I forslag til ny lov sikres regjeringen mer makt i krisesituasjoner

– Loven skal bare kunne anvendes i ekstraordinære krisesituasjoner og av Kongen i statsråd. Det må være en høy terskel for hva som regnes som ekstraordinær krise, sier utvalget som foreslår den nye krisefullmaktsloven.

Benedikte Moltumyr Høgberg, som er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har ledet utvalgsarbeidet som ble presentert fredag.

Den nye loven skal ikke gjelde i krig eller krigslignende situasjoner. Til det har vi beredskapslovgivningen.

Listhaug

– Som samfunnssikkerhetsminister er jeg veldig fornøyd med at vi nå har fått en grundig faglig utredning av spørsmålet om det er behov for lovendringer for å sikre at vi kan reagere tilstrekkelig raskt i en ekstraordinær krisesituasjon, sier Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp).

Sylvi Listhaug (Frp) satte i gang arbeidet med å endre loven. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Sylvi Listhaug (Frp) satte i gang arbeidet med å endre loven i januar 2018 da hun var justis-, beredskaps- og innvandringsminister. Den gang mente Listhaug at regjeringen trengte mer makt til å håndtere for eksempel flyktningtilstrømningen i 2015 som hun mente var en ekstraordinær situasjon i fredstid, spesielt for skolene i kommunene og når det gjaldt innlosjering.

Utvalget peker på at det er både fordeler og ulemper med en krisefullmaktslov. De oppfordrer til en offentlig debatt.

Les også: Regjeringen sikrer ikke matberedskap verken i beredskapsmelding eller jordbruksmelding

Sikkerhetsventil

Sikkerhetsventilen som er lagt inn i loven for at regjeringen ikke skal misbruke makt, er at Stortinget må si sin mening senest i løpet av ti dager. Dessuten kan et mindretall i Stortinget på en tredel oppheve det regjeringen har bestemt.

Grunnloven og menneskerettighetene skal uansett gjelde.

I forslaget kan en ny krisefullmaktslov bare brukes dersom det ikke er andre lover som passer og det betyr at det vil oppstå fare om man venter.