Norge styrker atom-dialogen med Russland

VIDEO: Flere tilfeller har skapt uro i Norge.

Etter en rekke atomulykker åpner Norge opp for dialog om atomsikkerhet som ble skrinlagt etter Krim-krisen i 2014. – For farlig til å ikke samarbeide, sier forsker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå ser det ut til at det norske sivile Direktoratet for strålevern og atomberedskap (DSA) får lov til å åpne direkte dialog med sin russiske motpart.

Etter Krim-krisen i 2014, da Russland annekterte den ukrainske halvøya, ble alt samarbeid med det russiske forsvarsdepartementet lagt på is av Norge, EU og Nato-landene.

Den norske endringen kommer blant annet etter at et russisk strategisk bombefly eksploderte på Kola-halvøya, og norske forskere var med på å avdekke omfanget av atomforurensingen etter havariet av atomubåten «Komsomolets».

Denne uken aksepterte Forsvarsdepartementet (FD) at DSA – som tidligere het Statens strålevern – skal gjenoppta den direkte kontakten med en avtalepartner som er underlagt det russiske forsvarsdepartementet og generalstaben.

«Det anses derfor uproblematisk og utelukkende positivt at kontakten søkes gjenopptatt nå», heter det i et orienteringsnotat til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen som ABC Nyheter har fått innsyn i (datert 4. februar i år).

Les også: Ny russisk kampflybase operativ i 2020

Ikke militært

I en uttalelse fra Forsvarsdepartementet onsdag sier Lars Gjemble i kommunikasjonsenheten at «samarbeid mellom DSA og russiske militære strålevernmyndigheter anses ikke for militært samarbeid selv om kontaktpunktet på russisk side er militært».

Han fortsetter: «Suspensjonen av det bilaterale militære samarbeidet er en konsekvens av Russlands handlinger i Ukraina, og Norge fortsetter å stå sammen med allierte og partnere i våre reaksjoner på Russlands folkerettsbrudd i Ukraina».

– Det er ikke snakk om noe militært samarbeid, det har det heller aldri vært, sier assisterende avdelingsdirektør Kristin Frogg hos DSA.

– Men vi har hatt en langvarig samarbeid om regulering av strålevern og atomsikkerhet, og vi har erfart at vi har gjensidig nytte av å utveksle informasjon blant annet om hendelser. Vi ønsker at dette skal fortsette, sier hun.

Frogg opplyser at på russisk side er det denne delen av forsvarsdepartementet som er tilsynsmyndighet og som også har hatt ansvar blant annet for oppryddingen av atomarven etter Den kalde krigen og Sovjetunionens oppløsning i 1991. For DSA er det ønskelig å fortsette myndighetssamarbeidet og dialogen om prosjekter innen denne sektoren.

Alvorlige situasjoner

– Dette er veldig fornuftig, sier den russiske forskeren Pavel Baev ved Prio i Oslo.

– I fjor var det flere alvorlige situasjoner. Det er behov for å samarbeide med Russland. Man trenger direkte kontakter og samtaler på et profesjonelt plan – ikke bare informasjon fra media eller kontrollinstanser, sier russlandseksperten til ABC Nyheter.

Baev mener det er lurt å løsrive dette området i samarbeidet mellom Norge og Russland, selv om russerne nå legger press på norske myndigheter i spørsmålet om Svalbard. Forskeren mener utenriksminister «Lavrov spiller "hard-ball" og presser Norge på alle områder han kan».

– Men det er for farlig til å ikke samarbeide om atomsikkerhet. Russerne får tolke den norske endringen som de vil, bare det kan hjelpe, sier han med en lett latter.

– For å motvirke en farlig militarisering må man ha kontakter på ethvert område, mener den russiske Prio-forskeren.

Lagt på is i 2014

Bakgrunnen for DSAs ønske er altså at det norsk-russiske samarbeidet om tilsyn, varsling og regelverket for atomsikkerhet ikke er en del av samarbeidet mellom to lands militære myndigheter.

I det nevnte FD-notatet heter det også at det aldri har vært meningen at «suspensjonen av det bilaterale forsvarssamarbeidet aldri var ment å ramme atomsikkerhetsområdet».

Videre konkluderer FDs saksansvarlige med at de «har i dialog med UD og DSA støttet at dialogen og samarbeidet med russiske forsvarsmyndigheter på atomsikkerhets- og strålevernområdet gjenopptas».

Det var i 2013 at DSA og deres russiske motpart undertegnet en avtale om samarbeid om dette. Og selv det har vært et prioritert samarbeidsområde som også har pågått på andre måter, har det ikke vært kontakt mellom direktoratet og det russiske forsvarsdepartementet siden 2014.

Les også: HV-sjefen: – Norge er ikke en naiv nasjon

Flere alvorlige episoder

Nå ønsker altså DSA å gjenoppta kontakten med russerne både på et generelt grunnlag og etter «konkrete hendelser sommeren 2019».

Det har vært flere episoder på russisk side som kan gi grunn til bekymring.

Sommerens undersøkelser av vraket etter den russiske atomubåten «Komsomolets» som i 1989 sank sørvest for Bjørnøya i Norskehavet, har vært en vekker. Det norske forskningsfartøyet «G.O. Sars» ble i juli benyttet av forskere fra blant annet Havforskningsinstituttet (HI), DSA og et russisk forskningsinstitutt, Research and Production Association «Typhoon».

Det var første gang norske forskere undersøkte vraket siden 2007. Like før jul ble sluttrapporten klar. Den viste at det høyeste nivået av radioaktivt cesium som ble målt i en prøve, var 800.000 ganger høyere enn normalen i Norskehavet, kunne de norske forskerne oppsummere.

Det har også vært andre episoder i nyere tid som kan ha påvirket det norske ønsket om å komme på banen. Tirsdag 22. januar omkom for eksempel tre besetningsmedlemmer da et strategisk bombefly eksploderte ved landing på flybasen Olenegorsk, bare en times kjøretur sør for Murmansk på Kola-halvøya.

I august omkom syv personer da en rakett eksploderte 70 mil sørøst for Kirkenes, i Arkhangelsk ved Kvitesjøen. Ulykken skjedde under testing av en rakettmotor på et maritimt militæranlegg. Og i fjor høst startet Russland også testingen av nye strategiske våpen som avfyres fra nye atomubåter i Kvitsjøen, litt lengre øst.

– Det er ikke enkelt å samarbeide på dette området. Russerne prøver for eksempel å underspille lekkasjene fra «Komsomolets», og vil slippe å ta ansvar. Men jeg mener likevel at det er et fornuftig valg av Norge å nå åpne for en dialog, sier forskeren Pavel Baev.

Personvernpolicy