Ap og Høyre i barnehage-ordkrig

ABC Nyheter skrev lørdag at Høyre-Frp-regjeringen i sitt statsbudsjett har foreslått en reel økning i maksprisen for en barnehageplass med 110 kroner per måned til 2.910 kroner fra 1. januar 2018 for familier som samlet tjener mer enn 505.000 kroner. Det vil for for staten utgjøre 302 millioner kroner.

Samtidig økte de kontantstøtten 1. august fra 6000 til 7500 kroner i måneden som følge av Solberg-regjeringens budsjettsamarbeid med KrF i fjor.

Ap frykter konsekvensene:

– Et usedvanlig illeluktende kinderegg fra Frp- og Høyre-regjeringen. Dårlig for barna, dårlig for foreldrene og dårlig for samfunnet, sa stortingsrepresentant Martin Henriksen (Ap) i Utdannings- og forskningskomiteen, og understreket:

– Sammen med økningen i kontantstøtten er regjeringens egne anslag at nesten 1100 færre barn vil gå i barnehagen som en direkte konsekvens av denne politikken.

Henriksen viser til ferske beregninger fra Kunnskapsdepartementet:

«Isolert sett gir disse to endringene en reduksjon på hhv. 135 småbarnsplasser og 58 storbarnsplasser (økt maksimalpris) og 900 småbarnsplasser (økt kontantstøtte), skriver de.»

Bakgrunn: Ap: – Et usedvanlig illeluktende kinderegg fra regjeringen

Forsvarer kontantstøtte og makspris

Fredag legger Ap frem sitt alternative statsbudsjett, der de varsler at de vil verne om dagens makspris, og legger inn de 300 millioner kronene det vil koste. Trolig ofres kontantstøtten i deres forslag, der Henriksen sier de vil beholde gratis kjernetid for lavtlønte.

Høyres barnehagepolitiske talsmann, stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde, mener Ap er på viddene, og forsvarer økningen i både makspris og kontantstøtte:

– Kontantstøtte gir familier mulighet til å velge å være hjemme med barna når de er ett-to år. For noen familier kan det være verdifullt å velge annerledes, og det er velferd for dem. Det er grunn til å tro at flere vil gå i barnehage enn det Henriksen viser til, nettopp fordi vi har gitt flere familier gratis kjernetid, styrket rekrutteringen og fordi vi har innført krav om fem års botid for å motta kontantstøtte. Tallene fra de siste årene med Høyre i regjering er tydelig. Flere barn går i barnehage! hevder Tybring-Gjedde overfor ABC Nyheter.

Men det kan være flertall på Stortinget for å myke opp kravet om at begge foreldre må ha fem års botid for å kunne motta kontantstøtte. Grunnen er at blant annet Ap mener det får utilsiktede virkninger.

Les også: Regjeringen vil kreve fem år i Norge for å få kontantstøtte

– Snakker ikke om kvalitet

Tybring-Gjedde sier Arbeiderpartiet kommer med «tomme ord»:

– Ap har plassert seg selv på sidelinjen i barnehagepolitikken. De snakker kun om kapasitet, men aldri om kvalitet. Bedre kvalitet i barnehagen er avgjørende for at alle barnehagebarn skal oppleve trygghet, nysgjerrighet og læring gjennom lek, sier Tybring-Gjedde, og utdyper:

– Kapasiteten er utbygd. Nå må kvaliteten stå i sentrum, og kvalitet koster. Jeg mener det er en riktig investering, og fornuftig med en moderat økning i maksprisen for familier som har en inntekt på over 505.000 kroner, samtidig som det viktigste er å skjerme lavinntektsfamilier.

Tybring-Gjedde hevder regjeringen bevilger tre ganger så mye til kvalitet i barnehagene nå enn hva de gjorde for fire år siden: 400 millioner kroner.

– Vi øker også bevilgningen til flere barnehagelærere fra 174 millioner i 2017 til 424 millioner kroner i 2018, fordi vi ønsker å innføre en bemanningsnorm og et krav til flere pedagoger per barn.

Hun sier Ap «glemmer» å nevne at alle lavinntektsfamilier får gratis kjernetid eller billigere barnehage med denne regjeringen, at 16.000 flere barn har fått gratis eller billigere barnehage de to siste årene og at ingen familie skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for barnehageplass.

– Dette gjør at barnehagen blir tilgjengelig for enda flere, fremholder Tybring-Gjedde.

Les også: 100 millioner øremerkes til tidlig innsats i barnehage og skole

Krevende søknadsposess

Men i eget forslag til statsbudsjett tar regjeringen selvkritikk på at det er færre barn som bruker tilbudet enn de som har rett til det. «En årsak kan være at familiene ikke kjenner til ordningen, eller at søknadsprosessen er krevende», skriver de der.

Høyre-representanten sier de derfor har tatt grep: De har satt av en pott på 20 millioner kroner kommunene kan søke fra for å oppsøke familier som ikke benytter barnehagetilbudet for å gi dem informasjon. I denne gruppen er innvandrerbarn overrepresentert.

Ap: Vil øke deltagelsen i arbeidslivet

– En del familier med minoritetsspråklig bakgrunn er ikke vant med barnehage, og synes det er utrygt, sier Mathilde Tybring-Gjedde, og forklarer at i Oslo vil representanter fra bydelene drive oppsøkende virksomhet til disse.

Hun understreker også at kommunene står fritt til å tilby familier en lavere foreldrebetaling enn seks prosent av inntekten, og/eller sette maksimalprisen lavere, og at de opprettholder dagens bestemmelser om søskenmoderasjon.

Ap-Henriksen vil ikke utdype hvor de vil hente 300 millioner kroner fra for å beholde dagens makspris. Men Ap har progamfestet at de vil avvikle kontantstøtteordningen, og i stedet bruke pengene på universelle ordninger for å øke likestillingen og øke deltagelsen i arbeidslivet.