Det er farlige tider i Europa, og risikoen for krig øker, skal vi tro den siste rapporten fra ISW.
Etter to års intensiv, fullskala krig mellom to av Europas geografisk største land, Ukraina og Russland, er det stadig flere som advarer om at noe enda mer alvorlig kan være under oppseiling.
Les alt om krigen i Ukraina her
Skulle Ukraina falle, og russiske styrker ta kontroll ved Ukrainas yttergrenser, vil den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa bli betydelig forverret. Da vil Russland kunne flytte tropper og militært utstyr mye nærmere Natos østflanke, og være oppmarsjområde for nye angrep. Det kan bety ny storkrig i Europa.
Ifølge ISW er det stadig flere militære og økonomiske indikatorer som tyder på at Russland forbereder seg på en storskala konvensjonell konflikt med Nato.
Faren skal ikke være akutt, men den skal være såpass reell at ISW anslår trusselen som «sannsynligvis innenfor en kortere tidslinje enn hva noen vestlige analytikere i utgangspunktet har antydet».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenISW skriver også at «Putins vektlegging av å øke Russlands økonomiske og militære kapasiteter er en indikasjon på at Russland forbereder seg på konflikt utover en langvarig krig i Ukraina». Spesielt gjelder dette Russlands oppbygging av konvensjonelle kapasiteter.
Det betyr i klartekst at Nato, dersom ISWs antagelse er riktig, har det travelt med å forberede seg på åpen militær konfrontasjon med Vladimir Putins brutale krigsmaskin i løpet av få år.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEn rekke vestlige ledere har allerede advart om Russlands ambisjoner og en potensiell risiko for krig. Polens president, Andrzej Duda, sa for to dager siden at at Russland kan angripe Nato allerede i 2026 eller 2027.
– Alle alarmklokker ringer. Nato må øke forsvarsutgiftene dersom alliansen skal sikre at et av medlemslandene ikke blir neste mål for et russisk angrep. Vi har to eller tre år på oss til å øke våre lagre av ammunisjon og produsere våpen slik at vi kan maksimere europeisk sikkerhet, sa Duda til CNBC News.
Artikkelen fortsetter under annonsenPolens president har oppfordret andre Nato-land til å øke sine militære bidrag fra dagens to til tre prosent av BNP. Norge er ett av Nato-landene som fortsatt ligger under to-prosentmålet, men Støre-regjeringen har varslet at de trolig allerede i år vil nå målet etter en kraftig økning av forsvarsbudsjettet.
Danmarks forsvarsminister, Troels Lund Poulsen, advarte i februar at Russland kan angripe Nato innen tre til fem år. Han får støtte av militæranalytiker Anders Puck Nielsen fra det danske Forsvarsakademiet.
– Vi må forholde oss til tanken om krig i Europa. Det at man kan tenke seg en direkte krig, er noe man må ta på alvor. Vi er i en enormt usikker situasjon akkurat nå, sa analytikeren til dansk TV2 i februar.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har advart om at Nato må forberede seg på en konfrontasjon med Russland «som kan vare i flere tiår». Den norske forsvarssjefen, Eirik Kristoffersen, har uttalt at Norge har dårlig tid til å modernisere og oppgradere forsvaret, for å kunne møte en ytre fiende.
Artikkelen fortsetter under annonsen
I den siste ISW-rapporten vises det til at Vladimir Putin i desember 2023 nektet for å ha ambisjoner om å angripe noen av Natos medlemsland, men Putins stadige trusler om bruk av atomvåpen undergraver uttalelsene om at Russland ikke har planer om å starte nye kriger.
Putin blånektet også for at Russland vurderte å invadere Ukraina helt inntil russiske tanks rullet over grensen natt til 24 . februar 2022. Det er likevel stor usikkerhet knyttet til hvordan Kreml-ledelsen vurderer en eventuell eskalering.
«Russlands beredskap til å sette i gang et angrep mot Nato er sterkt avhengig av de økonomiske ressursene Putin er villig til å sette inn i forhold til den militære innsatsen», skriver ISW.
Onsdag talte den russiske forsvarsministeren Sergej Sjojgu til styret for det russiske forsvarsdepartementet. I talen tok han opp militære reformer som tar sikte på å forbedre kampevnen til den russiske hæren.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge Sjojgu er Russland i ferd med å etablere 14 nye divisjoner og 16 brigader innen utgangen av 2024. Ifølge ISW mangler Russland mannskap, militær infrastruktur og treningskapasitet til å bemanne flere nye divisjoner. Likevel sees reformene som et signal om at Russland ønsker å bygge langsiktige militære kapasiteter, som på sikt kan utfordre Nato.
«Personellendringer i det russiske forsvarsdepartementet kan være ytterligere indikatorer på Russlands forberedelse til en langsiktig konflikt», skriver ISW.
Artikkelen fortsetter under annonsen
President for Det europeiske råd, Charles Michel, mener det haster med å forberede og omstrukturere europeisk økonomi til å produsere i krigsmodus for å være forberedt på det verst tenkelige.
– Det er på høy tid å sette EUs økonomi på krigsfot ved å øke felles forsvarsutgifter og kjøp. Prioriteringen må være rask levering av militær bistand til Kyiv, inkludert hurtig anskaffelse og levering av ammunisjon, skriver Kyiv Independent.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge Michel har Europa ikke investert nok i sikkerhet og forsvar over flere tiår, og at det derfor er på tide med «et virkelig paradigmeskifte i forhold til vår sikkerhet og forsvar».
– Nå som vi står overfor den største sikkerhetstrusselen siden andre verdenskrig, er det på høy tid at vi tar radikale og konkrete grep for å være forberedt og sette EUs økonomi på krigsfot, skriver EUs rådspresident i sitt brev til medlemslandene.
Charles Michel har tidligere advart mot at Russland utgjør en alvorlig militær trussel mot det europeiske kontinent. Han utelukker ikke at Europa kan bli neste mål hvis Ukraina ikke får nok hjelp, og går tapende ut av krigen med Russland.
