Norge har ikke råd til å fjerne Libyas kjemiske lagre

<p>Norske F-16 jagerfly etter landing på Souda Air Base på Kreta etter at de 25. mars 2011 for første gang brukte våpen under deltagelse i Operation Odyssey Dawn i Libya. Nå har Norge ikke råd til rydde opp og få fjernet kjemiske lagre.</p>
Norske F-16 jagerfly etter landing på Souda Air Base på Kreta etter at de 25. mars 2011 for første gang brukte våpen under deltagelse i Operation Odyssey Dawn i Libya. Nå har Norge ikke råd til rydde opp og få fjernet kjemiske lagre. Foto: Lars Magne Hovtun / Forsvaret / NTB scanpix

For fem år siden slapp norske kampfly hele Norges bombelagre over Libya. Nå sier UD at man ikke har råd til å hjelpe med å redde Libyas kjemiske våpenlagre fra IS.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge har tidligere markert seg sterkt og på ulike måter i kampen mot kjemiske våpen, men tar seg nå ikke råd til å imøtekomme FNs bønn om bistand til å berge kjemiske våpen i Libya fra å falle i hendene på IS.

«Norge ... har dessverre ikke mulighet til ekstraordinær støtte til OPCW innenfor våre ordinære budsjetter», opplyser Utenriksdepartementets kommunikasjonavdeling i en epost til ABC Nyheter.

For tre år siden fikk FN-organet Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) Nobels fredspris, og i 2014 bidro Norge med over 300 millioner kroner til uttransporteringen av kjemiske våpen fra Syria.

Tidligere har UD sagt at Norge ikke er spurt om å delta, men OPCW har oppfordret alle land om å bidra etter at FN fattet vedtaket om å hindre de kjemiske lagrene i å falle i hendene på den ekstremistiske terrorgruppen IS tidligere denne måneden.

Trenger fortsatt støtte

OPCW opplyser til ABC Nyheter at de fortsatt trenger støtte til operasjonen.

«Oppfordringen til statene om å bidra gjelder fortsatt», skriver de i en epost hvor det også presiseres at det er opp til det enkelte land å bestemme om de vil offentliggjøre sine bidrag under en pågående operasjon.

I forrige uke sa UD at de ikke hadde mottatt noen forespørsel om å bidra til å hindre IS i å få fatt i våpnene som ligger igjen etter Gaddafi-regimets fall.

Les også: Norge deltar ikke når kjemiske lagre fjernes fra Libya

«Norge har ikke mottatt noen direkte forespørsler om bistand til uttransportering av kjemivåpen fra Libya, men som alle andre medlemsland i Organisasjonen for kjemivåpenkonvensjonen (OPCW) har vi mottatt en generell henvendelse om støtte til OPCWs Libya-fond», skriver UD nå.

Danmark, som også deltok i Syria-operasjonen sammen med Norge, sendte forrige uke av gårde flere skip til Middelhavet. Et enstemmig dansk parlament godkjente planen om å bruke 250 personer i et oppdrag som koster 15 millioner kroner dagen.

Aktiv under bombingen

Under bombingen av Libya i 2011 deltok derimot Norge svært aktivt i de overlappende operasjonene Odyssey Dawn og Unified Protector.

Mens Luftvåpenet etter andre verdenskrig hadde sluppet 7 (syv) skarpe bomber i internasjonale operasjoner, slapp norske F-16 kampfly hele 588 bomber over Libya i løpet av drøye fire måneder.

I begynnelsen av krigen sto Norge bak nesten hver femte bombe (17 prosent) som regnet ned over Gaddafi-regimets styrker og infrastruktur, heter det i en oppsummering av luftoperasjonene fra den britiske tenketanken RUSI.

Les også: Blair ba Gaddafi gå i sikkerhet

Det gikk så hardt for seg - i begynnelsen fløy de seks norske kampflyene hele åtte tokter i døgnet fra basen på Kreta - at de norske luftstyrkene «brukte hele sitt arsenal av laser- og GPS-styrte bomber over Libya», skriver Generaladvokaten i et brev til Justis- og beredskapsdepartementet som ABC Nyheter har fått innsyn i.

Personvernpolicy