Svenske kommentatorer imponert av Norge

Kommentatorene i Aftonbladet og Expressen er enige om at Norge var nærmest seieren og at Sverige har grunn til å prise seg lykkelig fordi det ble ett poeng.

«Lars Lagerbäck – kveler av overdrevent oppumpet fotballentusiasme siden 1977», skriver Aftonbladets Erik Niva med trademark-symbolet pålimt.

– Mange fotballtrenere kan mye. Nesten ingen kan avvæpne en offensivt innstilt og litt uferdig motstander som han. Mot Færøyene fikk Sverige gjøre seg selv gode. Mot Norge sørget gjestene for å gjøre oss dårlige. Hvert punkt i den lagerbäckske ABC ble krysset av, skriver han.

Norske spillere får skryt.

– Joshua King var alene mot to midtstoppere og hadde likevel et stort overtak. Martin Ødegaard fant enkelt rommene der han ikke skulle få være, fortsetter Niva.

– Norge kunne, og burde, ha kontret inn et seiersmål, og da sluttsignalet lød var det vi blågule som måtte være takknemlige for poenget og trøste oss med at vi iallfall hadde unngått katastrofen. I mer enn ti år fikk vi våre motstandere til å føle seg slik. Nå er det vi som vet hvordan det er å møte Lasse Lagerbäck.

Ødegaard: – Det hadde vært helt greit om vi tok alle tre poengene

LES SAKEN

Sjakk, men ikke matt

Simon Bank, som også skriver for Aftonbladet, blander inn Magnus Carlsen.

– Jeg vet ikke hvor mange timer landslagsledelsen har brukt på å analysere denne motstanderen, men en ting burde de allerede vite: Norge kan spille sjakk, skriver han og beskriver Janne Anderssons valg om å vrake Marcus Berg som et tabbetrekk.

– Lagerbäck tok hver bonde han hadde og la dem i en haug i midten. Fire sentrale midtbanespillere, Joshua King som spiss og en eneste ordre til Martin Ødegaard: Vær der ballen er, helst med den under venstrefoten, skriver Bank.

– 45 minutter senere kunne Lagerbäck med et smil si «sjakk», etter at Andreas Granqvist ga bort ledermålet med en horribelt pasning.

Bank er ikke i tvil om hvem som lyktes best med taktikken.

– Norges idé var å overbefolke midtbanen, flytte opp på dødballer og skape bredde med offensive sidebacker. Sveriges plan var å la Kristoffer Olsson spille fram Isak, Quaison og Forsberg. Vi kan vel si at vi fikk veldig mye mer av det første enn av det andre.

Etter Sveriges utligning var det Norge, ikke Sverige som jaget et vinnermål. Bank har i oppkjøringen til kampen skrevet at det norske laget med sine unge talenter synes å ha en bedre framtid enn det svenske.

– Noen revolusjon ble det ikke her og nå, men da Norge avsluttet kampen var det med Sander Berge (21) som jobbet fram ballen til Martin Ødegaard (20), som spilte inn mot Erling Braut Haaland (19). Sexy Norway, mot et Sverige som prøvde seg med Sebastian Andersson og Marcus Berg som murbrekkere.

King: – Vi fortjente 100 prosent å vinne

LES SAKEN

Norsk regi

I Expressen skriver Noa Bachner at vi fikk se «90 minutter i norsk regi».

– Det var tenkt at Sverige skulle fly herfra med EM-billetten klar til å skrives ut, men i stedet løp vi rett inn i Sander Berges midtbane, lå nede etter Joshua Kings dueller og kjempet oss gjennom Lars Lagerbäcks slu forestilling, skriver han.

– Norsk fotball har noe på gang, det trenger ikke å sies igjen, men vi fikk se det. I skyggen av Berge, den veldige midtbanespilleren som overskygget de andre på Friends, ble Sverige møtt av et godt fotballag i supersolid Lars Lagerbäck-innpakning.

En av hans konklusjoner:

– Victor Nilsson Lindelöf greide ikke å håndtere Joshua King. King var et «jævlig problem», som hans egen trener hadde sagt det. Han oppsøkte overraskende nok Lindelöf heller enn Granqvist, og med stor suksess kjempet han seg til åpninger og overganger nesten hver gang.

Granqvists feilpasning som åpnet for Norges ledermål beskrives som et «supermareritt».

Etter Sveriges utligning byttet hjemmelaget ut spissene Isak og Quaison med Sebastian Andersson og Marcus Berg. For Norge kom Erling Braut Haaland inn.

– Lagerbäck fikk større effekt. Hans lag så raskere ut, sterkere og mer sultne, og tok over igjen. De slet i stykker et Sverige som ikke greide å bygge opp spillet. King og Ødegaard var store uromomenter, og med litt mer skarphet fra gjestene ville det vært et annet mørke over resultatet, skriver Bachner.

– Det var uvanlig å se en så ukontrollert svensk prestasjon, med et så sårbart forsvar og et angrepsspill uten mønster. Det var uvanlig å se motstanderens kampplan være så mye mer vellykket.