Meny

Tsar Putin krones på nytt

Det meste i russisk politikk har dreid seg om denne mannen siden år 2000. Men hva som skjer når Vladimir Putins andre strake og totalt fjerde periode som president er over i 2024, er et ubesvart spørsmål. Foto: Alexei Druzhinin / AP
Russlands president Vladimir Putin blir kronet for nye seks år i valget om én uke. Men det store spørsmålet er hva som skjer etter 2024. 

Det synes klart at Putin ikke vil gi fra seg makten og innflytelsen etter å ha ledet verdens største land siden årtusenskiftet.

Men vil han endre grunnloven og fortsette selv etter 2024? Eller vil han berede grunnen for en håndplukket etterfølger?

– Selv om det ikke på noen måte er gitt at han vil gi fra seg makten i 2024 – etter 24 år på toppen og i en alder av 72 – er det godt mulig at det blir en nøkkeloppgave i neste periode å finne, lære opp og introdusere hans etterfølger, skriver Chatham House i en analyse.

– På den annen side antas det at konkurrerende eliter innen Kreml også vil være travelt opptatt med å lete etter mulige etterfølgere, konstaterer den britiske tankesmia.

Kremls mål sies å være 70 prosent støtte for Putin og 70 prosent fremmøte i valget. Ingen av de andre kandidatene levnes noen mulighet til å kunne tvinge fram en andre valgomgang.

Aktuelt: Her snakker Putin om å forgifte fiender

Putin har ingen planer om å endre grunnloven

Topper maktpyramiden

Avdelingsleder Helge Blakkisrud ved NUPIs avdeling for Russland, Eurasia og Arktis sier årene fram mot 2024 vil være preget av spørsmålet om hvem som skal etterfølge Putin, eller om han selv fortsetter i en eller annen rolle.

– Men det er prematurt for Putin å komme opp med en avklaring nå, sier han til NTB.

Putin har foreløpig sagt at grunnloven ikke skal endres, noe som er nødvendig hvis han selv skal fortsette som president etter 2024.

– Systemet er satt sammen slik at Putin er den avgjørende personen i maktpyramiden. Det er han som balanserer de ulike interessegruppene og politiske klanene. Dersom Putin skulle lansere en kronprins allerede nå, ville det forrykke maktbalansen, fremholder Blakkisrud.

– Også hvis han tenker å gå av i 2024, vil det være avgjørende å kunne holde kortene tett til brystet så lenge som mulig, før han peker på en etterfølger.

Les også: Putin: Kunne ikke brydd meg mindre om innblanding i USA-valg

Vil ikke bli «lame duck»

Blakkisrud minner om at Putin lot Sergej Ivanov og Dmitrij Medvedev stå mot hverandre i tiden før han skulle ut av presidentstolen i 2008. Først høsten 2007, etter en intens maktkamp og posisjonering, ga Putin klarsignal om at det var Medvedev som skulle overta som president, før Putin kom tilbake i den rollen i 2012.

– Det kan hende det scenarioet vil gjenta seg. Men for at Putin skal unngå å bli en «lame duck», vil han holde spørsmålet om en etterfølger åpent så lenge som mulig.

– Neste periode kommer også til å bli preget av forberedelsene til 2024 i form av ulike maktkamper på nivå to og tre i administrasjonen. Folk vil både forsøke å komme seg i posisjon og dessuten sørge for sin egen sikkerhet og fremtid.

Navalnyj ute

Chatham House peker for øvrig på at opposisjonen er fullstendig irrelevant i valget. Det skyldes ikke minst at mannen som til en viss grad kunne utfordret Putin, korrupsjonsjegeren Aleksej Navalnyj, ikke får delta i valget.

Verken TV-kjendis og journalist Ksenia Sobtsjak eller den liberale veteranen Grigorij Javlinskij levnes noen muligheter til å få mer enn et par prosents støtte.

Putin er en populær leder, men fraværet av uavhengige meningsmålinger gjør det vanskelig å fastslå nøyaktig hvor stor støtte han har i befolkningen.

Mange russere gir Putin æren for økonomisk vekst og stabilisering de siste to tiårene. Samtidig har Putin klart å hindre det russiske imperiets oppløsning.

Det russiske presidentvalget

* Holdes 18. mars.

* Valgvinneren vil sitte med makten fram til 2024.

* President Vladimir Putin, som har vært statsminister eller president siden 2000, styrer mot gjenvalg, viser målingene.

* Andre godkjente kandidater: Vladimir Zjirinovskij (høyrepopulist, fra partiet Liberaldemokratene), Ksenia Sobtsjak (liberal TV-kjendis, blogger og journalist, representerer borgerrettsparti), Pavel Grudinin (forretningsmann, fra det gamle kommunistpartiet), Grigorij Javlinskij (veteran fra den liberale opposisjonen, fra partiet Jabloko), Boris Titov (næringslivskandidat, støttes av Vekstpartiet), Maksim Surajkin (et mindre kommunistparti) og Sergej Baburin (fra partiet Folkeunionen).

* Opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj får ikke lov til å stille i valget. Årsaken er en betinget dom i en sak som ifølge ham selv er politisk motivert.

Populært