Politidirektør Odd Reidar Humlegård: – Kritikken er krevende

<p>IRETTESATT: 10. juni vedtok Stortinget Nærpolitireformen, det ble 12 distrikter mot Odd Reidar Humlegårds ønskede 6. Politidirektøren måtte tåle å bli satt på plass fra justiskomiteen i deres merknader til den: «Politidirektoratets rolle er å lede og samordne politiet innenfor de rammer Storting og regjering setter opp, ikke å utvide disse rammene ved å tilta seg flere oppgaver», skrev de.</p>
IRETTESATT: 10. juni vedtok Stortinget Nærpolitireformen, det ble 12 distrikter mot Odd Reidar Humlegårds ønskede 6. Politidirektøren måtte tåle å bli satt på plass fra justiskomiteen i deres merknader til den: «Politidirektoratets rolle er å lede og samordne politiet innenfor de rammer Storting og regjering setter opp, ikke å utvide disse rammene ved å tilta seg flere oppgaver», skrev de. Foto: Kåre M. Hansen

Han vedgår at han må tåle juling. – Men vi fortjener faktisk noen ganger et klapp på skulderen i stedet for et spark i baken, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det blåser på toppene. På sjefskontoret åtte etasjer over Youngstorget, der Politidirektoratet i noen uker til troner over Sentrum politistasjon før de inntar nybygget onde tunger kaller «Versailles på Majorstua», har det blåst nordavind fra alle kanter en god stund.

I stormens øye: Politidirektør Odd Reidar Humlegård, han som kaster hundrevis av millioner etter IKT-konsulenter, tar sårt tiltrengte penger fra politidistriktene slik at byråkratveldet kan ese ut og vil toppstyre det meste. Eller?

– Jeg synes kritikken er overforenklet. Vi skal tåle mye, jeg har som veldig mange andre nikket til den: Kritikken mot oss fra Gjørv-kommisjonens rapport, Difi-analysen og Politianalysen, der jeg selv satt i utvalget, er ganske ramsalt. Det gjør vi noe med. Men når vi får kritikk for å gjøre noe med det vi blir kritisert for, da begynner det å bli avansert, sukker Odd Reidar Humlegård.

Han forteller om POD-medarbeidere som ønsker å slutte fordi de ikke orker mer.

– Jeg har hatt samtaler med noen for at de ikke skal miste motet, sier politidirektøren.

Les også: Kritiske politikere vingeklipper Politidirektoratet

Norsk politi i eliteserien

Den tidligere sjefen for Kripos og UP skal lede politi-Norge gjennom tidenes mest krevende reform, som Stortinget vedtok i juni. Antallet distrikter krympes fra årsskiftet fra 27 til 12. Mål: Polititjenestene skal effektiviseres og bli bedre. Et antikvarisk IKT-system skal skiftes ut og tilpasses både dette årtusenet og ny straffelov. Dessuten krever en utålmodig statsråd at politiet må få tvangsutsendt flere kriminelle asylsøkere, og det er Politidirektørens ansvar. Men akkurat det skal vi ikke snakke med Humlegård om nå. Det overordnede spørsmålet, som resulterer i halvannen time engasjert tale fra politiets toppsjef, er som følger:

Hvordan vil folk merke at polititjenestene blir bedre etter reformen, og hvorfor får han så mye kjeft?

– Sakte, men sikkert bygger vi et politi hvor vi skal ta godt vare på det som fungerer bra i norsk politi. Mye fungerer, vi gjør mye bra politiarbeid hver dag. Norsk politi er i eliteserien internasjonalt. Det skal vi ta vare på og foredle. Også skal vi forbedre det vi ikke er gode på, sier Odd Reidar Humlegård.

Etterforskning er blant disse områdene, ifølge ham.

MAKTA: Fra venstre politidirektør Odd Reidar Humlegård, justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) og riksadvokat Tor-Aksel Busch på påtaleledermøte i vår. Foto: Politiet
MAKTA: Fra venstre politidirektør Odd Reidar Humlegård, justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) og riksadvokat Tor-Aksel Busch på påtaleledermøte i vår. Foto: Politiet

– Alle kan snakke om det: Politihøgskolen, Riksadvokaten, Kripos-sjefen. Ingen har gjort noe med det, og ingen kan gjøre noe med det alene. Nå har politifagavdelingen i POD invitert alle aktører til sammen å gjøre noe med det, sier Humlegård.

Flere politidistrikt og høyere påtalemyndighet er blant de mange som er involvert i prosjektet, som vil ta flere år.

– Det er ett eksempel som forklarer hvorfor vi eser ut. Vi bruker ganske mye tid på det som er avgjørende for å få bedre kvalitet. Etterforskningen skal bli bedre, det skal være mer attraktivt å være etterforsker. De skal ha bedre verktøy å jobbe med, og mer kompetanse. Folk vil oppleve en forskjell, insisterer politidirektøren.

Les også: Politimester: – POD ba meg tie i Stortingets kontrollhøring

Like polititjenester over alt

Humlegård er opptatt av at folk skal ha samme tjeneste uansett hvor i landet de bor, og sier det i dag er for stor forskjell på hvordan saker blir etterforsket, eller oppdrag blir løst. Noe av politireformens hensikt er at man skal få likere og bedre polititjenester landet rundt. «En desentraliseringsprosess» kaller han det selv – mens kritikerne kaller det en sentraliseringsprosess.

– Det er ikke akseptabelt her jeg sitter at det er så store forskjeller i politi-Norge. Det vil være noe, som lenger responstid i Øst-Finnmark enn i Oslo. Men de nye politidistriktene skal ha mer kompetanse til å løse oppdrag innenfor distriktenes egne ressurser. Og de skal bruke egne medarbeidere fremfor å ringe Økokrim, UP eller Kripos for å få hjelp.

De skal også løse mer politiarbeid på stedet – som er et annet prosjekt POD har igangsatt.

– Når man reiser ut på en trafikkulykke, skal patruljen kunne ta opp personalia, avhøre vitner og gjøre saken klappet og klar. Vi holder i prosjektet herfra, sier Humlegård.

Les også : Politimester slår alarm: – Må sparke 21 medarbeidere

Alarm og evig underskudd

En rekke politiledere har slått alarm om økonomisk krise, som går utover tjenestetilbudet. Selv om budsjettet til politiet og justissektoren totalt sett øker, når ikke midlene distriktene.

SAMLING: Politidirektør Odd Reidar Humlegård med samtlige politimestere, lederne for særorgan og Politidirektoratets ledergruppe. Snart skal antallet politimestre krympes fra 27 til 12. Foto: Kåre M. Hansen
SAMLING: Politidirektør Odd Reidar Humlegård med samtlige politimestere, lederne for særorgan og Politidirektoratets ledergruppe. Snart skal antallet politimestre krympes fra 27 til 12. Foto: Kåre M. Hansen

POD har fått refs for å holde igjen 100 millioner i 2015 til seg selv. Nylig bekreftet POD-ledelsen at det også neste år blir reduksjoner til ytre etat.

Selv om Humlegård ikke sier det rett ut, er det politikerne som har skylden. Det er de som vedtar budsjettene – og detaljstyrer. Han peker på at bemanningen i politi-Norge har økt mer enn noen gang de tre siste årene, samt at en del prosjekter MÅ finansieres sentralt. Ikke alt får de penger til. En av regjeringens kjepphester, en avbyråkratiseringsreform, svir på pungen:

– Nå har vi et effektiviserings- og avbyråkratiseringsinntrekk, som det heter, på 122 millioner kroner . Samtidig får vi en økning i kostnader på bare Nødnett inneværende år på 48 millioner kroner og en økning til Frontex på flere millioner kroner. Dette er bare noen eksempler på hva vi må finne inndekning for innenfor den samme rammen. Vi har ingen andre steder å ta det fra, enn å ta det fra den frie rammen politiet har. Og den er liten, påpeker Humlegård.

Les også: Tar 100 millioner fra politidistriktene for å ansette flere byråkrater

Kan ikke la stillinger stå ledige

Rundt 80 prosent av totalbudsjettet på vel 15 milliarder kroner går med til lønnskostnader. Tidligere løste politidistriktene dette ved å la stillinger stå såkalt vakante – altså ledige – og bruke de avsatte lønnsmidlene til å kjøpe biler og PCer og annet nødvendig utstyr. Humlegård gjorde det selv som UP- og Kripossjef.

– Nå får vi ikke lenger lov til det: Politistillinger skal besettes, for det er et viktig mål for regjeringen, og det slutter vi oss i prinsippet til når man skal ha to politi per 1000 innbygger. Men det som da skjer, er at friheten politidistriktene har hatt før, som gjorde det litt lettere å anskaffe og drifte og investere, den er borte. Og det merkes, understreker Humlegård, og legger til:

Det positive er at vi får flere politifolk, det må vi ikke glemme!

Han sier POD ikke klarer å effektivisere inn 122 millioner kroner på ett år, eller finne Nødnettmillioner eller Frontex-midler andre steder enn blant de frie midlene. Med kravet om at alle vakante stillinger skal besettes, viser det seg at mørketallene for politidekningen har vært langt høyere enn de trodde.

– Dette er et uttrykk for hvordan politiet har vært underfinansiert over tid. Og måten man har kommet unna det på, er ved å kutte i bemanningen.

Om voksesyken og urimelig søkelys

POD er sammenlignet med andre direktorat relativt små med sine 230 fast ansatte, men har fått kraftig kritikk av blant annet justiskomiteen for å ese ut og sentralisere politioppgaver distriktene burde ha.

– Justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap) har gitt deg kraftig på pukkelen. Senterpartiets Marit Arnstad vil legge ned hele POD. Hvordan opplever du den kritikken? Er det urettferdig?

FIKK KJEFT: Under den åpne høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i forbindelse med Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
FIKK KJEFT: Under den åpne høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i forbindelse med Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

– Det jeg og flere opplever, er en undring over den kritikken som har rammet POD fra flere hold, også internt. Ikke bare som direktorat, men politiets styringssystem. Når vi tar kritikken for eksempel innenfor områdene beredskap, IKT og ledelse/HR på alvor og vil gjøre noe med den, så får vi kritikk for å ville gjøre noe med kritikken, sier Humlegård, og fortsetter:

– Det oppleves ganske krevende. Vi synes også at søkelyset på oss i forhold til andre direktorat er litt urimelig. Vi savner, som vi har invitert til, at de kommer hit og spør.

– Så du har invitert politikerne hit?

– Vi har invitert, her kan de komme når som helst, vi skal fortelle om alt vi gjør og hvorfor vi gjør det! Vi har veldig gode forklaringer på hva vi gjør, og hvorfor vi gjør det. Dette har vi tro på, sier Humlegård, og spør:

– Er det noen som kan peke på noen områder vi skulle gjort mindre av sentrale prosjekter?

Humlegård sier det er prosjekter de ikke har annet valg enn å bruke penger på. Som for eksempel en ny fingeravtrykkdatabase på Kripos, som er planlagt ferdig i 2016. Og Nasjonal kommunikasjonskontroll, fordi dagens snart er utdatert.

Les også: Politiet brukte konsulenter for en halv million kroner hver dag

IKT og avsvidde millioner

I sommer ble det kjent at det såkalte merverdiprogrammet – moderniseringen av politiets IKT-tjenester – er skrinlagt. Nå skal nye skritt rapporteres fortløpende til Justis- og beredskapsdepartementet.

– Dere har svidd av 244 millioner på det?

– Tror du når du spør sånn at vi har brukt 240 millioner, og de er svidd av og ingenting er skjedd? Er det sånn du egentlig tror det er?

– Jeg tror dere har fått litt igjen for det. Men i og med at det er lagt ned, kan det ikke akkurat karakteriseres som vellykket?

– Vi valgte selv i juni en annen gjennomføringsstrategi. Vi ønsker mindre prosjekter og mindre risiko. Vi har vært og sett i Danmark og Sverige. Der har prosjektene hatt store problemer og blitt lagt ned. De har kostet hundrevis av millioner begge steder. Vi ønsker å ta lavere risiko, og sikre gjennomføringsløpet. Ha kjappere leveransetider. Det er ideen, sier Humlegård, som kategorisk avviser at de ikke har fått mye igjen for millionene som er brukt siden prosjektet ble igangsatt av hans forgjenger.

– Våre IKT-systemer – de eldste er over 40 år gamle – må snakke sammen. Det tar to-tre år å investere i grunnmuren i et helt nytt digitalt hus, som vi må ha. I stedet for å bygge kloakk, vann, grunnmurer i to-tre år, så skal vi begynne med å skifte dyr infrastruktur, det vil si dyr og kostbar programvare samtidig som vi begynner å levere noe til våre medarbeidere og vårt publikum, sier Humlegård.

Konsulenter, dilemmaer og å havne i grøfta

– ABC Nyheter skrev tidligere i år at POD brukte 186,5 millioner kroner på konsulenter – primært innen IKT – i fjor. Er det god ressursbruk?

– Hva er alternativet? Dette er et dilemma: Man blir kritisert for konsulentbruk. Man blir kritisert for at man eser ut og vokser. Hva er det vi har gjort nå? Vi har bygd opp en IKT-avdeling. Da jeg kom var det ni ansatte på en IKT-seksjon, nå er det 27 som styrer dette på en helt annen måte. Uten denne avdelingen hadde vi aldri klart å ta de strategiske valgene vi nå gjør. Du har rett: Vi har brukt penger på konsulenter. Vi hadde ingen andre her som jobbet med dette. Vi hadde hverken kapasitet eller kompetanse, sier Humlegård.

Han forsikrer at nå skal bruken reduseres. POD skal bytte ut de dyre konsulentene som koster 1,6-1,8 millioner kroner årlig med egne medarbeidere.

– Men da er vi over i den andre grøfta. At man blir kritisert for at man blir flere, og at lønningene blir høye. Men vi vet hva vi gjør. Vi bygger opp egen kapasitet og kompetanse. Vi kommer til å være avhengig av dem også i fortsettelsen. Og vi skal styre konsulentbruken mye hardere i fortsettelsen, for nå har vi både folk til å gjøre jobben sjøl, og vi har også de som skal styre de som skal inn. Vi vil fortsatt bruke konsulenter, men mye mer målbevisst enn det man har gjort. Men da blir vi noen flere, altså.

– Skal folk få dårligere polititjenester mens POD utvikler seg?

– Det gjør de ikke. Veksten i politi-Norge er definitivt ute i distriktene. Det er flere stillinger tilført Rogaland de siste tre årene enn økningen av faste stillinger i POD. Men vi har en manglende etatstenkning, forståelse at vi er i samme båt. Skal vi lykkes, må vi lykkes sammen. Vi henger i samme snora!

Humlegård viser til at politiet har 1400 lokale IKT-applikasjoner – altså lokale løsninger.

– Det er helt hinsides av hva man burde ha, sier politidirektøren, som vil ha én felles, nasjonal lisens, slik man har i andre etater.

– Vi har gårsdagens diskusjon! Det vi gjør i nasjonal regi – som gjøres av POD - det gjøres for at det skal bli bedre polititjenester der ute, for at våre medarbeidere skal få best mulig verktøy til å gjøre jobben. Men vi kan ikke gjøre det i alle distriktene, vi må ha nasjonale løsninger. Det blir billigere og bedre.

Les også: POD: – Nye politimestre trenger ikke å ha politierfaring

Mye på gang

POD utvikler en app som heter «Mitt oppdrag». De bygger nytt intranett, som skal leveres i februar. Det nåværende er dårlig og gammelt. Og de jobber med nytt politiregister.

– Det holdes i det fra POD. Dette er politimestrene enige i, og skjønner.

–Så Marit Arnstad (Sp) er fullstendig på tur når hun sier at dette kan distriktene gjøre selv?

– Det er mye mer komplisert enn det.

MER FOLK: – Husk at vi bytter ut åtte prosent av arbeidsstokken i etaten hvert år. Det er en stor endring på politisiden. Det er et slags generasjonsskifte på gang, sier politidirektøren. Foto fra Politiets Dag. Foto: Politiet
MER FOLK: – Husk at vi bytter ut åtte prosent av arbeidsstokken i etaten hvert år. Det er en stor endring på politisiden. Det er et slags generasjonsskifte på gang, sier politidirektøren. Foto fra Politiets Dag. Foto: Politiet

Politidirektøren selv legger straks ut på turné. De neste ukene skal han besøke åtte av de nye distriktene, og snakke med høy og lav i etaten om ståa.

– Vi skal ha dette uten filter fra lensmenn, stasjonssjefer, og jeg skal også ha noen som hverken er ledere eller tillitsvalgte – det skal være vanlige folk. Plukke ut noen politifolk og noen på sivil side, de blir ofte glemt. Det gleder jeg meg til! Det er stor entusiasme ute i distriktene, sier Odd Reidar Humlegård, og slår fast:

– Husk at vi bytter ut åtte prosent av arbeidsstokken i etaten hvert år. Det er en stor endring på politisiden. Det er et slags generasjonsskifte på gang.

Les også: Kan vrakes som politimester fordi han mangler mastergrad

Personvernpolicy