Venstres Guri Melby: – Må forandre seg for å overleve og holde seg aktuell

ABC Nyheter møter Venstre-leder Guri Melby på kontoret hennes på Stortinget. Hun er midt i lunsjen, men tar seg likevel tid til å prate om Venstre og partiets politikk. Men også om plagiat.

For mens det nok en gang er snøkaos i Oslo, er det også nok en gang kaos i statsminister Jonas Gahr Støres regjering og det politiske Norge.

– Har du lest gjennom masteroppgaven din de siste dagene?

– Jeg er ganske stolt av den masteroppgaven! Og fordelen med å skrive om et tema som er veldig annerledes enn andres er at det ikke finnes noen å plagiere heller. Det hadde jo vært gøy om flere nå har lyst til å lese min masteroppgave om språkbruken i NRK-programmet «Team Antonsen», så kjør på. Men jeg tror ikke man skal finne noe plagiat der, altså, sier Melby lattermildt.

Les mer om norsk politikk her!

Men for lærerutdannede Melby er det også alvor i plagiat-saken som nå går sin rundgang i norsk politikk.t

– Man kan godt le litt av dette, og du kan jo være statsråd selv om du ikke er kjent med hvordan du fører kildehenvisninger, eller om det er mer alvorlig, men jeg reagerte litt da flere i Senterpartiet (Sp) i mine øyne bagatelliserte hele saken, og kort tid etter at Sandra Borch gikk av uttalte Vedum at hun kan komme raskt tilbake. Det å jukse seg til en mastergrad er tross alt veldig alvorlig, sier Melby.

– Men selvfølgelig er det Senterpartiet og Støre som bestemmer selv hvem som er deres statsråder, legger hun til.

Sp-politiker Sandra Borch gikk av som forsknings- og høyere utdanningsminister forrige fredag da det ble kjent at hun hadde plagiert store deler av masteroppgaven sin i juss fra 2014.

– Jeg vet om veldig mange som jobber beinhardt med denne type oppgaver – dette er det fremste akademiske arbeidet de fleste av oss som ikke går videre på doktorgrad gjør i løpet av våre liv. Det å bare fnyse av at noen har jukset i så stor grad, det reagerer jeg faktisk på, sier Melby og fortsetter:

– Jeg synes faktisk det viser noe om det generelle kunnskapssynet Senterpartiet står for. De har jo hatt flere uttalelser der de viser en slags forakt for fagfolk og ekspertise. Dette gjelder i alt fra hvordan vi skal forvalte naturen vår, ta vare på biologisk mangfold, eller til hvordan vi skal organisere domstolene våre eller kommunene våre. Hvis vi skal løse fremtidens utfordringer må vi faktisk lytte til fagfolk. Det betyr også at vi må ha respekt for kunnskap og for forskning, slår Melby fast.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Venstres Guri Melby er utdannet lærer, og mener juks må tas alvorlig. Foto: Inga Vinje Engvik / ABC Nyheter

Etter avsløringen om Borch, har det også blitt oppdaget flere tekstlikheter i helseminister Ingvild Kjerkols masteroppgave.

– Synes du også Kjerkol bør gå?

– Det synes jeg andre skal vurdere. Men jeg synes det er viktig at den saken også tas på samme alvor som Sandra Borch sin, og at det gjøres en ordentlig undersøkelse.

Men plagiat-saken er bare siste i rekken av et turbulent «skandale»- og «tabbe»-år i norsk politikk. Habilitet, aksjer og stjeling har gjort det vanskeligere å være politiker, mener Melby.

– Hvordan har det vært å være politiker når det er så mye utenforstående saker som tar oppmerksomhet?

– Det gjør det litt vanskelig. Når omfanget blir så stort som det har vært nå, så gjør det ikke noe med folks tillit til alle politikere. Jeg tenker det er mange som har en stor jobb å gjøre når det kommer til å gjenopprette tilliten til politikerne og politikken. For noe av det aller beste med det norske samfunnet, og som jeg mener er noe av det som gjør at det føles veldig fint å bo i Norge, er at vi har tillit til hverandre, sier Melby.

Venstre 140 år: – Partiet måtte forandre seg

Men det er ikke plagiat vi først og fremst skal snakke med Venstre-lederen om.

I dag, for 140 år siden, ble nemlig Norges første parti stiftet. Partiet fikk navnet Venstre, og gikk i bresjen for å få innført folkestyre og demokrati.

– De representerte både by og land og er historisk sett et veldig viktig parti i norsk historie, sier valgforsker Johannes Bergh til ABC Nyheter.

I 1885, året etter stiftelsen, fikk partiet 63,4 prosent av stemmene. Da var Johan Sverdrup leder. Ved stortingsvalget i 2021 fikk partiet kun 4,61 prosent av stemmene. Mye har skjedd. Både i norsk politikk og i Venstre.

– Hvis et parti skal overleve og være aktuelt i 140 år, så må det forandre seg, sier Melby.

Og forandring ble det.

Etter hvert som årene gikk begynte enkelte grupperinger å bryte ut av partiet. Senterpartiet har for eksempel utgangspunkt i bondebevegelsen i Venstre, forteller Bergh, og legger til at også KrF stammer fra en utbrytergruppe.

Flere partier økte kanskje konkurransen, men det gjorde det også mulig å spesialisere partipolitikken, noe også Venstre har gjort, sier Melby til ABC Nyheter.

– Sakene som var viktig for Venstre på slutten av 1800-tallet, som folkestyret, allmenn stemmerett og skole til alle, ble jo etter hvert gjennomført, men ideologien og tankesettet bak disse kampsakene har vi fortsatt med oss. Nå er det bare andre utfordringer som må løses for å sikre frihet, demokrati og rettferdighet i tiden framover, sier Venstre-lederen.

Se video: – Statsråder er også mennesker

Og frihet er selve grunnpilaren i hva Venstre står for, mener hun.

– Det handler både om frihet fra å bli kontrollert – det å ha retten til personvern, at staten ikke skal blande seg for mye hva du hører på med, hvem du gifter deg med, eller hvordan du velger å leve livet ditt. Men det handler også om å gi frihet til ting, at vi har et sosialt sikkerhetsnett, at du skal ha de samme mulighetene, uavhengig av hvem foreldrene dine er.

Melby sier hun er opptatt av å la folk være litt i fred, og at politikere ikke skal blande seg for mye.

– Det er fort gjort som politiker å ha lyst til å lage politikk på alt. Men folk må få lov å ta en god del valg for livet sitt selv. De har også lov til å ta dumme valg, så skal vil hjelpe deg hvis du finner ut at du skal gjøre noe annet.

Fra bygdeparti til byparti

I moderne tid har Venstre vært et parti som har markert seg på tema som miljø og er det partiet på borgerlig side som mobiliserer miljøvelgere. Samtidig har de høyresidens økonomiske politikk, i tillegg til at de er et liberalt parti, for eksempel i ruspolitikken.

– Dette appellerer særlig til unge, høyt utdannede velgere i byene. Så Venstre har blitt et mer urbant parti, forklarer valgforsker Berg.

Melby mener det bare er et tegn på at partiet har fulgt utviklingen i landet.

– Det er mange som henger seg veldig opp i at vi har gått fra å være bygdeparti til et byparti. Men Norge har jo også forandret seg fra å være et bygdeland til å bli et byland. Det er veldig mange flere som bor i byene, og vi som parti må ta innover oss det, og faktisk svare på de utfordringene vi ser i byene som ikke var der før. Det være seg rusreform, boligpolitikk eller kollektivtransport.

Selv er Melby fra bygda Orkdal i Trøndelag.

Erna Solberg mener det er naturlig Høyre får statsministeren i 2025 ved valgseier

LES SAKEN

Venstre i skvis mellom Høyre og SV og MDG

Ifølge Poll of Polls har Venstre på de siste fem målingene landet på over fem prosent. Dette er en gladnyhet for partiet som ved flere valg har kjempet mot sperregrensa.

Men fra å ha vært Norges største parti er nå Venstre et av de mindre på Stortinget. Valgforsker Johannes Bergh tror årsaken er for tøff konkurranse.

– Særlig tøft er det om miljøvelgerne som ofte ligger på venstresiden politisk. Dermed går de oftere til SV eller MDG. Og når det gjelder økonomi- og skolepolitikk, som Venstre også er veldig opptatt av, er det tøff konkurranse fra Høyre. De ligger altså i en skvis mellom andre partier.

Melby tror Bergh har rett i det han sier.

– Men når Venstre er på sitt beste, greier vi å vise at vi henter det beste fra de to verdenene.

Som eksempel trekker hun frem en ambisiøs klimapolitikk og skattekutt.

– De to tingene mener jeg det går an å mene samtidig. I dag er det ingen andre partier i Norge som gjør akkurat det. Vi tror at vi løser klimakrisen ved å ha med oss bedrifter, og at de må ha grønne tall i sine budsjetter hvis de skal satse på det grønne skiftet. Og at det faktisk er måten vi løser en av vår tids største utfordringer på.

Støre eller Solberg – hvilken er tidenes skandaleregjering?

LES SAKEN

Valgforsker: Venstre blir avgjørende

Neste år er det stortingsvalg, og det er ingen hemmelighet at Venstre og Melby ønsker et regjeringsskifte.

Da Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok over makten i 2021 hadde Venstre vært en del av Erna Solbergs regjering siden 2018, og i 2021 styrte de sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti (KrF).

Fredag gikk KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland ut i NRK og mente hans moderparti burde søke regjeringsmakt uten Guri Melbys Venstre.

Melby selv mener dette ikke er en tid for å stille ultimatum eller utelate enkelte partier.

– Det må alltid være politikken som avgjør. Og det er jo litt interessant at de sakene KrFU-lederen nevnte, som de var uenige med Venstre i, er jo saker hvor Venstre og Høyre er enige. Som for eksempel rusreform og EU.

Blir det borgerlig flertall ved neste års valg, mener valgforsker Bergh Venstre sannsynligvis vil spille en avgjørende rolle.

– Venstre er større enn KrF på Stortinget i dag, og på målingene, og disse stemmene må med. Enten som et støtteparti, eller som en regjeringspartner, sier han.

I november i fjor lanserte to av Norges aller rikeste, Stein Erik Hagen og Johan H. Andresen, Melby som statsministerkandidat. Det tror Bergh bare er et symbolsk spørsmål, og noe som er svært lite aktuelt.

– Jeg tror heller ikke det er noe velgerne er så opptatt av, legger han til.

Det er heller ikke noe Melby selv går og tenker mye på:

– Jeg tror alle skjønner at Venstre må komme litt høyere på målingene enn 6-7 prosent før det i det hele tatt er aktuelt å snakke om statsministerposten, så det er ikke noe jeg tenker så mye på. Jeg er opptatt av å få gjennom den politikken Venstre står for, og hvis velgerne liker det og gir oss god oppslutning framover, så er det bare en bonus.

Frp-topper vil ha Listhaug som statsministerkandidat

LES SAKEN