Norge deltar ikke når kjemiske lagre fjernes fra Libya

Det militære danske fartøyet «Absalon» skal delta i transporten fra Libya til Tyskland for destruksjon i laboratorium (tv).
Det militære danske fartøyet «Absalon» skal delta i transporten fra Libya til Tyskland for destruksjon i laboratorium (tv). Foto: Forsvaret.de/ Tysk UD
Artikkelen fortsetter under annonsen

I redselen for at ISIL skal få fatt i Libyas kjemiske lagre, har FN satt i gang en hasteoperasjon. Danmark har allerede sendt skip, mens Norge ikke en gang er spurt om å hjelpe til.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

For to år siden samarbeidet Norge og Danmark da de første kjemiske våpnene ble fraktet ut av Syria. Både sivile og militære norske fartøy var med på operasjonen.

Nå er det satt i gang en lignende operasjon i forhold til store kjemiske lagre som man ønsker å skipe ut fra Libyas havner i Middelhavet. Norge har av ukjente grunner ikke blitt spurt om å hjelpe til, verken med skip, materiell eller økonomi, bekrefter Utenriksdepartementet (UD) overfor ABC Nyheter.

Man har heller ikke bestemt seg for reagere hvis en forespørsel skulle komme:

– Norge har så langt ikke mottatt noen forespørsel og har derfor ikke tatt stilling til dette. Norge bidro vesentlig til uttransporteringen av kjemiske våpen fra Syria i 2014, skriver seniorrådgiver Marte Lerberg Kopstad i kommunikasjonsenheten i en epost.

700 tonn kjemikalier

Det sivile norske skipet «Taiko» ved havn i havnebyen Latakia under operasjonen i Syria. Lasteskipet ble da beskyttet av blant andre «Helge Ingstad». Foto: Marthe Brendefur / Forsvaret.no
Det sivile norske skipet «Taiko» ved havn i havnebyen Latakia under operasjonen i Syria. Lasteskipet ble da beskyttet av blant andre «Helge Ingstad». Foto: Marthe Brendefur / Forsvaret.no

I slutten av juli vedtok FNs Sikkerhetsråd enstemmig å iverksette en ny operasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kampen om Sirte i Libya kan nærme seg slutten

Denne gangen handlet det om å sikre de kjemiske lagrene i Libya fra å falle i hendene til den ekstremistiske terrororganisasjonen ISIL.

– ISIL befinner seg i nærheten av området der kjemikaliene er lagret og det er derfor viktig å sikre kjemikaliene så snart som mulig, skriver Kopstad.

I et internt dokument oppsummerte UD også hva FN fryktet får sitt vedtak 22. juli 2016:

«... det var en reell risiko for at ikke-statlige terrorgrupper kunne få tilgang på våpnene. Det ble opplyst at Libya har omkring 700 tonn kategori II kjemiske våpen», het det med referanse til libyske myndigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kategori II-kjemikalier er en beskrivelse av kjemikalier som kan benyttes som utgangsstoffer til å produsere kjemiske våpen.

Les også: IS mister nye områder, men kjemper fortsatt hardt

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og med den enstemmige resolusjonen fastslo Sikkerhetsrådet at «ikke-statlige gruppers mulige adgang til lagrene av kjemivåpen representerte en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet».

Det er FN-organet Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpens (OPCW), som i 2013 fikk Nobels fredspris i Oslo, som organiserer transporten fra Libya.

Danmark sender over 200 personer

Under den dansk-norske operasjonen i 2014 og 2015 ble de kjemiske våpnene fraktet til USA og tyskland for destruksjon.

Containere med kjemiske stoffer fjernes fra Syria, her ombord på danske «Ark Futura» Foto: Trine Axelholm / Forsvaret.dk
Containere med kjemiske stoffer fjernes fra Syria, her ombord på danske «Ark Futura» Foto: Trine Axelholm / Forsvaret.dk

Denne ganger skal danskene frakte det farlige kjemiske materialet til Tyskland, opplyser den militære lederen for operasjonen, admiral Torben Mikkelsen.

Hvis de kjemiske stoffene blandes kan de bli til kjemiske våpen, sier han til nyhetskanalen DR.

– Du skal ikke spise eller drikke det. Men jeg vil si at om du holder deg 300-400 meter unna hvis det skal lekke ut, så skal det nok gå bra, sier admiralen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Onsdag behandlet det danske Folketinget saken for første gang. Da stilte alle landets ni politiske partier seg bak henvendelsen fra OPCW og USA om å stille med mannskap og utstyr i en ikke nærmere angitt tidsperiode.

Les også: – Viktig at ISIL drives tilbake

I dag, fredag, skal saken klubbes igjennom av de folkevalgte, men allerede onsdag denne uken forlot nærmere 250 personer Danmark. Det danske Forsvaret anslår at det vil koste 12 millioner danske kroner å delta i 30 dager (15 millioner norske kroner).

Et sivilt transportskip, med en besetning på 18, får følge av et militært støttefartøy med helikopter - Absalon - med et mannskap på 120. I tillegg skal en stab på 20, og andre støtteelement med om lag 90 personer, knyttes opp til operasjonen.