Mindre kutt i oljepengebruken enn i fjor

Oljepengebruken ender på 316,8 milliarder kroner i budsjettforslaget. Det er et fall på like over 5 prosent fra 2022-budsjettet.

Dette er likevel et mindre fall i oljepengebruken enn man opplevde i 2022-budsjettet: Da kuttet man 44,6 milliarder fra koronaåret 2021.

– Poenget med politikk er jo å løse problemene til folk. Så selvfølgelig er det litt vanskeligere å stramme inn enn å øke, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NRK i Politisk kvarter.

Dette er det første statsbudsjettet Vedum er sjef for – da han og resten av Jonas Gahr Støres regjering tiltrådte i fjor, overtok de et budsjettforslag fra Erna Solbergs regjering. Ettersom regjeringen er i mindretall på Stortinget, er de avhengige av å få støtte fra et annet parti for å få budsjettet gjennom – sannsynligvis blir det SV.

Les alt om statsbudsjettet her.

Ola Grytten, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges handelshøyskole, NHH. Foto: Marit Hommedal / NTB Foto: NTB

Professor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøgskole mener kuttene ikke er nok til å unngå nye renteøkninger.

– Ja, de strammer inn, som de har sagt. De spiller på lag med Norges Bank sånn at de slipper å ta alt på renteøkning. Men det er mindre enn det Norges Bank nok hadde sett for seg og ønsket, sier han.

Han mener regjeringen gjør et forsøk på å vise budsjettdisiplin, men at man ikke nødvendigvis oppnår å få til en rentesenking.

Høyere oljepengebruk enn før pandemien

– Det var ganske som forventet. De lovet å bruke mindre oljepenger, og det er det budsjettet viser. Det er lett innstrammende, sier Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen til NTB.

Han påpeker imidlertid at oljepengebruken som andel av BNP fortsatt er langt høyere enn den var før pandemien. Før pandemien var oljepengebruken på rundt 7 prosent av BNP, i 2022 lå den på litt over 10 prosent, mens den nå havner på like under 10 prosent.

Erna Solberg om oljepengebruken: – Stramt?

LES SAKEN

– Det er en innstramming, men det blir jo liggende på det nivået. Det illustrerer at det er krevende å ta pengebruken ned etter å ha tatt den veldig mye opp.

– Den bør videre ned i årene som kommer, for å si det sånn. Ikke minst har utgiftene som andel av BNP steget veldig kraftig, og de vil antakeligvis fortsette å stige i dette budsjettet, sier DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland.

Hun peker på at innstrammingen i hovedsak skjer gjennom økte skatter, ikke kutt i utgifter.

Fortsatt vekst

Målt som andel av verdiskapningen reduseres det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet med 0,6 prosent, altså er den såkalte budsjettimpulsen negativ, skriver Finansdepartementet.

Budsjettimpulsen forteller hvordan regjeringens økonomiske politikk påvirker norsk økonomi. Den negative impulsen til tross ventes det ikke at økonomien krymper og havner i resesjon, som en rekke europeiske land nå frykter. Anslaget er at den vil vokse 1,7 prosent i 2023, mens veksten i 2022 var på 2,9 prosent. i 2024 ventes det at veksten tar seg opp litt igjen, til 2 prosent.

Fastlandsøkonomien beskriver norsk økonomi utenom olje- og gassvirksomheten.

Slik blir statsbudsjettet

LES SAKEN

Stabil arbeidsledighet, fallende inflasjon

Arbeidsledigheten ligger også stabilt i regjeringens anslag. Den lander på 1,7 prosent i 2023, likt som i 2022, før den anslås å øke til 1,9 prosent i 2024.

Nedgangen i oljepengebruk var varslet på forhånd fra regjeringen, som blant annet vil motvirke den høye prisveksten.

– Hvis vi gjør det, så blir det lettere for meg og for Stortinget, men det blir vanskeligere for bedriften, for den lille familien og for Norge som fellesskap. Derfor må vi klare å holde igjen på oljepengebruken, sa Vedum.

Og anslaget er at konsumprisindeksen skal vokse mindre framover – altså at inflasjonen faller. Mens man anslår en prisvekst på 4,8 prosent i 2022, skal den falle til 2,8 prosent i 2023. Begge disse anslagene er likevel høyere enn i revidert nasjonalbudsjett fra mai.