Meny

Politiledelsen undrende til grasrotas varslingsfrykt

VARSLER: Politimannen Robin Schaefer ble sykemeldt etter å ha forsøkt å få etterforskningen av drapet på Monika Sviglinskaja (8) gjenopptatt. Nå fraråder Politiets Fellesforbund varslere å si fra, fordi de mener det er helsefarlig. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Toppene i politi-Norge har liten sans for grasrotas vedtak om ikke å varsle om kritikkverdige forhold etter flere negative erfaringer. Mens arbeidsministeren mener det er «alvorlig», synes politiledelsen det er underlig.

Politiets Fellesforbund (PF) har vedtatt at de ikke lenger vil råde medlemmene sine til å varsle når de oppdager ulovlige eller kritikkverdige forhold i politiet.

Bakgrunnen er blant annet erfaringene for de fire varslerne i tidligere Hordaland politidistrikt etter Monika-saken. Flere av de involverte ble sykemeldt etter at politimannen Robin Schaefer gjentatte ganger forsøkte å få etterforskningen gjenopptatt.

Bergens-politiet hadde henlagt saken, og konkludert med at Monika Sviglinskaja (8) hadde hengt seg i sitt eget belte. Nå er en litauisk mann tiltalt for drapet. Etterpå har det vært en durabelig skittentøyvask både på kammerset og i offentligheten.

– Det har dessverre vist seg i flere tilfeller at det er helsefarlig å varsle, sa PF-leder Sigve Bolstad til ABC Nyheter onsdag.

Politiets Fellesforbund vil derfor ha et varslingsombud.

Bakgrunn : Eks-Delta-sjef sammenligner politiet med Putins regime

Rister på hodet i ledelsen

Ledelsen i Politidirektoratet rister litt på hodet av vedtaket Forbundsstyret fattet i mars:

– Vi stiller oss noe undrende til PFs vedtak om å fraråde medlemmer å varsle om kritikkverdige forhold. Å fraråde er ikke i tråd med det arbeidet vi nå er i gang med, sammen med de ansatte og tillitsvalgte, sier HR-direktør Karin Aslaksen i Politidirektoratet til ABC Nyheter.

HR-direktør Karin Aslaksen i POD. (Foto: Politiet)

Aslaksen fremholder at de jobber for å få mer «åpenhet». Arbeids- og sosialminister Anniken Haugli (H) sa til ABC Nyheter fredag at det først og fremst er ytringskulturen i politiet som må forbedres.

– Det aller viktigste tiltaket vil antagelig være at varsling settes på dagsorden ute i virksomhetene, slik at det skapes et godt og trygt ytringsklima i norsk arbeidsliv, sa Anniken Hauglie.

Bakgrunn: Arbeidsministeren om varslingsangsten i politiet: – Ytringskulturen må forbedres

Regjeringen lover bedring

Hun la til at departementet før sommeren vil sende på høring et lovforslag som skal bedre varslernes situasjon.

HR-direktør Aslaksen forsikrer:

– Vi fortsetter arbeidet for å videreutvikle en kultur i etaten der det er åpenhet for å si fra. Med mandat fra etatens hovedarbeidsmiljøutvalg har vi sammen med Hovedverneombudet gått igjennom en rekke varslingssaker de siste tre årene, deriblant Monika-saken, for å trekke ut læringspunkter. Disse skal legge grunnlaget for bedrede rutiner og for opplæring om hvordan forebygge og håndtere varslingssaker.

Les også: Politidirektøren: – Kjenner meg ikke igjen i kritikken

Råd til varslere: Se politiets intranett

– Varsling er å gå videre med kritikkverdige forhold til noen som kan gjøre noe med det. Kritikkverdige forhold kan være relatert til brudd på lovregler, korrupsjon, brudd på interne regler og etiske normer samt utilbørlig adferd, sier Aslaksen.

– Har POD noen råd til ansatte i politietaten som ønsker å varsle, men som ikke tør grunnet konsekvensene?

– Vi ønsker at ansatte sier fra om bekymringer og forhold de mener er kritikkverdige. Arbeidsgiver har ansvar for å risikovurdere situasjonen både for varslere, og de som det eventuelt varsles på. Det er selvsagt krevende å være varsler, blant annet fordi man i utgangspunktet havner i et vanskelig tillitsforhold til egen ledelse når man oppdager noe som er så alvorlig at man vil varsle. Derfor skal vi verne om varslingsinstituttet, og sørge for at varsleren har det vernet man trenger.

Hennes konkrete råd er:

– For politiets del ligger det tydelig informasjon på intranettet om hvordan man kan varsle.

Les også: Politidirektør Odd Reidar Humlegård: – Kritikken er krevende

Vil ikke kommentere Putin-regime

En av dem som har reagert sterkt på manglende takhøyde i etaten, er tidligere sjef for Beredskapstroppen, Torleiv Vika. Han sammenligner kulturen i politietaten med Putins jernregime i Russland.

– Hvor er det blitt av det åpne demokrati vi alle forfekter og er så stolte av? spurte Vika i et innlegg i fagbladet Politiforum, der han gikk hardt ut mot ledelsen ved tidligere Hordaland politidistrikt og Politidirektoratet for deres håndtering av varsleren Robin Schaefer - og PFs vedtak.

Han skrev om frykten for å si fra:

– Dette minner oss om vår egen feighet. Vi vil helst ikke bli involvert i saker som kan medføre ubehag fordi det kan være med på å sette en stopper for vår fremtid i yrket.

Politidirektoratet ønsker ikke å uttale seg om innlegget til politiveteranen:

– Vi har ingen særskilt kommentar til Vikas innlegg, sier Karin Aslaksen.

Les også: – Jeg tenker på Monika hele tiden

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus