Kan kreve nye pengeløfter fra Norge

– Ikke rimelig at USA står for over halvparten av NATOs samlede forsvarsutgifter

Statsminister Erna Solberg møtte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i Brussel torsdag 4. mai.
Statsminister Erna Solberg møtte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i Brussel torsdag 4. mai. Foto: Johan Falnes / NTB scanpix

NATO-sjef Jens Stoltenberg roter rundt i verktøykassen før toppmøtet den 25. mai. Han trenger redskaper for å vri mer penger ut av europeiske allierte. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NATOs budsjettmål

* Stats- og regjeringssjefene i de 28 medlemslandene i NATO vedtok på toppmøtet i Wales i 2014 at trenden med fallende forsvarsbudsjetter skulle brytes.

* Ifølge vedtaket skal land som bruker mindre enn 2 prosent av BNP på forsvar, sørge for å stanse kuttene, for deretter gradvis å øke budsjettene og bevege seg mot 2 prosent av BNP i løpet av ti år.

* Kun fem medlemsland i NATO bruker i dag mer enn 2 prosent av BNP på forsvar: USA, Storbritannia, Polen, Hellas og Estland.

* I Norge lå andelen på 1,55 prosent av BNP i 2016. Det er ikke ventet at andelen vil øke av betydning de nærmeste årene.

USA har truet med å svekke sin forpliktelse til NATO hvis ikke europeiske land legger mer penger på bordet.

Kravet er at alle må ta sin del av regningen. For å sikre at det skjer, vil USA at hvert enkelt land skal legge fram en nasjonal plan for pengebruk. Denne skal vise hva landet gjør for å få forsvarsbudsjettet nærmere målet, som er et nivå på 2 prosent av BNP.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg minner om at de 28 medlemslandene har gjort et klart vedtak om å rette opp i den skjeve byrdefordelingen i alliansen.

– Det er ikke rimelig at USA står for over halvparten av NATOs samlede forsvarsutgifter, sier Stoltenberg til NTB.

Les også: I møte med Trump fikk Merkel «faktura» på 300 milliarder.

Les også: Trump møtte NATO-Stoltenberg: – Akkurat nå er verden et rot

Les også : – NATO-inngripen ikke utenkelig

Tre hovedelementer

Så langt er det ikke tatt noen formell beslutning om hvordan de nasjonale planene skal se ut. Men saken står på agendaen når stats- og regjeringssjefene i NATO samles til et minitoppmøte i Brussel torsdag 25. mai.

NATO forsøker å utvikle flere verktøy for å sikre at landene fortsetter å nærme seg 2 prosent, forklarer Stoltenberg. Han ser blant annet for seg oversikter som viser hva hvert enkelt land gjør for å nå pengemålet. Stoltenberg trekker fram tre elementer som spesielt viktige i disse oversiktene:

* Størrelse på forsvarsbudsjettet

* Investeringer i forsvarsevne

* Bidrag til NATOs operasjoner

– Jeg er sikker på at vi vil ha beslutninger om dette innen 25. mai. Da kan jeg komme med flere detaljer, sier NATO-sjefen.

Langtidsplan

Norge har allerede en langtidsplan for Forsvaret. Den setter rammene for forsvarsbudsjettene i Norge fram til 2020 og peker også ut retningen for perioden etter dette.

Statsminister Erna Solberg (H) mener langtidsplanen er et godt veikart for Norge.

– Så er spørsmålet om de kommer til å be om enda mer. Jeg er ikke sikker på om det kommer en meny for hva dette skal være, sier hun.

En mulighet er at regjeringen i tillegg kommer med en erklæring om pengebruken. Det kan for eksempel skje i en regjeringserklæring etter valget.

Landene er forskjellige

USAs krav er at europeerne må komme med troverdige framdriftsplaner.

Samtidig erkjennes det innad i NATO at de 28 landene ikke kan presses inn i samme form. Noen land har grunnlovsfestet at de skal nå 2 prosent, andre overlater spørsmålet til budsjettforhandlinger fra år til år.

Sentralt i NATO arbeides det samtidig med å utvikle bedre instrumenter for å måle utviklingen. Én idé er å lage prognoser for framtidig pengebruk.

Ber om nyansering

Solberg har tidligere sagt at hun synes prosentmål er «tull». Det viktigste er ikke prosentsatsen, men hva pengene brukes til, mener hun.

– Pengene må brukes på forsvarsevne og ikke bare på sysselsettingstiltak under forsvarsbudsjettet.

Ifølge Solberg bør pengebruken vurderes på en mer nyansert måte. Norge bruker ikke 2 prosent av BNP på forsvar i dag, men gjør viktige investeringer i for eksempel kampfly og ubåter, påpeker hun.

– Vi må øke budsjettene på de områdene som gir NATO og NATOs medlemsland mer forsvarsevne totalt sett.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden