Meny

Vil øke barnehagesatsene med 302 millioner

Ap: – Et usedvanlig illeluktende kinderegg fra regjeringen

USOSIALT: – Det er kun de mest privilegerte, foreldrepar som tjener over en million hver, som kan betale den økte barnehageprisen med skattekuttene fra regjeringen, konstaterer Aps Martin Henriksen (innfelt). Foto: Scanpix/Stortinget

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringens forslag om å øke maksimalprisen for en barnehageplass neste år - som for staten vil utgjøre 302 millioner kroner - slaktes av Arbeiderpartiet.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen en reell økning i maksprisen med 110 kroner per måned til 2.910 kroner fra 1. januar 2018. Samtidig økte kontantstøtten nylig fra 6000 kroner til 7500 kroner per måned.

– Et usedvanlig illeluktende kinderegg fra Frp- og Høyre-regjeringen. Dårlig for barna, dårlig for foreldrene og dårlig for samfunnet, sier stortingsrepresentant Martin Henriksen (Ap) i Utdannings- og forskningskomiteen til ABC Nyheter.

– Sammen med økningen i kontantstøtten er regjeringens egne anslag at nesten 1100 færre barn vil gå i barnehagen som en direkte konsekvens av denne politikken, legger han til.

Arbeiderpartiet kommer med sitt alternativ til statsbudsjett neste uke. Der går de i mot regjeringens forslag, og legger inn de 300 millioner kronene det vil koste å verne om maksprisen, varsler Henriksen.

Også Kristelig Folkeparti er skeptisk til regjeringens økning av maksprisen, opplyser parlamentarisk nestleder Hans Fr. Grøvan til ABC Nyheter, mens den potensielle regjeringspartner Venstre ikke vil verne den. (Se egen sak nederst i artikkelen)

Les også:  Dette betyr statsbudsjettet for din lommebok

– Skyver regningen over på foreldre

Ap-Henriksen reagerer kraftig på at de blå-blå ikke legger friske midler på bordet for å styrke barnehagene, samtidig som de gir betydelig skattekutt til de rikeste.

UHYGGELIG: – Fremdeles betaler ikke regjeringen sin egen middelmådige satsing på barnehage. De sender regningen til det store flertallet barnefamilier, sier Martin Henriksen, fraksjonsleder for Ap i Utdanning- og forskningskomiteen. Foto: Stortinget

– Det er usosialt og gjerrig at regjeringen skyver regningen for en ganske svak satsing på barnehagene over på foreldre. Barnehagene er en av de mest utjevnende tiltak i samfunnet, og gir barn fra ulike samfunnslag muligheten til å lære, få språk og sosialisere seg. Når man gjør barnehageprisen så dyr – man må ut med nesten 3000 kroner i måneden - samtidig som kontantstøtten er økt, gjør det at færre barn vil gå der, mener Henriksen.

Han viser til at dem som tjener inntil 600.000 kroner årlig kun vil få et skattelette på i snitt 300 kroner – tilsvarende 80 øre dagen. Samtidig øker maksprisen med 1320 kroner.

– Det er kun de mest privilegerte, foreldrepar som tjener over en million hver, som kan betale den økte barnehageprisen med skattekuttene fra regjeringen, konstaterer han.

«Krevende søkerprosess»

Regjeringen viderefører imidlertid gratis kjernetid på inntil 20 timer ukentlig for familier med inntekt under 450.000 kroner. Men da reduseres også den skattefrie kontantstøtten: Til 3750 kroner dersom barnet er i barnehagen inntil 19 timer, til null dersom barnet er der 20 timer eller mer.

Ifølge statsbudsjettet regjeringen har lagt frem, har 27.000 barn rett til gratis kjernetid etter denne ordningen i 2017. Barnehagene selv rapporterer gjennom BASIL at 18.000 benyttet det i 2016.

Det erkjenner regjeringen at de ikke er fornøyd med:

«Regjeringen har merket seg at det er færre barn som bruker tilbudet enn de som har rett til det. En årsak kan være at familiene ikke kjenner til ordningen, eller at søknadsprosessen er krevende», skriver de.

Foreldre med lav inntekt som ønsker full plass har også krav på redusert betaling.

Ifølge statsbudsjettet innebærer det at alle med inntekt under 505.000 kroner har rett til reduksjon i betalingen. I 2016 utgjorde det 50.000 barn. Men regjering slår også der fast at dette ikke er bra nok: Bare 33.000 fikk redusert foreldrebetaling, slår de fast.

Grunner, ifølge Høyre og Frp: Familiene kjenner ikke ordningen - og også her er  søknadsprosessen for krevende, ifølge regjeringen som i statsbudsjettet i 2015 innførte en egen post til sin effektiviserings- og avbyråkratiseringsreform.

Les mer:  Kommentar: Er Statsbudsjettet egentlig så flott?

Kun ti prosent får moderasjon

I 2016 gikk drøye 282.000 barn i alderen ett til fem år i barnehage. 19 prosent av familier med barn i barnehagealder har krav på inntektsmoderasjon ned til seks prosent av skattepliktig inntekt. Men: Alle disse barna går ikke i barnehage. Ifølge BASIL (innrapporteringen for barnehager) har rundt 10 prosent av barn i barnehage fått innvilget moderasjon eller friplass grunnet lav inntekt, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Martin Henriksen mener det er altfor dårlig:

– Fremdeles betaler ikke regjeringen sin egen middelmådige satsing på barnehage. De sender regningen til det store flertallet barnefamilier, sier han.

Men Henriksen vil ikke utdype hvor Ap vil hente de 300 millionene fra før neste uke. Han viser til at Ap har programfestet at de vil avvikle kontantstøtteordningen, og i stedet bruke pengene på universelle ordninger «for å øke likestillingen og øke deltagelsen i arbeidslivet».

Barnehagetall og kontantstøtte

** 282 649 barn i alderen 1-5 år gikk i barnehage i 2016

** 19 pst av husholdninger med barn i barnehagealder har krav på inntektsmoderasjon ned til seks pst av skattepliktig inntekt. Men: Alle disse barna går ikke i barnehage. Ifølge BASIL (innrapporteringer for barnehager) har rundt 10 prosent av barn i barnehage fått innvilget moderasjon eller friplass grunnet lav inntekt.

** Per desember 2016 var det 14 497 personer som mottok kontantstøtte. Statsborgerskapsoversikten viser at det per desember 2016 var flest mottakere fra Polen (68,5 prosent).

** NAV vil ikke publisere stønadsstatistikk på kontantstøtte for andre og tredje kvartal 2017. De skriver at tallene ikke gjenspeiler bruken av ytelsen.

Kilde: SSB og NAV

KrF skeptisk – Venstre verner ikke makspris

Regjeringen er avhengig av støtte for å få forslaget gjennom i Stortinget. Det ligger an til betydelig hestehandling, viser svarene fra mellompartiene:

– Familiene er en av KrFs hovedprioritering i budsjettforhandlingene. Regjeringens budsjett gjør hverdagen til familiene mer krevende, men med KrFs forslag vil de få mer fleksibilitet og bedre økonomi. Vi er skeptisk til regjeringens økning av maksprisen, og gjør derfor flere viktig endringer som gjør at familiene samlet sett kommer bedre ut med KrFs budsjett, sier parlamentarisk nestleder Hans Fr. Grøvan i KrF, og utdyper:

Hans Fr. Grøvan er nestleder i KrF. Foto: Stortinget

– Vi prisjusterer barnetrygden og gjør kontantstøtten mer fleksibel. I tillegg prioriterer vi flere voksne i barnehagen for å sørge for økt kvalitet. Vi endrer innslagspunktet fra kr. 533.500 til kr. 600.000 for når familien skal ha rett på lavere barnehagepriser, slik at flere blir skjermet. Dette gir samlet sett familiene mer fleksibilitet og økonomisk rom.

Venstre vil ikke verne maksimalprisen:

VERNER IKKE MAKSPRIS: Venstreleder Trine Skei Grande og finansminister Siv Jensen (Frp) kan sitte i regjering sammen etter jul. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– De siste fire årene har vi prioritert å sørge for gratis kjernetid og lavere foreldrebetaling til 3-5-åringer til familier med dårlig råd. Det har gitt om lag 25.000 barn rett til gratis kjernetid i barnehagen for de familiene med dårligst råd. Rundt 50.000 barn i lavinntektsfamilier har fått mulighet til billigere barnehageplass (gradert foreldrebetaling), skriver Venstres pressesjef Jan-Christian Kolstø i en epost til ABC Nyheter da partileder Trine Skei Grande er på reise i utlandet.

– I årets budsjett prioriterer vi heller å utvide denne målrettede ordningen med gratis kjernetid i barnehagen til de med dårligst råd slik at den vil omfatte om lag 6600 flere barn. I tillegg setter vi av penger til utbygging av 3650 flere barnehageplasser og flere barnehagelærere.

Her er Venstres alternative budsjett.

Populært