Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Alle de tre hovedbjelkene i EUs klimapolitikk er nå ferdigbehandlet i EU-parlamentet og EUs ministerråd.
Det er klart etter at miljøministrene fredag banket igjennom viktige vedtak i forhandlingene om klimaplanen for sektorene som ligger utenfor EUs kvotesystem for bedrifter, og om reglene som skal gjelde for skogbruk og arealbruk.
– Det har vært en god dag for klimaet, oppsummerer miljøminister Siim Kiisler fra EUs formannskapsland Estland.
Det er nå kun de såkalte trilogene som gjenstår. Dette er trepartsmøter der ministerrådet møter EU-kommisjonen og EU-parlamentet for å meisle ut et endelig forlik.
Slike sluttforhandlinger er nødvendige fordi ministerrådet og EU-parlamentet så langt har behandlet forslagene hver for seg.
Les også: Støre lover å gjøre Grande målløs
De opprinnelige forslagene ble lagt fram av EU-kommisjonen i 2015 og 2016. Det overordnede målet er å kutte EUs samlede utslipp av klimagasser med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Dette målet står ved lag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet forhandlingene har dreid seg om, er hvor fleksibelt systemet skal være, og hvor mye penger som skal legges på bordet for å blidgjøre de landene som har vanskeligst for – eller som har minst vilje til – å nå målene.
Norge deltar allerede i EUs kvotesystem, som er den siste bjelken i EUs klimapolitikk.
Nå er planen at Norge også skal bli med i EUs ordning for sektorene utenfor kvotesystemet og i ordningen for skogbruk og arealbruk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Vidar Helgesen beroliger om biler og busser som er dumpet
Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet deltok fredag morgen på et formøte foran forhandlingene i Luxembourg. Han bekrefter at de forslagene som nå har fått støtte i ministerrådet, ser spiselige ut for Norge.
– Det var et budskap jeg også gjentok i dag, sier Lunde på telefon til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenI forhandlingene om kvotesystemet har de såkalte trilogene allerede pågått en stund. Det femte forhandlingsmøtet ble holdt torsdag, men etter 13 timer med samtaler måtte partene kaste inn håndkleet uten enighet.
Norsk industri har fulgt forhandlingene med argusøyne. Det skyldes at utfallet kan få betydning for ordningen med CO2-kompensasjon, en subsidieordning som Norge bruker flittig. Pengehjelpen er ment å veie opp for den økningen i kraftpriser som Norges deltakelse i kvotesystemet har ført til.
EU-parlamentet har krevd en gradvis nedtrapping av subsidiene, men ministerrådet har så langt ikke støttet kravet.
I Luxembourg var det først og fremst skogregelverket som bød på problemer. Regelverket har nemlig slått dårlig ut for Finland, som er skogland nummer én i EU.
Den finske ministeren skal ha surmult på vei ut fra møtet, men ifølge Kiisler burde han være fornøyd.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Finland vil få rabatt tilsvarende 10 millioner tonn CO2, påpeker han.
Les også: – Trump har ikke hastverk med å endre USAs klimapolitikk
Det er ventet at også Norge og Sverige vil nyte godt av den nye skograbatten som ministerrådet nå har foreslått.
EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete mener EU viser styrke med fredagens enighet.
– Dette sender et viktig budskap til verdenssamfunnet. Europa gjør jobben, sier han.
Sveriges klimaminister Isabella Lövin mener det er viktig at EU ikke svikter nå i den siste fasen.
– Vi må vise globalt lederskap. Det er ekstra viktig nå som USA går ut av Parisavtalen, sier hun.
