Ekstremtørke i Europa kommer sannsynligvis til å syvdobles

En brannmann forsøker å slukke en skogbrann i Portugal i juli i år.
En brannmann forsøker å slukke en skogbrann i Portugal i juli i år. Foto: Patricia De Melo Moreira / AFP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Eksperter sier at milde kutt i CO2-utslipp vil kunne halvere sannsynligheten for den dramatiske økningen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis verdens CO2-utslipp fortsetter å øke i dagens tempo, vil ekstremvær som tørke øke i takt. Ny forskning tyder på at ekstrem tørke vil så mye som syvdobles i Sentral-Europa, skriver The Guardian.

Området som blir påvirket av tørken kommer også til å øke til nesten dobbel størrelse.

Både 2018 og 2019 utgjorde to av de tre varmeste periodene i Europas historie, og begge somrene var også langt tørrere enn vanlig. Resultatet var ødelagte avlinger, inntørkede elver og høyere antall skogbranner enn normalt.

Likevel understreker forskerne at selv moderate reduksjoner i dagens utslipp vil kunne halvere risikoen for ekstrem tørke i Europa.

Kan ramme korn, strøm og turisme

Lena Merete Tallaksen er professor i hydrologi ved institutt for geofag på Universitetet i Oslo, med tørke som et av sine forskningsområder. Hun forklarer at en en økning i denne typen tørke på kontinentet vil kunne påvirke Norge på to måter:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi kan få mer tørke her i landet, men vi kan også oppleve at land vi har kontakt med og er avhengige av får tørke. Det vil også kunne påvirke oss, sier Tallaksen.

Forskeren forklarer at Norge importerer mye korn fra andre europeiske land, blant annet Tyskland, Sverige og Danmark, så hvis det blir tørke der vil det for eksempel kunne ramme oss.

– Og selv om høye sommertemperaturer kanskje ikke vil oppleves som så ille her hjemme, kan en tørke og hetebølge rundt Middelhavet, hvor det er varmt fra før, kunne bli ubehagelig for norske turister som ferierer der.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et tredje eksempel Tallaksen trekker frem kommer også fra Sentral-Europa. Kjernekraftverk er avhengig av utslipp av kjølevann fra sine anlegg, dette er vann med relativ høy temperatur.

Lena Merete Tallaksen forsker på tørke og forteller at et tørrere Europa kan lede til flere skogbranner også i Norge.
Lena Merete Tallaksen forsker på tørke og forteller at et tørrere Europa kan lede til flere skogbranner også i Norge.

Hvis vanntemperaturen i elvene er høy i utgangspunkt kan reguleringer hindre utslipp av varmt kjølevann. Dette igjen har medført delvis nedstegning av en rekke kjernekraft i Europe under ekstreme tørker. Slike reguleringer er nødvendige for å beskytte økosystemene i elvene mot for høy vanntemperatur.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette skjedde blant annet under tørken i 2003, forteller Tallaksen.

– Under slike hetebølger er behovet for strøm til nedkjøling - aircondition - dessuten, slik at kraftbehovet ofte øker under ekstreme tørker og hetebølger, legger hun til.

– Dette er et eksempel på at mer tørke og hetebølger kan få rare og uforutsette følger. Hvis tyske kraftverk stenger ned, vil Norge for eksempel kunne få økt etterspørsel etter kraften vi produserer.

Stor risiko for flere skogbranner

– Hvordan vil vi merke tørken mer direkte i Norge? Kommer vi også til å få flere store skogbranner, som vi så i Sverige i 2018?

– Absolutt, vi hadde jo veldig mange skogbranner i 2018, påpeker forskeren.

– Heldigvis har vi tradisjonelt hatt et godt system med vakttårn hvor folk speider etter brann. Men nå er det kun ett slik tårn igjen i Nord-Europa, nærmere bestemt i Østfold. Noe som skulle vise seg å være viktig tørkesommeren 2018. Også er befolkningen vår spredt utover hele landet, i motsetning til i Sverige hvor det er nokså folketomt i nord. Der kan gjøre at det tar lengre tid før en skogbrann blir oppdaget, forklarer hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men klimaendringer vil også gi oss en økning i lynaktiviteten, og det kan også føre til mer skogbrann. Noe må jo tenne brannen – om det er en gnist fra et menneskeskapt bål eller lyn – så det vil medføre en stor risiko. Særlig om våren, når det ligger igjen mye tørr vegetasjon fra året før.

– Forskerne bak rapporten sier at det ikke skal så mye reduksjon i CO2-utslippene til, for å bøte på denne utviklingen. Syns du det høres realistisk ut?

– Det er jeg usikker på da jeg ikke kjenner detaljene i modellstudiet det refereres til. Selv om vi har nullutslipp fra i dag vil temperaturen fortsette å stige i lang tid fremover, men en reduksjon i utslipp nå vil kunne gjøre at vi unngår de mest alvorlige konsekvensene av global oppvarming. Det er ikke noen vei tilbake, sier Tallaksen.

– Det er derfor viktig av hver og en av oss bidrar til å redusere våre utslipp og ta mer klimavennlige valg. Folk tenker ofte at en enkelt persons handling rikke betyr noe, men vi må huske at en elv består av flere millioner vanndråper. Så hvis alle handler, kan det gjøre en stor forskjell, sier hun.

– Vi så jo hvor store endringer det ble i CO2-utslippene da corona kom og stengte ned verden. Det kan vi gjøre igjen.