelsesbehovet ikke er til stede, sier seniorrådgiver i NOAS Jon Ole Martinsen til ABC Nyheter.

ABC Nyheter fortalte historien til Dureetti Morkee Daddafoo som ble voldtatt og torturert som politisk fange i Etiopia. Som aktivt medlem i opposisjonspartiet Oromo Liberation Front (OLF) mener hun og NOAS at hun ikke bør returneres til Etiopia, hvor det er store sjanser for at hun vil bli forfulgt, fengslet og torturert av myndighetene.

Jon Ole Martinsen er seniorrådgiver i NOAS. Foto: Pressefoto / NOAS
Jon Ole Martinsen er seniorrådgiver i NOAS. Foto: Pressefoto / NOAS

Men Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda tror ikke på Daddafoos forklaring.

– Gambler med menneskeliv

– Vi har prøvd alt vi kan, men slik det er nå kan vi ikke gå videre med saken, selv om vi er uenig i Utlendingsnemnda sin avgjørelse og begrunnelse, sier Martinsen.

NOAS har i flere omganger prøvd å omgjøre Utlendingsnemdas avgjørelse om endelig avslag på utsending.

NOAS er kritiske til at Daddafoo ikke har fått tilbud om å møte opp personlig hos Utlendingsnemda for forklaring.

– En trussel for rettssikkerheten, sier Martinsen som forteller at det er unntaket i ankesaker at klageren får møte opp.

– Utlendingsnemnda gambler med livet hennes. Tvilen skal som utgangspunkt komme søkeren til gode når konsekvensen om uriktig avgjørelse om retur kan innebære at søkeren blir utsatt for forfølgelse, sier seniorrådgiveren.

– Selvsagt gjør vi ikke det! Hadde det vært grunn til å tro at hun kommer i livsfare ved retur, da ville hun fått bli i Norge, svarer seksjonssjef Ellen Kveine Evensen i Utlendingsnemnda.

Seksjonssjef Ellen Kveine Evensen hos Utlendingsnemnda. Foto: Pressefoto UNE
Seksjonssjef Ellen Kveine Evensen hos Utlendingsnemnda. Foto: Pressefoto UNE

Det er flere punkt NOAS mener Utlendingsnemnda ikke har vurdert godt nok og korrekt.

Les Dureettiis sterke historie:

– Slik det er nå har vi ingen fremtid, vi har ikke noe liv

– Politisk aktivitet i Norge nok til beskyttelse

– Det er mer enn tilstrekkelig risiko for at hun blir forfulgt i Etiopia. Er det slik hun forteller er risikoen ekstremt høy for tortur. Bare den profilen hun har oppbygd seg i Norge gjør at hun trenger beskyttelse. Etiopiske myndigheter registrer aktiviteten i opposisjonsmiljøer og OLF rundt om i verden, også i Norge, forteller Martinsen i NOAS.

I et møte med NOAS i 2013 fortalte de svenske journalistene Martin Schibbye og Johan Persson, som satt fengslet 14 måneder i Etiopia, at kun epost-kontakt med et opposisjonsparti er nok til å fengsle en person i 10 til 15 år.

Dokumentasjon ABC Nyheter sitter på viser at Daddafoo har kontakter i OLF, og at hun er aktiv og synlig i media i den norske OLF-grupperingen. De to journalistene var i møtet tydelig på at Etiopia overvåker politisk aktive også i Norge.

Utlendingsnemnda på sin side mener deltakelse i demonstrasjoner i Norge trolig ikke vil føre til reaksjoner. Kildene NOAS og Utlendingsnemnda viser til er uenige om omfanget og tilstedeværelsen til OLF, denne tvilen mener NOAS bør komme Daddafoo til gode.

Dureettii fortviler over at hun og datteren går en usikker fremtid i møte. Foto: Mads Fremstad
Dureettii fortviler over at hun og datteren går en usikker fremtid i møte. Foto: Mads Fremstad

Daddafoo skal etter forklaringene ha fungert som en videreformidler av viktig beskjeder gjennom en kafé hun drev i Etiopia. Utlendingsnemnda mener det ikke er sannsynlig at en uerfaren og ny støttespiller får den rollen. Den oppfatningen deler ikke NOAS, som mener det er naturlig at en støttespiller som ikke ennå er i myndighetene søkelys blir brukt av partiet.

– Vi kjenner til kildene NOAS viser til, men vurderer det slik at dersom det er politisk aktivitet for OLF i Etiopia foregår den i det skjulte og er marginal. Klageren har heller ikke i tilstrekkelig grad sannsynliggjort sin anførte aktivitet for OLF, sier seksjonssjef Ellen Kveine Evensen.

Utlendingsnemnda støtter seg på en rapport fra Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo) som sier at det har vært et påtakelig fravær av dokumentert aktivitet fra OLF de siste årene.

Les også: – Flyktningkrisen vil endre Europa

Frykter kjønnslemlestelse

– Det er stor risiko for kjønnslemlestelse, noe som vi mener har blitt vektlagt i for liten grad, sier Martinsen.

Ifølge Landinfo lå antall jenter og kvinner som ble kjønnslemlestet i Etiopia fra 2002 til 2007 på 74 prosent. Daddafoo er imot denne tradisjonen, og juridisk anses kjønnslemlestelse hos kvinner som forfølgelse.

I NOAS' begjæring om omgjøring av vedtak, skriver de at det vil være svært vanskelig for en kvinne å motsette seg omskjæring i deres kultur dersom mennene tar omskjæring av kvinner som gitt.


Utlendingsnemnda skriver videre at kvinnen har en reell mulighet til å velge å ikke å gifte seg med en mann som stiller urimelige krav. Dette mener NOAS er kritikkverdig.

– Det kan ikke være holdbart å kreve at noen skal gi fra seg denne menneskeretten for å unngå forfølgelse, skriver NOAS i begjæringen.


Evensen i Utlendingsnemnda sier klageinstansen har vurdert troverdigheten av opplysningene som ikke holdbare, og at risikoen for at overgrepet vil skje ikke er til stede.


– I denne saken kom Utlendingsnemnda til at det ikke forelå risiko for at verken mor eller datter ville bli tvunget til omskjæring ved en retur, sier Evensen.

Utlendingsnemnda legger til grunn at Dureettii Daddafoo var 21 år da hun kom til Norge, hun hadde gått 10 år på skole og hun hadde drevet sitt eget te-hus som ble finansiert av hennes foreldre. På bakgrunn av dette legger klageinstansen til grunn det ikke var noe stigma forbundet med at hun var ugift og forsørget seg selv. Det foreligger videre ikke opplysninger i saken som tilsier at klageren har blitt forsøkt giftet bort mot sin vilje eller forsøkt omskåret i forbindelse med inngåelse av et ekteskap.

Les også: Solberg åpner luftbro for asylsøkere

Datteren er uvitende

For å skåne sin datter har Daddafoo valgt å ikke si noe om situasjonen til henne.

– Hun er for ung, hun vet ingenting, sier moren.

Sifan på fire år smiler, men moren har ikke fortalt henne om at de snart må reise til morens fødeland Etiopia. Sifan er født i Norge. Foto: Mads Fremstad
Sifan på fire år smiler, men moren har ikke fortalt henne om at de snart må reise til morens fødeland Etiopia. Sifan er født i Norge. Foto: Mads Fremstad

Daddafoo synes det er skremmende å tenke på at datteren skal gi slipp på sine norske venner og miljøet i barnehagen.

Utlendingsnemnda skriver i sitt vedtak at det ikke er entydig hva som vil være til barnets beste, men siden barnet vil reise med sin mor og det ikke foreligger opplysninger som tilsier at moren ikke kan gi henne god omsorg er det ikke tilstrekkelig til å gi oppholdstillatelse.

– Det er en praksis som ikke vektlegger at jenta har bodd i Norge hele livet, siden de mener mor ikke blir fengslet. Men hva hvis hun blir det? Noe sjansene er store for, sier Martinsen i NOAS.

Organisasjonen etterlyser at det legges vekt på at ethvert overgrep mot mor ved retur vil ha store konsekvenser for datteren på fire år.

Dokumenter ABC Nyheter sitter på fra barnehager Sifan Daddafoo har gått i, tegner et bilde av en fireåring som er godt tilknyttet det norske miljøet.

– Når en asylsøker ikke har behov for beskyttelse, foretar vi også en vurdering av om det kan gis en tillatelse på humanitært grunnlag. Her vurderes barnets beste, også tilknytning til Norge. Det er gjort også i denne saken, først i vedtaket fra 2013, og nå sist i 2015. I denne saken kom Utlendingsnemnda til at barnets tilknytning ikke var sterk nok til å gi en tillatelse på humanitært grunnlag, sier Evensen i Utlendingsnemnda.

– Grove angrep mot opposisjonen

Førsteamanuensis og Etiopia-ekspert ved NTNU, Svein Einar Ege, sier til ABC Nyheter at personer som har vært politisk aktive i opposisjonspartier kan vente seg fengsling av det han betegner som et «kjempeautoritært regime».

– Fengsling er veldig normalt, tortur er også ganske normalt. De har et helt annet forhold til voldsbruk enn oss.

Ege sier han selv ikke oppholder seg i Oromo-områder og at informasjonsflyten i Etiopia ikke er god, men at han har et inntrykk av at OLFs aktivitet er liten.

– Jeg har ikke inntrykk av at oromoere forfølges som folkegruppe, men ethvert tilløp til opposisjon blir slått ned og her er nok oromoene særlig utsatt, sier Ege.

Generelt er menneskerettighetssituasjonen i Etiopia lite tilfredsstillende. Det er selvfølgelig uheldig at personer som risikerer fengsling for politisk virksomhet sendes tilbake til Etiopia.

I 2014 meldte Amnesty om grove angrep mot oromoere i Etiopia.

«Sikkerhetsstyrker, bestående av både statlig politi og militære spesialstyrker besvarte protestene med unødvendig og overdreven maktbruk. Flere steder brukte de ekte ammunisjon mot fredelige demonstranter, og de julte opp hundrevis av fredelige demonstranter og skuelystne. Dette førte til dusinvis av døde og et stort antall skadde. I kjølvannet av protestaksjonene ble tusener av mennesker arrestert», skriver Amnesty i sin rapport ifølge bistandsaktuelt.no.

Ifølge Amnesty skal landets sikkerhetsstyrker ha arrestert minst 5.000 oromoere de siste fire årene. De etterlatte omtaler det som nyttesløst å klage på overgrep eller anmelde saker til rettssystemet.

Les også: Asylsøkere vil tilbake til Russland. – De har nok innsett at de neppe vil få asyl i Norge

Ikke uvanlig at man blir etter avslag

– Når en asylsøker får endelig avslag på sin søknad om asyl, har han/hun plikt til å forlate landet innen den fristen som settes. I noen tilfeller vil Politiets Utlendingsenhet gjennomføre en retur til hjemlandet med tvang, men dette er ikke mulig i alle saker. En tvangsmessig retur til Etiopia er svært vanskelig å gjennomføre. Det er derfor ikke uvanlig at en asylsøker fra Etiopia blir værende i Norge en lang periode etter endelig avslag, sier Evensen i Utlendingsnemnda.


I 2012 inngikk Norge en returavtale med Etiopia for etiopiske borgere.

- Jeg ble svært overrasket da jeg hørte at Norge har inngått en returavtale med landet. I seg selv er det ille å sende ut barn som har bodd i Norge så lenge som tre år, men til Etiopia bør man heller ikke tvangsutsendte voksne, sa Ege ved NTNU til Aftenposten da avtalen var i boks.

– Jeg ser på fremtiden som veldig mørk. Jeg er redd og frykter for livet, sier Daddafoo til ABC Nyheter.

Les norske Usmans beretninger: – Små barn tar sine egne liv. Det er et helvete på jord her

Dureettii Morkee Daddafoo og datteren går en usikker fremtid i møte. Nå gjør hun alt for å bli i Norge. Foto: Mads Fremstad
Dureettii Morkee Daddafoo og datteren går en usikker fremtid i møte. Nå gjør hun alt for å bli i Norge. Foto: Mads Fremstad

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden