Meny

Våpenhvilen begynner i Syria

En opprører ved siden av en stridsvogn i Jubata al-Khashab i Syria. Foto: Alaa Al-faqir / Reuters

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En våpenhvile har trådt i kraft i Syria. Men selv om våpnene tilsynelatende har stilnet, er mange skeptiske til om avtalen vil holde.

Fakta om krigen i Syria:

* Syrias regjeringsstyrker. Består av omtrent 150.000 soldater.

* Militsgrupper som støtter regjeringen. Antas å omfatte 200.000 mann. En av de største militsgruppene er De nasjonale forsvarsstyrkene.

* Hizbollah-militsen. Den libanesiske sjiamuslimske militsgruppa har minst 5.000 soldater i Syria og kjemper på regjeringens side.

* Iran. Det sjiamuslimske landet er en av de viktigste militære støttespillerne til Syrias president Bashar al-Assad.

* Russland. Har kampfly i Syria som bomber flere av opprørsgruppene som kjemper mot Assad.

* Ahrar al-Sham. En av de største opprørsgruppene som kjemper mot Assad. Står for en islamistisk ideologi, men regnes ikke som en terrorgruppe av USA. Samarbeider tett med den ytterliggående islamistgruppa Fateh al-Sham. Støttes av Tyrkia, Saudi-Arabia og andre arabiske land.

* Jaish al-Islam. Islamistisk opprørsgruppe som kjemper mot Assad og støttes av Saudi-Arabia og Tyrkia.

* Den frie syriske hær (FSA). Tidligere opprørsgruppe som i praksis ikke lenger eksisterer. Navnet brukes fortsatt som en merkelapp på mindre ikke-islamistiske grupper som kjemper mot Assad.

* Jabhat Fateh al-Sham. Ytterliggående islamistisk opprørsgruppe som tidligere het Nusrafronten. Var offisielt en del av al-Qaida fram til navneskiftet. En av de største gruppene som kjemper mot Assad.

* Erobringshæren. Allianse av islamistiske grupper som blant andre omfatter Jabhat Fateh al-Sham og Ahrar al-Sham.

* Den islamske staten (IS). Ytterliggående islamistisk gruppe som kontrollerer store områder både i Syria og Irak. Medlemmer og tilhengere av IS er aktive også i andre muslimske land. Har medlemmer fra mange land og har gjennomført terrorangrep i flere land i Europa.

* Saudi-Arabia. Støtter flere av de islamistiske opprørsgruppene i Syria.

* USA. Leder en koalisjon av vestlige og arabiske land som gjennomfører luftangrep mot IS. Støtter flere opprørsgrupper som regnes som moderate av amerikanske myndigheter.

* Tyrkia. NATO-landet har sendt stridsvogner, soldater og tyrkisk-støttede opprørere inn i Nord-Syria for å bekjempe IS og kurdiske militsgrupper.

* YPG. Kurdisk militsgruppe som opererer i et kurdisk område som i praksis har selvstyre lengst nord i Syria. Regnes som en terrororganisasjon av Tyrkia.

* Syrias demokratiske styrker. Allianse som består av YPG og andre kurdiske og arabiske væpnede grupper. Støttes av USA og andre vestlige land.

* Den nye syriske hær (NSyA). Liten opprørsgruppe som kun skal kjempe mot IS og trenes av USA. Norske spesialstyrker skal også trene NSyA, ifølge VG.

Våpenhvilen ble iverksatt klokka 18 norsk tid mandag. Noen timer senere så det ut til at den ble overholdt de aller fleste stedene, selv om det ble meldt om enkelte artilleriangrep.

Eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) melder at regjeringsstyrker og opprørere har angrepet hverandre med bombekastere i Quneitra sør i Syria. Regjeringshæren skal også ha gjennomført artilleriangrep nordvest i provinsen Idlib.

Regjeringsstyrkene i Syria kunngjorde mandag kveld at de har stanset sine operasjoner i tråd med avtalen. Operasjonene vil bli innstilt i sju dager, heter det i en uttalelse fra den syriske hæren.

Planen er at det kun er angrepene mot IS og andre islamske ekstremister som skal fortsette mens våpenhvilen varer. Våpenhvilen er en viktig del av Syria-avtalen som USA og Russland ble enige om i helgen.

Les også: HRW: Regjeringsstøttet milits bruker barnesoldater i Irak

– Vil ikke fungere

Men angrepene fortsatte i Syria helt fram til rett før våpenhvilen trådte i kraft, og mange syrere er skeptiske.

– Våpenhvilen kommer ikke til å fungere, sier Monther Etaky, som bor i Aleppo.

– Ved solnedgang kommer jeg, akkurat som vanlig, til å være urolig for min egen og min families sikkerhet. Hvem skal kontrollere at våpenhvilen overholdes? Denne avtalen er bare en bløff, sier Etaky til nyhetsbyrået TT.

Også Jan Egeland, FN-rådgiver og generalsekretær i Flyktninghjelpen, sier det er mange skjær i sjøen og at mye kan gå galt.

– Men vårt eneste realistiske spor mot bedring nå, er at amerikanere og russere har evne og vilje til å vise lederskap og trekke med seg de regionale stormaktene Iran, Saudi-Arabia, Tyrkia og andre, sier Egeland til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Les også: Regjeringens allierte har omringet IS i Sirte

Krever garantier

For det er store usikkerhetsmomenter rundt avtalen. Det største er at den på langt nær omfatter alle de viktigste partene i borgerkrigen. Og bare timer før våpenhvilen ble iverksatt, lovet president Bashar al-Assad å ta tilbake hele Syria fra «terrorister».

Assad uttalte seg da han deltok i bønn i forbindelse med feiringen av den muslimske høytiden id al-adha, i den tidligere opprørskontrollerte Damaskus-forstaden Daraya.

Samtidig krevde flere syriske opprørsgrupper garantier før de ville gi sin støtte. Blant annet ønsker opposisjonens øverste forhandlingsutvalg HDC å vite om Russland og Assad-regimet kommer til å respektere våpenhvilen, hva definisjonen av terrorister er, og hvordan det skal reageres mot brudd på våpenhvilen.

I tillegg har en av Syrias største opprørsgrupper, Ahrar al-Sham, avvist våpenhvilen.

Omfatter ikke IS

Avtalen innebærer i første omgang en 48 timer lang våpenhvile, som kan fornyes, samtidig med at humanitær hjelp fraktes inn i vanskelig tilgjengelige områder.

Et uavklart spørsmål er hvordan våpenhvilen skal håndheves i områder der Fateh al-Sham, tidligere Nusrafronten, opererer.

I avtalen heter det at USA og Russland sammen skal bekjempe terrorgrupper som IS og Fateh al-Sham når våpenhvilen er over etter en uke. Men Fateh al-Sham er en viktig samarbeidspartner for mange av opprørsgruppene som våpenhvilen omfatter.

Mer enn 290.000 har blitt drept og over halvparten av den syriske befolkningen har måttet forlate hjemmene sine siden borgerkrigen brøt ut i 2011.

Populært