Ny forskerrapport:– Nato-medlemskapet hindrer ikke norsk tilslutning til forbud mot atomvåpen

ATOMKATASTROFEN: En kvinne brenner røkelse til minne om de drepte i Hiroshima Peace Memorial Park på 73-årsdagen for atombombeeksplosjonen i Hiroshima, 6. august 2018.
ATOMKATASTROFEN: En kvinne brenner røkelse til minne om de drepte i Hiroshima Peace Memorial Park på 73-årsdagen for atombombeeksplosjonen i Hiroshima, 6. august 2018. Foto: Yohei Nishimura / AP/NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge er blant mindretallet av verdens land som nekter å signere FN-konvensjonen om forbud mot atomvåpen - idet Norge kjemper for plass i FNs sikkerhetsråd.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stortingets atomvåpenutredning

Dette vedtok Stortinget 8. februar 2018:

Stortinget har vedtatt å be regjeringen om å gjennomføre en utredning av konsekvensene av den nylig vedtatte traktaten om atomvåpenforbud for Norge.

Utredningen skal analysere traktatens innhold og hvilke konsekvenser en eventuell norsk tilslutning vil ha for Norge.

NATO: Utredningen skal inneholde en konkret vurdering av traktatens innhold opp mot gjeldende norske forsvarsplaner og andre relevante konvensjoner som ikkespredningsavtalen, hvordan avtalen står i forhold til de juridiske og politiske rammebetingelsene som følger av Norges NATO-medlemskap, og samlet gi en vurdering av mulig norsk tilslutning til traktaten.

Hente synspunkter: Utredningen skal også vurdere hvordan Norge kan støtte opp under målene i avtalen og innhente synspunkter bl.a. fra relevante ekspertmiljøer. Utredningen skal også se på utredningene som for tiden gjennomføres av samme spørsmål i andre land, inkludert Sverige og Italia, og vurdere mulig overføringsverdi til

Norge kan tross sitt medlemskap i Nato slutte seg til FN-konvensjonen om forbud mot atomvåpen (TPNW).

Det går fram av den nye forskerrapporten «The TPNW and its implications for Norway» (FN-konvensjonen om forbud mot atomvåpen og dets implikasjoner for Norge), som ble lagt fram i Oslo 26. september, på den internasjonale dagen for avskaffelse av atomvåpen.

Det er Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen, fredsprisvinneren ICANs representant i Norge, Norske leger mot atomvåpen, som har bestilt rapporten fra Folkerettsinstituttet.

Før utredning

Rapporten kommer i forkant av en utredning stortingsflertallet, alle partiene unntatt Høyre og Frp, på forslag fra SV bestilte fra Utenriksdepartementet i februar.

Der stilles spørsmålet om Norge kan slutte seg til FNs atomvåpenforbud trass Nato-medlemskapet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Konklusjonen er ventet i første halvdel av oktober.

UTREDET: Forskerne Torbjørn Graff Hugo (til venstre) og Kjølv Egeland har sammen med dr. juris Gro Nystuen i Norsk folkerettsinstitutt konkludert med at det er kun politiske, ikke juridiske argumenter i spørsmålet om Nato-landet Norge kan slutte seg til FN-konvensjonen om forbud mot atomvåpen. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
UTREDET: Forskerne Torbjørn Graff Hugo (til venstre) og Kjølv Egeland har sammen med dr. juris Gro Nystuen i Norsk folkerettsinstitutt konkludert med at det er kun politiske, ikke juridiske argumenter i spørsmålet om Nato-landet Norge kan slutte seg til FN-konvensjonen om forbud mot atomvåpen. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Rapporten viser at norsk tilslutning til FN-konvensjonen om atomvåpenforbud er et politisk spørsmål. Nato-medlemskap er ikke til hinder å støtte avvisning av atomvåpen. Norge sluttet seg jo til ikkespredningsavtalen mot atomvåpen i 1968, sier daglig leder i Norske leger mot atomvåpen, Mari Seilskjær.

Nå er regjeringen splittet

– Står vi utenfor, bidrar vi til å skjerme atomvåpenstater mot politisk press, i strid med flertallet av verdens land, framholder Seilskjær.

NORSK SKJERM: – Ved ikke å være med på atomvåpenforbud i FN, bidrar Norge til å skjerme atommaktene, sier Mari Seilskjær i Norske leger mot atomvåpen. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
NORSK SKJERM: – Ved ikke å være med på atomvåpenforbud i FN, bidrar Norge til å skjerme atommaktene, sier Mari Seilskjær i Norske leger mot atomvåpen. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

122 land stemte for konvensjonen, TPNW, i FNs generalforsamling i juli 2017. Norge var ikke blant dem. Begrunnelsen var at det ville være i strid med Norges Nato-medlemskap, idet Natos doktrine bygger på avskrekking ved hjelp av atomvåpen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På seminaret ble det avklart at Venstre, som i mellomtida har kommet i regjering, holder fast på sitt ønske om å slutte Norge til TPNW.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Venstre mener fortsatt at Norge kan og bør tilslutte seg. Hvis ikke fredsnasjonen kan det, hvem kan da? klargjorde Solveig Schytz, leder i Venstres internasjonale utvalg.

– Vi må lage en stor dugnad mot de store partiene for å få tilslutning til å slutte Norge til forbudet, la hun til.

Ikke bare Høyre og Frp er imot norsk tilslutning til TPNW. AUFs sentralstyremedlem og leder for internasjonalt utvalg, Ingrid Vaag Endrerud, varslet at Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon vil drive kampanje fram mot Ap-landsmøtet neste vår, for å snu partiet til atomvåpenforbudet.

SV støtter Norge i Sikkerhetsrådet

Ett av spørsmålene som er reist om hva Norge egentlig vil stå for i FNs sikkerhetsråd, er synet på atomvåpenforbud.

– Noen kan jo spørre om Norge bør sitte i Sikkerhetsrådet så lenge vi er imot å slutte oss til konvensjonen om atomvåpenforbud, sa SVs stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski i en kommentar til rapporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
ATOMFORBUD: SV-nestleder Kari Elisabeth Kaski håper å få stortingsflertallet med på norsk tilslutning til atomvåpenforbud. Hun vil ikke la Norges motstand mot FN-konvensjonen stå i veien for norsk medlemskap i FNs sikkerhetsråd. Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix
ATOMFORBUD: SV-nestleder Kari Elisabeth Kaski håper å få stortingsflertallet med på norsk tilslutning til atomvåpenforbud. Hun vil ikke la Norges motstand mot FN-konvensjonen stå i veien for norsk medlemskap i FNs sikkerhetsråd. Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Men SV vil ikke gå imot norsk medlemskap i Sikkerhetsrådet, klargjør hun på spørsmål fra ABC Nyheter.

– Vi er ikke kritisk til at Norge får en plass i Sikkerhetsrådet. Et eventuelt medlemskap vil være fra 2021. Den viktige diskusjonen er hva Norge vil stå for da, sier Kaski.

– Vi er opptatt av å ha med oss flertallet vi faktisk har på Stortinget som sier at Norge skal ha en pådriverrolle i spørsmålet om atomvåpenforbudet, legger Kaski til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ap går ikke så langt som Venstre, men var med på å sikre flertall i Stortinget for en utredning. Jeg oppfatter at det fortsatt er mulig å få med Ap videre. Vi må ikke la Frp og Høyre styre premissene om denne debatten, sier Kaski.

Kan kombinere FN og Nato

Forskerne har altså kommet fram til at FN-traktaten som forbyr atomvåpen, TPNW, er fullt forenlig med Norges regelverk og rettslige forpliktelser. Norge har full rett til å si nei til atomvåpenrelaterte aktiviteter innenfor samarbeidene vi deltar i. NATO-medlemskap innebærer ingen forpliktelse til å støtte kjernefysisk avskrekking.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er artikkel 17 og 18 i Natos strategiske konsept som omhandler Natos bruk av atomvåpen som avskrekkende middel og garanti for sikkerheten til medlemslandene.

– Norge har betingelsesløst vært med på å vedta fortsatt bruk av atomvåpenavskrekking. Men Nato-land har ikke noen forpliktelse til å godta alt, sa Kjøv Egeland ved Folkerettsinstituttet under presentasjonen.

– Det er stor praksis med fotnoter der land dissenterer, men lar andre medlemmer i Nato likevel fatte vedtak, sa Egeland.

– Dersom Norge sluttet seg til FNs nye avtale om atomvåpenforbud, ville det snike seg inn over disse bestemmelsene i Nato, og føre til at Norge måtte blokkere framtidige vedtak i Nato, eller markere uenighet i form av fotnoter, sier han.