Meny

Høie krever ytterligere kutt i ventetiden – bes om å komme seg ned på jorden

Helseminister Bent Høie ønsker seg en liste over behandlinger som har liten dokumentert effekt. Han viser til at det er innført en rekke nye behandlingsmetoder, men at det ikke er noen liste over behandlinger som er avviklet. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Helseminister Bent Høie (H) krever ytterligere kutt i ventetiden for norske pasienter. Da trengs det mer penger, mener opposisjon og fagforeninger.

Høie holdt tirsdag sin årlige sykehustale ved Rikshospitalet i Oslo. Der la han fram regjeringens ambisiøse styringsmål for norsk helsetjeneste det kommende året.

Gjennomsnittlig ventetid ved norske sykehus skal ned fra dagens 58 dager til under 50 dager i 2021. For psykisk helsevern og rusbehandling – de to områdene som skal prioriteres i henhold til regjeringens såkalte gylne regel – skal ventetiden reduseres ytterligere. Barn skal ikke trenge å vente mer enn 40 dager på psykisk helsevern, mens ventetiden for voksne skal ned fra 47 til 45 dager.

Samtidig ønsker Høie at nye forskningsbaserte behandlingsmetoder raskere tas i bruk ved norske sykehus, parallelt med at legene bidrar til å identifisere og kutte ut gamle behandlingsmetoder med liten eller ingen dokumentert effekt.

– For meg som helseminister er det et paradoks at mange pasienter venter lenge på behandling de aldri skulle ha hatt, og som utsetter dem for en betydelig risiko, sa helseministeren.

Les også: Studie: Norske pasienter venter lenger på spesialist

– Vanskelig å levere

Legeforeningens president Marit Hermansen sier til NTB at hun stort sett er fornøyd med Høies sykehustale. Økt satsing på persontilpasset medisin, mer bevisst prioritering av effektive behandlingsformer, kortere ventetid, og innføring av ny teknologi for å frigjøre tid for legene, er alle tiltak som er i tråd med legeforeningens politikk.

Hermansen er imidlertid kritisk til at Høie lot være å nevne de finansielle utfordringene ved norske sykehus.

– Helseministeren holder gode sykehustaler og har gode visjoner for helsetjenesten, men koblet opp mot statsbudsjettet for 2019 blir det vanskelig å levere, sier hun.

– Sykehusdirektør etter sykehusdirektør forteller om budsjetter som ikke går i hop, og om at de må legge ned tilbud. De som jobber i helsetjenesten løper fortere og fortere, og det er ikke tid og rom til å være endringsagenter og raskere ta i bruk ny forskning eller gjøre andre endringer som tar tid, fortsetter Hermansen.

Bakgrunn: Høyre lover kortere ventetid for sykehusbehandling

– Ned på jorden

Senterpartiets helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe deler Hermansens bekymringer.

– I sin helhet er sykehustalen interessant å høre på. Ingen kan være uenige med statsråden i hans forventninger til nye behandlinger, blant annet innen persontilpasset medisin, samt til helsenæringen og andre framtidige utviklinger. Men det er oppsiktsvekkende at sykehustalen ikke inneholder et eneste ord om den krevende budsjettmessige situasjonen som dagens sykehus står midt oppe i, her og nå, sier hun.

– Når Helse Møre og Romsdal skal kutte hele 200 årsverk som et strakstiltak, er det alvorlig. Distriktspsykiatrisk senter (DPS) skal legges ned, fødeavdelinger slås sammen, og rehabiliteringsplasser forsvinner. Statsrådens tale rimer dårlig med den virkeligheten som de som arbeider i tjenesten står i, fortsetter Toppe.

Endrer finansieringsordning

På spørsmål om hva han kan gjøre for å hjelpe helsetjenesten med å oppfylle de ambisiøse styringsmålene for 2019, trekker Høie fram at regjeringen vil gjøre flere endringer i finansieringssystemet ved norske sykehus.

Blant annet skal norske leger få mulighet til å få refusjon for konsultasjoner og oppfølging som skjer via Skype eller andre digitale verktøy på lik linje som ved fysisk oppmøte.

– Sykehus som etablerer løsninger med pasientene og gir dem muligheten til å kunne følges opp hjemme, slik at de trenger færre kontroller og bruker mindre reisetid, må ikke bli straffet økonomisk slik de blir i dag, påpeker Høie.

Legeforeningen er positiv til endringene Høie foreslår.

– Vi ønsker å oppfylle regjeringens visjoner, og da mener vi jo at helseministeren må lage finansieringssystemer som bidrar til at vi kan gjøre det. Han nevnte en ny finansieringsordning for IKT, og det er en rekke tiltak der som jeg tror kan være et steg i riktig retning, sier Hermansen.

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært