En norsk sikkerhetsvakt mener seg usaklig oppsagt av USA ambassade i Oslo. Han har ennå ikke fått prøvd sin sak for retten. Illustrasjonsfoto.
Norsk vaktmann nektes rettssak mot USA
To rettsinstanser har nektet sikkerhetsvakten å prøve sin sak for en norsk domstol. – Saken er anket til Høyesterett, sier mannens advokat, Lars Marius Holm.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Den norske sikkerhetsvakten arbeidet i 15 år for å trygge både USAs ambassade og ambassadøren, men også andre ansattes sikkerhet.
Han har fått gode tilbakemeldinger på jobben, men i fjor ble han avskjediget.
Han har nå fått avvist sitt krav om en rettslig vurdering av erstatning etter det han mener er en oppsigelse i vanære, eller «infamerende» som det heter i stevningen.
– Anke over lagmannsrettens kjennelse ble inngitt sist fredag, opplyser mannens advokat, Lars Marius Holm, til ABC Nyheter.
– Retten til rettergang følger av Den europeiske menneskerettskonvensjonen, og en nektelse av prøving i for norske domstoler vil være i strid med min klients krav på rettferdig rettergang, mener Holm.
Hans klient mener oppsigelsen ikke har vært lovlig, men han vil ikke kreve stillingen tilbake og har derfor bare fremmet et erstatningskrav som skal settes etter rettens skjønn.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Norske polititopper drev overvåking for USA
Men både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett har tidligere i år gitt USA medhold og nektet å behandle sakens realiteter.
Etter det ABC Nyheter forstår arbeidet mannen for etterretningsgruppen Surveillance Detection Unit (SDU) som USA etablerte ved sine ambassader i 2000.
«En sikkerhetsrisiko»
USA har argumentert med er at en suveren stat må stå fritt til å bestemme hvordan sikkerhetsarbeidet skal organiseres - også når det gjelder hvem som utfører arbeidet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Fortsatt ansettelse ville innebære en sikkerhetsrisiko», er blant USAs argumenter slik de refereres i kjennelsen fra Borgarting.
– USA kommenterer ikke ikke-rettskraftige avgjørelser, sier ambassadens advokat, Preben Haugmoen Mo, til ABC Nyheter.
Les også: USAs ambassade nekter fagorganisering
Oslo tingrett valgte i vår også å hemmeligholde innholdet i sin kjennelse, fordi «det både vil være betenkelig av hensyn til forholdet til fremmed stat å gi innsyn i kjennelsen og at det på grunnlag av kjennelsens innhold vil være grunn til å frykte at kunnskapen ved allmennhetens innsyn vil bli nyttet på urettmessig vis».
Artikkelen fortsetter under annonsenBorgarting kom i høst til en annen konklusjon da de behanldet en anke.
Her refereres i det minste deler av stevningen og domstolens argumentasjon i en betent sak hvor også Utenriksdepartementet har vært inne i bildet.
UD anbefalte
I den del av stevningen som blir referert fremkommer det at mannen er blant de 75 norske ambassadeansatte som blir gransket av skattemyndighetene fordi de skal ha jobbet svart.
Den gruppen han var tilknyttet, skal ha jobbet utenfor ambassadens område og bidratt til skjult overvåkning og registrering av norske borgere uten tillatelse fra norske myndigheter, noe som ble offentlig kjent etter TV2s avsløringer i 2010.
Fra 2002 til 2011 skal mannen ha jobbet som «team supervisor» for denne gruppen av sikkerhetsvakter.
Les også: Ansatte ved USAs ambassade skal ha jobbet svart
Artikkelen fortsetter under annonsenBlant arbeidsoppgavene var å vurdere nødvendige sikkerhetstiltak.
Deretter ville det være opp til ambassadens ansvarlige om man eventuelt skulle kreve at norske myndigheter startet etterforskning eller foretok «tiltak overfor enkeltpersoner som forutsatte statlig autorisasjon».
I en redegjørelse fra Utenriksdepartementet (UD) i 2011 - overfor ambassaden - skal man ha kommentert hvordan oppgavene faktisk ble utført ved ambassaden og ambassadørens residens, men man ga også sitt syn på hvordan dette arbeidet i stedet kunne utføres.
«Avskjeden av saksøker var, så vidt retten har oppfattet tvisten, blant annet knyttet nettopp til dette», lyder Borgartings vurdering.
«Uro» på ambassaden
Først i 2013 skal det ha oppstått «uro» på arbeidsplassen. I januar 2014 ble han deretter suspendert fra sin stilling «med umiddelbar virkning». Senere forhandlinger mellom partene første ikke frem.
«Han opplevde avskjeden som grovt infamerende og bygget på uriktig eller grovt fordreide beskrivelser av ham som person eller uttalelser han skal ha kommet med. Ambassaden tok beslutningen om avskjed uten kontradiksjon», lyder det i Borgartings oppsummering av hans synspunkter.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: UD fikk navneliste fra USAs ambassade i mai
Lars Marius Holm, mannens advokat, vil ikke utdype eller konkretisere hva som ligger i dette overfor ABC Nyheter.
USA skal på sin side ha påstått at vaktmannen «ikke var i stand til å ivareta sine arbeidsoppgaver og derved ikke kunne ivareta sikkerheten ved USAs diplomatiske fasiliteter i Norge».
De mener nærmeste overordnede hadde rett til å avskjedige ham, og at dette er innenfor Folkeretten og FN-konvensjonen av 2004 om staters immunitet.
Et kjernespørsmål i saken er også om sikkerhetsvakten var i en posisjon som ga ham rett til å utøve offentlig myndighet for USA, noe Holms klient bestrider, eller ikke.
Borgarting aksepterte derimot ikke et krav fra USA om å nekte offentligheten innsyn i sin kjennelse. Lagmannsretten mente både allmennheten og ansatte ved andre lands ambassader i Norge har et behov for innsyn.
Lagmannsretten aksepterte derimot USAs krav om å anonymisere navnet på den aktuelle gruppen som jobbet med sikkerheten utenfor ambassaden.
