Forsiktig optimisme i Filippinene-forhandlinger

Utenriksminister Børge Brende (t.h.) hilser på representanter for partene under åpningen av de formelle fredsforhandlingene i Oslo mellom kommunistbevegelsen NDFP og Filippinenes regjering mandag. Foto: Berit Roald (NTB scanpix)
Utenriksminister Børge Brende (t.h.) hilser på representanter for partene under åpningen av de formelle fredsforhandlingene i Oslo mellom kommunistbevegelsen NDFP og Filippinenes regjering mandag. Foto: Berit Roald (NTB scanpix)

I nesten 50 år har de kriget, i 30 av dem forsøkt å slutte fred. Nå håper myndighetene på Filippinene og opprørsbevegelsen NDFP at en fredsavtale kan være innen rekkevidde.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Vi ser for oss en avtale innen ni til tolv måneder, sa regjeringens sjefforhandler, arbeidsminister Silvestre Bello, da forhandlingene åpnet i Oslo mandag.

– Det ser det filippinske folket frem til, repliserte NDFP-leder José Maria Sison.

Gemyttlig stemning

En gemyttlig stemning med mye latter og fellesbilder med løftede knyttnever preget åpningen av de formelle fredsforhandlingene på Holmenkollen Park Hotel. Men lista med reformkrav fra NDFP er omfattende, og motsetningene mellom partene er store.

– Det kommer til å bli fem svært krevende dager, slo utenriksminister Børge Brende (H) fast da han åpnet forhandlingene.

Norge har siden 2001 fungert som tilrettelegger for fredssamtalene, men Brende advarer mot å ha overdrevne forventninger.

– Det er store og kompliserte spørsmål det skal forhandles om, sier han.

Konflikten på Filippinene startet i 1968 da kommunistpartiet CPP startet et opprør mot regjeringen. En rekke ulike fredsfremstøt under seks ulike presidenter de siste 30 årene har ikke ført til noen permanent løsning på konflikten, som har kostet mellom 30.000 og 150.000 menneskeliv.

Les også: Kommunistene på Filippinene legger ned våpnene i én uke

– Folk er drittlei

På dagsordenen i Oslo står våpenhvile, fordeling av væpnede styrker, løslatelse av fanger og en tidslinje for videre forhandlinger. I tillegg krever NDFP en rekke politiske, økonomiske og grunnlovsmessige reformer.

– Grådigheten og korrupsjonen har fått ta overhånd. Folk er drittlei av et råttent politisk system, sier Sison, som selv grunnla CPP i 1968 og startet partiets væpnede kamp året etter.

Blant de viktigste reformene opprørerne vil ha gjennomført, er en landreform og nasjonalisering av industrien.

– En landreform vil ha stor betydning for 75 millioner mennesker, sier Julie de Lima fra NDFP.

Les også: Filippinene: – Vi deler gjerne havet med Kina

Vind i seilene

Begge parter fremholder at det særlig er valget av president Rodrigo Duterte som har gitt fredsprosessen vind i seilene.

– Duterte har tatt modige skritt, sier regjeringens fredsrådgiver Jesus Dureza, som er en av de viktigste spillerne rundt forhandlingsbordet. Han er overbevist om at man denne gangen vil greie å få på plass en avtale.

Duterte har vist et sterkt personlig engasjement for fredsprosessen og løslot nylig 19 kommunister som tegn på fredsvilje, blant dem geriljaens to toppledere, Benito Tiamzon og hans kone Wilma.

Han har også latt kommunistene utpeke fire nye medlemmer av den nye regjeringen.

– Situasjonen ser lysere ut enn på lenge, sier Brende til NTB.

Les også: Sekkingstad tema under Filippinene-møte i Oslo

Personvernpolicy