Stans i oljeleting vil få små økonomiske konsekvenser for Norge

Statsminister Erna Solberg under den offisielle åpningen av Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen i fjor.
Statsminister Erna Solberg under den offisielle åpningen av Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen i fjor. Foto: Carina Johansen / NTB

Verden må slutte å lete etter olje nå for å begrense global oppvarming til 1,5 grader, ifølge Det internasjonale energibyrået. SSB mener Norge unngår økonomisk baksmell med letestans, men Equinor og regjeringen sier nei.

Oljenæringen bidrar med mye penger i statskassa og til Oljefondet. I tillegg er det mange jobber i bransjen. Men Norges oljeavhengighet er noe overdrevet, ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I rapporten regnet SSB-forskere på hva som skjer med økonomien hvis Norge slutter å tildele nye oljeletingskonsesjoner fra og med 2022, og fant at konsekvensene er små.

Oljenæringen har allerede fått tillatelse til å utvinne flere områder som ikke er utnyttet ennå.

På grunn av dette får en letestans først konsekvenser for investeringer og utvinning av olje fra 2030. Etter det blir effekten tydeligere, men likevel ikke dramatisk. Norges Fastlands-BNP (brutto nasjonalprodukt) vil være en halv prosent lavere i 2050 hvis vi slutter å tildele nye letekonsesjoner, enn hvis vi fortsetter med dagens oljepolitikk, ifølge forskernes beregninger.

– Den viser at det på lang sikt har små økonomiske konsekvenser å slutte med oljeleting. Men for enkelte arbeidstakere og områder hvor oljen er viktig, vil det få konsekvenser på kort sikt, sier Bård Lahn, forsker ved Cicero senter for klimaforskning.

Han studerer forholdet mellom internasjonal klimapolitikk, nasjonale klimatiltak og vitenskapelig kunnskap. Lahn påpeker at kortsiktige, negative konsekvenser for de som jobber i oljenæringen vil komme uansett.

Bård Lahn er forsker ved Cicero senter for klimaforskning. Foto: Cicero
Bård Lahn er forsker ved Cicero senter for klimaforskning. Foto: Cicero

– Oljeetterspørselen vil falle på grunn av overgangen til fornybar energi, uansett hva man gjør politisk.

Derfor mener forskeren det er bedre om politikerne styrer omstillingen i oljenæringen selv, for eksempel ved å stanse videre oljeleting. På den måten kan de beholde en viss kontroll, heller enn at omstillingen skal skje på grunn av gjentatte kriser og fall i oljeprisene, som i 2014 og 2020.

– Men jeg tror mange politikere frykter de får skylda for hele nedgangen hvis de gjør vilkårene vanskeligere for oljebransjen. Jeg har ikke noe problem med å se at det er vanskelig. Politikerne vet at de potensielt går glipp av store inntekter til statskassa hvis de slutter med oljeleting og frasier seg sjansen til å finne nye store oljefelt.

Politisk strid

Stans i norsk oljeleting er løftet på den politiske agendaen etter at Det internasjonale energibyrået IEA lanserte et veikart 18. mai, som viser rent praktisk hvordan verden kan gå fram for å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Det som har fått mest oppmerksomhet i Norge, er at IEA anbefaler at hele verden slutter å lete etter mer olje, kull og gass nå, i 2021.

Det er nemlig funnet nok olje til å møte verdens behov, hvis vi følger veikartet IEA foreslår.

Det forutsetter blant annet enorme investeringer i fornybar energi. I et slikt scenario mener byrået at oljeselskapene bør nøye seg med å satse på felt som allerede er oppdaget eller er i produksjon.

Det er i strid med gjeldende norsk oljepolitikk. Men IEA-rapporten får ikke

regjeringen til å endre mening. De vil fortsatt lete etter mer olje og gass på norsk sokkel.

– Norsk oljeproduksjon tilsvarer to prosent av verdens produksjon, men er selve bærebjelken i vår økonomi og velferdsstaten Norge. Samtidig vet vi at produksjonen kommer til å falle betydelig frem mot 2050. Slik sett skjer en naturlig avvikling over tid, selv om vi fortsetter å lete og utvikle mer, begrunner olje- og energiminister Tina Bru (H).

Hun understreker at arbeidsplassene og kompetansen i næringen er viktige for å bygge opp nye industrier og teknologier som trengs i det grønne skiftet, som hydrogen, karbonfangst og -lagring, flytende havvind, grønn skipsfart og elbiler.

Stortingspartiene er splittet i saken. I likhet med Høyre vil heller ikke Frp, Arbeiderpartiet eller Senterpartiet slutte med oljeleting. KrF har nylig gått inn for å begrense leting til områder hvor man har funnet olje før, og ikke lete på nye steder. SV, Rødt og Venstre vil ha stans i all oljeleting. Det vil også MDG, men de går lenger og vil som eneste parti sette en sluttdato for norsk petroleumsvirksomhet – i 2035.

Etter at IEA-rapporten kom, har MDG stilt et ultimatum om stans i oljeleting for å støtte en eventuell ny regjering etter stortingsvalget i høst. Partiet oppfordrer SV, Venstre og KrF til å gjøre det samme, slik at de små partiene kan bruke sin makt til å påvirke de store.

Men de tre partiene avviser å stille et slikt ultimatum i eventuelle regjeringsforhandlinger, melder Aftenposten.

Ungdom var blant aktvistene som aksjonerte mot Euinors oljesatsing i fem norske byer 3. mai. Foto: Elisabeth Bergskaug
Ungdom var blant aktvistene som aksjonerte mot Euinors oljesatsing i fem norske byer 3. mai. Foto: Elisabeth Bergskaug

Utfordrer Equinor

En høy tåkelur høres på Fornebu. Et skip er på vei. Det er syv meter langt og to meter høyt, laget av papp, tre og tøy. Det forflytter seg sakte langs asfalten, hjulpet av tre par joggesko som så vidt er synlige under den svarte stoffkanten. Skipets navn står skrevet i rødt: Equitanic.

Det stanser foran Equinors Oslo-kontor. En eldre mann med sort skipperlue og sort skipperjakke tar plass foran skipet. Han griper kassegitaren som henger rundt halsen, og slår en akkord. Refrenget setter seg på hjernen.

«Ingen grunn til panikk. Dette er Equitanic. Skipet gå’kke ned. Ingenting å se. Ta deg nå litt kake. Håper at det smaker.»

Den syngende skipperen er ikke alene. Omkring ham står mellom tjue og tretti aktivister fra Extinction Rebellion. Budskapet deres står skrevet i svart på hvitt banner: Equinor – med kurs mot katastrofen.

3. mai i år demonstrerte aksjonsgruppa mot Equinor i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand med ett krav til Norges største oljeselskap: Stans all oljeleting nå.

– Vi har funnet syv ganger mer olje, kull og gass enn det vi kan slippe ut for å nå 1,5-gradersmålet. Å utnytte disse ressursene, og ikke minst å drive med videre oljeleting, betyr kollaps for planeten og mennesker, sier Jonas Kittelsen, en 24 år gammel aktivist, i en appell foran Equitanic.

Han forventer mer av et selskap som er 67 prosent eid av staten og norske skattebetalere.

– Pengene pumpes inn i en næring som er døende. Det betyr at klodens vippepunkt overskrides. Temperaturøkningen og naturtapet blir irreversibelt. Equinor holder liv i en næring lenge nok til at jeg og mine barnebarn ikke får en framtid å se fram til, sier Kittelsen.

I appellen henvender han seg direkte til Equinor, og understreker hver setning med en knyttet høyreneve.

– Gi meg håp. Gå foran. Stans videre oljeleting, og bli fornybart på ekte.

Konsernsjef Anders Opedal fotografert utenfor Equinors hovedkvarter på Fornebu denne uka. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Konsernsjef Anders Opedal fotografert utenfor Equinors hovedkvarter på Fornebu denne uka. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Equinor leter videre

15. juni annonserte Equinor at de øker sine investeringer i fornybar energi. Selskapet venter å investere 191 milliarder kroner i fornybar energi fra 2021 til 2026, melder E24.

Det betyr at de øker andelen av totale investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger fra rundt 4 prosent i 2020 til over 50 prosent innen 2030.

– Vår strategi er å akselerere omstillingen av Equinor, sa Equinor-sjef Anders Opedal under presentasjonen av den nye strategien.

Equinor vil likevel fortsette med oljeleting, men er ikke redd for å bli et synkende skip av den grunn.

Informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Equinor viser til at norsk olje og gass er renere enn andre fossile energikilder som kull, tungolje og oljesand.

– Olje og gass utgjør i dag omtrent 55 prosent av verdens energiforsyning.

Etterspørselen må ned over tid, men likevel vil olje og gass være viktig lenge. Vi vil produsere de riktige ressursene på en måte som gir lavest mulig utslipp, sier Pedersen.

Equinor leter nå mer i områder nær dagens oljefelt. Der kan de komme raskere i gang med ny produksjon, og utvinne med lavere utslipp fordi de kan ta i bruk eksisterende infrastruktur.

– Norge produserer olje og gass med lavere utslipp enn gjennomsnittet i verden.

Gjennom elektrifisering av sokkelen kan vi kutte utslippene ytterligere. Equinor vil kutte sine absolutte utslipp i Norge med minst 40 prosent innen 2030 og til nær null i 2050, sier Pedersen.

Utslippene fra produksjon utgjør imidlertid bare en liten del av utslippene som kommer fra olje: rundt fem prosent, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Science. Resten av utslippene – 95 prosent – skjer når oljen brennes i andre land. Derfor mener Extinction Rebellion at Equinor må slutte å snakke om «klimavennlig» norsk olje, elektrifisering av sokkelen og «ren» oljeproduksjon.

Signaleffekten

Hvis Norge snur, slutter med oljeleting og trapper ned produksjonen – vil det føre til utslippskutt globalt?

– Svaret på det er sannsynligvis ja. De forskningsstudiene som er gjort, tyder på at det vil føre til lavere utslipp, sier Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU.

Sammen med forskere fra SSB har han forsøkt å regne ut hvor mye verdens klimagassutslipp går ned hvis Norge produserer mindre olje. Forskerne vurderte hvordan oljemarkedet reagerer når tilbud, etterspørsel og priser endrer seg som følge av at Norge trekker seg ut.

– Når du tar bort et tilbud gir det et visst press på oljeprisen. Noen vil produsere mer, men forbruket vil også falle litt når prisen øker, sier Rosendahl.

Han og SSB-forskerne kom fram til at utslippene reduseres med en tredjedel for hvert tonn olje Norge slutter å produsere. Omtrent to tredjedeler av utslippene vil erstattes av andre fossile energikilder. Men det er vanskelig å slå fast sikkert.

– Det er ikke et tall med to streker under. Det er gjort flere undersøkelser på dette, som har kommet fram til ulike svar. Men alle konkluderer med at utslippene vil falle.

Cicero-forsker Bård Lahn tror det viktigste Norge kan oppnå ved å fase ut oljeproduksjonen, er en signaleffekt. Mindre oljeprodusenter som Danmark, Frankrike, Irland og New Zealand har allerede satt seg mål om å slutte med olje.

– Det er viktige signaler, men også lett for dem å si, for de vil tape lite penger på det. Nettopp derfor vil det bli lagt merke til hvis en stor produsent som Norge gjør noe sånt. Det vil øke presset på andre land om å trappe ned på fossilt, og heller investere i fornybart, sier Lahn.

Oljen kan forsinke omstilling

Fordi vi bruker enorme mengder olje, kull og gass globalt hver dag, tar det tid å slutte. I 2021 vokser CO2-utslippene igjen etter en corona-nedgang i 2020, ifølge prognoser fra IEA. Det tyder på at vi ikke har nok elektriske kjøretøy, hydrogen eller fornybare energikilder til å erstatte det fossile forbruket. Hvor fort vi får det, er avgjørende for hvor fort vi kan kutte utslipp. Men mer leting etter olje kan bremse utbygging av fornybar energi, mener Cicero-forsker Bård Lahn.

– Når du holder oljeaktiviteten høy, og oljen er lønnsom, er det vanskelig å få verftene vekk fra å levere til oljebransjen og heller til fornybart. Så lenge oppdragene fra oljeindustrien står i kø og ordrebøkene er fulle, tar omstillingen lengre tid.

Oljenæringen selv har argumentert for det motsatte: At verden trenger dem, med deres kapital og kompetanse, i det grønne skiftet. Det var også regjeringens begrunnelse da de ga oljenæringen store skattelettelser på grunn av coronakrisen våren 2020.

– Det argumentet er det vanskelig å finne forskningsmessig støtte for, sier Lahn.

Starten på 2021 ble den mest lønnsomme for Aker BP noensinne, den beste på syv år for Equinor, mens «pengene renner inn» i Lundin Energy, ifølge kvartalsrapportene til de tre selskapene. Det viser at oljeskattepakken fra staten fungerer. Men den høye aktiviteten i oljeselskapene fører til prisøkning og kamp om kapasiteten på verftene, skriver E24.

– Det er det beste beviset på at å holde liv i oljenæringen lengst mulig, fort kan bli et hinder for å få fart på fornybar-satsingen, sier Lahn.

Protesten på Fornebu 3. mai: Danseren har flyktet fra et synkende Equitanic, men fikk ikke hjelp i flukten. Foto: Elisabeth Bergskaug
Protesten på Fornebu 3. mai: Danseren har flyktet fra et synkende Equitanic, men fikk ikke hjelp i flukten. Foto: Elisabeth Bergskaug

Isfjell i sikte Foran Equinors Oslo-kontor på Fornebu synker Equitanic. En fiolinist spiller My Heart Will Go On. Fronten på det hjemmesnekrede skipet knekker sammen og faller mot asfalten. Ut av det synkende skipet danser en kvinne kledd i hvit bluse under lyseblå kjole.

Hun danser med ustø bevegelser, som om hun kjemper en kamp på liv og død.

Men utenfor skipet venter ingen redningsmenn. Isteden blir danseren sprøytet ned med «olje» av en gråhåret kvinne med Equitanic-logo på ryggen. Danseren forsøker å krabbe unna mens klærne blir gradvis mer gjennomtrukket av svart væske. I noen sekunder spreller hun som en fisk på land som ikke får puste.

Så blir hun liggende stille.

Endringslogg 21. juni 2021, klokken 1450: I den opprinnelige versjonen av denne saken stod det at SSB har beregnet ut fra et scenario med letestans fra 2022. Det presise, og nå korrigerte, er at SSB har beregnet ut fra en stans i nye tildelinger av letekonsesjoner fra 2022, altså et senario der det fortsatt vil letes etter olje, men bare på de konsesjoner som allerede er gitt. Det er også i denne oppdaterte versjonen presistert at fallet i BNP som følge av en stans i nye letekonsesjoner gjelder Fastlands-Norge.

Personvernpolicy