Nordmenn brukte dette fjellpasset i mer enn 1200 år

Artikkelen er først publisert av forskning.no.

Arkeologer går i en rekke ved siden av hverandre. Alle bruker trenede blikk på å lete etter rester etter mennesker som oppholdt seg på denne flekken av is og snø for mange hundre år siden.

forskning.no var på besøk hos arkeologene sommeren 2016 for å være med på jakten etter gjenstander som smelter fram fra isen.

Mysteriet i vikinggraven

LES SAKEN

Og mye har kommet fram fra disse snøflekkene med flere tusen år gammel is i Jotunheimen. Et av disse stedene kalles Lendbreen, og ligger oppå fjellet - ikke langt fra Lom.

Totalt har arkeologene funnet rundt 800 gjenstander som ligger igjen etter folk som har vært her oppe. Dette er piler, klær, lærsko og andre ting som har havnet i isen gjennom lang tid.

En vott, datert til å stamme fra 800-tallet. (Bilde: Johan Wildhagen, Palookaville)

På grunn av klimaendringer smelter gammel is, og avslører gjenstander som har vært innkapslet i isen i lang, lang tid. Mange av disse tingene er svært godt bevart, for eksempel en kniv, eller en vott som er datert til å stamme fra vikingtiden.

Arkeologene Lars Pilø og Espen Finstad ved Innlandet fylkeskommune har sammen med arkeolog James Barrett ved University of Cambridge publisert en ny forskningsartikkel hvor de beskriver funnene som er gjort ved Lendbreen. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Antiquity.

Les også: Fant «dødehus» fra vikingtida utenfor Trondheim

Et fjellpass

I artikkelen viser de hvordan veien over Lendbreen var en del av et fjellpass, som folk begynte å bruke rundt 300 e. Kr.

En liten kniv funnet ved Lendbreen. Den er datert til å stamme fra 1000-tallet, og består av et jernblad med et knivskaft av bjørk. Foto: Espen Finstad, secretsoftheice.com

Mange gjenstander er datert ved hjelp av Karbon-14-metoden, som du kan lese mer om på forskning.no. De fleste av tingene stammer fra tidsperioden mellom 300 e.Kr og 1500 e.Kr.

Noen ting fra Lendbreen er mye eldre enn dette, blant annet en ski som er datert til å stamme fra en gang mellom 791 og 540 f.Kr. Dette betyr at området har vært i bruk svært lenge.

I vikingtiden, rundt år 1000, var aktiviteten over fjellpasset på topp. Dette henger sannsynligvis sammen med at samfunnet var i endring, mener forskerne. På denne tiden ble deler av Norge knyttet tettere sammen politisk, og det var økt handel.

Restene av et tilfluktssted bygget av stein i området. Den er ikke datert enda. Foto: Espen Finstad, secretsoftheice.com.

Veien over fjellet

I tillegg til tingene som har blitt mistet eller kastet gjennom århundrene, har forskerne funnet flere varder bygget av stein og restene etter et tilfluktssted. Vardene viste hvor ruta gikk.

Arkeologene tror veien over Lendbreen inngikk i et nettverk med veier som ledet til forskjellige deler av Norge. Disse veiene over fjellet ble brukt til å frakte forskjellige varer over lange avstander.

Les også: Hærverk ødelegger landets helleristninger

Dette kunne være smør, pelser, eller reinsdyrgevir. Dette var norske eksportvarer under vikingtida, ifølge Antiquity-artikkelen.

På sin egen blogg går forskerne gjennom hele arbeidet med å avdekke gjenstander fra Lendbreen. De begynte i 2011, og har hatt mange sesonger med feltarbeid. Her viser de også fram mange funn som er gjort gjennom årene, og du finner bloggen her.

På dette kartet er det tegnet inn forskjellige ruter over fjellet. Lendbreen sees omtrent midt i bildet. (Bilde: Lars Pilø, secretsoftheice.com.)

Referanse:

Barrett mfl: Crossing the ice: an Iron Age to medieval mountain pass at Lendbreen, Norway. Antiquity 2020, DOI: 10.15184/aqy.2020.2 . Sammendrag