Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
18. juni 1941 undertegnet Hitlers ambassadør til Ankara, Franz von Papen, en ikke-angrepsavtale og vennskapstraktat med Tyrkias utenriksminister Şükrü Saracoğlu.
Da hadde Hitlers tropper tatt kontrollen på Balkan ved hjelp av sine bulgarske støttespillere. Den tyrkiske avtalen med Hitler-Tyskland har senere blitt beskrevet som «aktiv nøytralitet».
Den tyrkiske krigshistorien ble denne uken aktualisert etter at USAs president Donald Trump trakk sine bakkestyrker ut fra Nord-Syria og åpnet veien for et tyrkisk angrep på tidligere allierte i kampen mot IS, de kurdiske militære styrkene som holder til i området.
For å rettferdiggjøre sin beslutning viste Trump blant annet til at kurderne ikke hadde bidratt under den allierte invasjonen av Normandie i 1944.
– Kurderne hjalp oss ikke i andre verdenskrig, de hjalp oss ikke i Normandie, for eksempel, sa Trump, ifølge den britiske avisen The Guardian.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet siste kan han ha rett i, selv om det er vanskelig å forstå relevansen i forhold til dagens situasjon. Derimot er det mye som tyder på at kurdere – som ikke har hatt noe eget land – faktisk kjempet på alliert side, men da som en del av Den røde armé på Østfronten, noe blant annet New York Times skrev denne uken.
Den tyrkiske presidenten har tidligere flere ganger omtalt dagens tyske ledere som både nazister og fascister. I september 2017 kom Erdogan med dette utfallet mot Angela Merkel og sosialdemokraten Martin Schulz som var negative til tyrkisk EU-medlemskap:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Denne hendelsen er nazisme. Dette er fascisme.
Den tyrkiske offentligheten har også på andre områder fått se skjødesløs håndtering av nazismen. I vår lanserte man en heltefilm om den albansk-tyrkiske naziagenten Elyesa Bazna («Cicero»). På gallafesten i Istanbul gikk skuspillerne på en rød løper kranset av en nazistisk dødsleir med vakter, piggtråd og hauger med etterlatte små barnesko.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Hva i helvete tenkte de på?» lød kommentaren fra den nord-amerikanske professoren Luis Fishman som skriver på en bok om jøder og palestinere under det ottomanske riket.
Men hva innebar avtalen mellom Tyrkia og Tyskland fra 1941? Avtalen erstattet en allianse med Storbritannia og Frankrike fra oktober 1939, og ble underskrevet like etter at nazi-tropper hadde inntatt Paris.
I en rapport til USAs Utenriksdepartement som i 1998 undersøkte hvor jødiske verdier ble av etter Holocaust, beskrives blant annet det tyrkiske samarbeidet med Hitler-Tyskland.
Her fremkommer det at den nazistiske rustningsministeren Albert Speer i 1943 mente at rustningsindustrien ville stanse uten de tyrkiske leveransene av det krigsviktige metallet krom.
Men moralsk sett er nok det tyske salget av gull – som SS-soldater blant annet stjal fra tenne til konsentrasjonsleirfanger – på det tyrkiske markedet, verre. Mineralet ble omsatt av de tyske bankene Deutsche Bank og Dresdner Bank i Tyrkia fordi der var prisene de beste. Gullet ble omsatt til utenlandsk valuta som sveitsfranc, noe som gagnet den nazistisk kontrollerte Reichsbank.
Artikkelen fortsetter under annonsenAvtalen med Nazi-Tyskland skulle vare i ti år, men tyrkiske myndigheter begynte å distansere seg fra den i takt med at Sovjetunionen nærmet seg Berlin. Fra august 1944 trappet man ned de økonomiske og diplomatiske forbindelsene og 23. februar 1945 erklærte Tyrkia Tyskland krig, og landet derfor på den vinnende siden av andre verdenskrig.
Avtalen ble formelt skrotet 24. oktober 1945 da Tyrkia ble medlem av det nyopprettede FN.
--
PS: Franz von Papen, Hitlers ambassadør til Ankara, bidro for øvrig til å åpne dørene for Hitlers maktovertakelse i 1933.
