Greenpeace og Natur og Ungdom:
Saksøker staten for å stanse oljeboring i Arktis
Tankeren Torill Knutsen laster olje fra Goliat-feltet i Barentshavet. Greenpeace og Natur og Ungdom saksøker nå staten for å ha åpnet nye felt Barentshavet for oljevirksomhet. De mener det er i strid med Grunnlovens miljøparagraf. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Ifølge miljøorganisasjonene ble Grunnlovens paragraf 112 brutt da nye områder i Barentshavet ble åpnet for olje- og gassvirksomhet i 23. konsesjonsrunde. Den såkalte miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.
– Vi mener staten har brutt med sitt ansvar for framtidige generasjoner ved å åpne opp for massiv oljeutvinning. Skal vi ha en klode å leve på i framtiden, må vi ta klimaendringene på alvor og la oljen bli liggende i bakken, sier Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom.
Framtidige generasjoner
I tillegg hevder organisasjonene at utlysningene strider med Parisavtalen, som ble vedtatt i fjor.
Avtalen slår fast at den globale oppvarmingen bør holdes under 2 grader, og helst begrenses til 1,5 grader.
Organisasjonene får støtte fra den tidligere NASA-forskeren James Hansen, som var til stede da søksmålet ble presentert i Oslo tirsdag.
– Norge ser ut til å være fast bestemt på å sabotere Parisavtalen før den i det hele tatt trer i kraft, skriver han i et åpent brev til statsminister Erna Solberg (H).
NTB har forsøkt å få en kommentar fra Solberg til miljøorganisasjonens søksmål. Statsministerens kontor opplyser at hun ikke har anledning til å uttale seg om saken tirsdag.
Kommunikasjonssjef Ole Berthelsen i Olje- og energidepartementet har imidlertid gjort det klart at regjeringen avviser anklagene om grunnlovsbrudd.
– 23. konsesjonsrunde er forankret i et bredt flertall på Stortinget. Den ble gjennomført innenfor gjeldende lover og regler, sier han i en uttalelse.
Grande forventer at Solberg leverer: – For så dum går det ikke an å være
– Århundrets rettssak
Greenpeace og Natur og Ungdom mener de har et klart juridisk grunnlag for å gå til sak, og regner med at rettssaken vil finne sted neste år.
– Samtidig som Erna Solberg signerte Parisavtalen og lovet store utslippskutt, åpnet regjeringen for storstilt ny oljeleting i Barentshavet. Vi ber retten om å ugyldiggjøre disse lisensene ettersom mer olje vil føre til mer utslipp, ikke mindre, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.
Flere jurister har deltatt i forberedelsene av søksmålet, og høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen varslet tidligere i år «århundrets rettssak i Norge».
I et intervju med Bergens Tidende sa han at saken trolig vil pågå i flere år og ende i Høyesterett.
Les også: Frp-topper vil heller ut av regjering enn gå med på klimakrav
– For dårlig utredet
Også jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo har vurdert mulighetene for et søksmål mot staten.
– Konsekvensutredningene som er gjort i forkant av 23. konsesjonsrunde, tilfredsstiller ikke Grunnlovens krav, sa hun til NRK i forrige måned.
I stevningen til Oslo tingrett argumenterer Greenpeace og Natur og Ungdom for at tildelingene i 23. konsesjonsrunde er ugyldige på grunn av saksbehandlingsfeil – i tillegg til at de bryter Grunnloven. Ifølge stevningen er dette de mest sentrale manglene:
* Det er ikke blitt utredet om tildelingene er forenlige med verdens og Norges behov for å redusere klimagassutslippene.
* Det er ikke gjort noen reell vurdering av lønnsomhet i lys av karbonbudsjettet.
* Det er heller ikke vurdert om eventuelle skadevirkninger på iskanten og særlige verdifull og sårbare områder (SVO) kan rettferdiggjøres.