Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Dette kommer fram under presentasjonen av lovforslaget i Dumaen, av formann Vjatsjeslav Volodin, tidligere stabssjef for Vladimir Putin og tidligere generalsekretær i Russlands største parti, «Forent Russland».
Utlendinger som krever tilbakeføring av Krim til Ukraina kommer til å bli krevd utlevert til Den russiske føderasjonen og tiltalt, sa han da lovforslaget ble lagt fram, ifølge Ria Novosti, den 14. juli.
Lovforslaget sidestiller det å kreve tilbakeføring av områder som russiske lovgivere anser som russisk territorium, med ekstremisme.
– Straffeforfølgingen vil være uavhengig av statsborgerskapet til personen, om det er Ukraina, Baltikum eller USA, sa han.
Loven ble vedtatt av Dumaen 22. juli, og ble i dag drøftet av Føderasjonsrådet, skriver Rossiyskaya Gazeta. Nå havner forslaget på president Vladimir Putins bord.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– En ting er å vedta en lov, en annen ting er å håndheve den, sier Russland-ekspert i Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Jakub Godzimirski.
– Det er vanskelig å forestille seg at noen land skal utlevere sine borgere til Russland hvor de kunne idømmes lange fengselsstraffer - for noe som de fleste vil oppfatte som en veldig merkelig lov, sier han.
Både NATO, EU og et stort FN-flertall aksepterer ikke Krim som en del av Russland.
Les også: Russland: Advokat kaller spionanklagen mot eksjournalist fabrikkert
Gidzimirski sier at det uansett er viktig å ta sine forholdsregler når man reiser til Russland med tanke på sensitiv informasjon russiske myndigheter kan være interesserte i. Dessuten kan ens kolleger i Russland være utsatt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMan må også regne med at den russiske ambassaden følger den norske Russland-debatten nøye og vet mye om disse som deltar i den.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Noe av formålet med å få en slik lov på plass er nettopp å skape en viss usikkerhet blant disse som deltar i debatten. De mest kritiske kan bli derfor nektet innreise til Russland eller kan risikere å bli utsatt for andre typer russiske tiltak, hvis myndighetene skal statuere et eksempel for å skremme de mest kritiske stemmer i debatten. Men det er fortsatt et åpent spørsmål, understreker Godzimirski.
Selv om Volodin var klar på at Russland vil se på det som et lovbrudd uansett av hvem og hvor det er foretatt av, er det spesielt ukrainere han har i tankene.
– Dette gjelder spesielt våre ukrainske kollegaer. Uttalelsene de gir om Krim vil medføre straffansvar. Vi kommer til å være i stand til å kreve utlevering til landet vårt. Diskusjonen kommer til å fortsette, så mange hissigpropper vil kanskje roe seg etter at vi har vedtatt loven, sa Volodin.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi kommer ikke til å ignorere dette, uansett hvor lang tid som har gått. Uttalelsene vil forfølge dem, sa Volodin.
I den russiske straffeloven skal det gjøres endringer slik at hvis man kommer med disse «ekstremistiske» uttalelsene én gang, vil det kun være en forseelse, som da skal bøtelegges fra 30.000 til 100.000 rubler - altså mellom 4.000 og 13.000 norske kroner. Selskaper kan få bøter opp til 300.000 altså 40.000 kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsenEr man ekstremistisk mer enn én gang i løpet av ett år blir det straffbart, ifølge Interfax, med strafferamme på fra seks til ti år.
Dersom uttalelsene er gjort ved bruk av mediene, internett eller elektronisk kommunikasjon, blir det en skjerpende omstendighet. Samme hvis det er en politiker eller offentlig tjenestemann som har kommet med dem.
FNs generalforsamling voterte over statusen til Krim-halvøya etter kaoset i 2014, da russiske styrker uten identifikasjon - såkalte «grønne menn» - tok kontroll over strategiske punkter på øya, etterfulgt av en omstridt folkeavstemning.
Artikkelen fortsetter under annonsenDer fikk velgerne valget mellom å gjøre Krim uavhengig, eller en del av Russland. Over 95 prosent svarte det siste.
I FNs generalforsamling fikk Russland støtte av kun 11 land, mens 100 var imot.
I tillegg strides Russland og Japan om Kuriløyene, som har utgangspunkt i tolkningen av San Francisco-traktaten av 1951 i kjølvannet av andre verdenskrig, og hvilke øyer som faktisk er med i øygruppen.
Det kan altså bli straffbart å mene noe annet enn den russiske nasjonalforsamlingen eller regjeringen mener om disse sakene.
– Sett fra et ytringsfrihetssynspunkt er naturligvis utviklingen dypt bekymringsfull, sier advokat Brynjulf Risnes, som blant annet bistod nordmannen Frode Berg i Russland.
– I prinsippet vil loven ramme enhver uttalelse uansett hvem som sier det eller hvor det sies. Når det gjelder Krim bli jo dette nokså absurd fordi en rekke land, for eksempel NATO-land, Norge inkludert, har jo som offisiell statlig holdning at Krim er ukrainsk. Ut fra uttalelsene som er kommet fra ledende russiske politikere tenker de nok først på å ramme ukrainske borgere, men loven er etter sin bokstav helt generell, sier Risnes.
