Dansk professor vil bygge mur rundt Europa: – Neppe realistisk

Den danske historikeren Uffe Østergaard er ifølge Wikipedia kjent som en provokatør som gjerne stiller spørsmål ved vedtatte oppfatninger av dansk og europeisk identitet.
Den danske historikeren Uffe Østergaard er ifølge Wikipedia kjent som en provokatør som gjerne stiller spørsmål ved vedtatte oppfatninger av dansk og europeisk identitet. Foto: Mogens Engelund/ Wikipedia

Professor Uffe Østergaard vil bygge mur rundt Europa for å hindre at kontinentet splittes grunnet av innvandring. – Splittelsen er her allerede, sier Odd Arvid Storsveen, professor ved UiO.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ved månedsskiftet tok den danske historieprofessoren Uffe Østergaard til orde for å bygge mur rundt Europa for å stoppe innvandringen. En mur som ifølge professoren burde utstyres med trådgjerder i fire baner, lyskastere og vakttårn.

Østergaard er professor i europeisk sivilisasjon og integrasjon ved Aarhus Universitet og professor i europeisk og dansk historie ved handelshøyskolen i København (CBS). Han er en aktiv samfunnsdebattant i Danmark.

I en kronikk publisert i den danske avisen Politiken kom han nylig med en oppfordring om å bygge mur rundt Europa.

Oppslaget fikk stor oppmerksomhet i Danmark, og ble omtalt av både danske og internasjonale medier.

Odd Arvid Storsveen er historiker og professor ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO
Odd Arvid Storsveen er historiker og professor ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO

Odd Arvid Storsveen, historiker og professor ved Universitetet i Oslo, stiller seg tvilende til Østergaards forslag om å bygge mur rundt Europa.

– Dette er jo faktisk tanker som Østergaard, en tidligere kritiker av trang nasjonalisme, er kommet frem til i de senere år. Det er neppe realistisk å bygge noen slags murer, bare av rent geografiske årsaker. Men selvsagt også av flere andre grunner, sier Storsveen til ABC Nyheter.

«Sterk tro på nordisk velferdsmodell»

Østergaard skriver: «Etter andre verdenskrig var det en sterk tro på at den nordiske velferdsmodellen var så robust og attraktiv at den kunne integrere alle fremmede».

Østergaard pleide selv å dele denne oppfatningen, men har siden kommet til å endre syn.

Hvis ikke en mur bygges, mener han det vil skje en splittelse mellom Øst-, Sør- og Vest-Europa over motstridende syn på hvordan innvandringen håndteres.

– Men splittelsen innenfor EU mellom vest, øst, sør og så videre er jo der allerede, sier Odd Arvid Storsveen ved UiO.

Ifølge Storsveen vil dette tendensielt kunne trekke land som Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Romania og Slovenia mot Russland, med sin mer restriktivt nasjonale og mindre liberale samfunnsforståelse. Det er også mulig at Italia og Hellas vil gjøre det samme.

– Med Brexit kan Storbritannia på den annen side komme til å opptre mer selvstendig, med et verdensperspektiv snarere enn med spesiell interesse for Europa. Altså, gå tilbake til sin mer tradisjonelle historiske rolle. Så får vi se om Skottland blir med på det, eller river seg løs, forklarer Storsveen.

Les også: Regjeringen vil gjøre det enklere for innvandrere å vise hva de kan

Ny EU-leder

De landene som da gjenstår er blant andre Frankrike, Tyskland, Benelux-landene Belgia, Nederland og Luxembourg, og delvis Spania, Norden og Balkan, enn så lenge.
– Men det er jo til dette, det vesteuropeiske EU, som migranter og flyktninger ønsker seg til. Ikke til Polen eller Slovakia eller Romania. Det er jo paradokset, sier UiO-professoren.

Storsveen stiller spørsmålet om disse sentrale og vesteuropeiske EU-landene kan sørge for integrering, arbeidsplasser og kulturell frihet for hundretusener eller millioner av mennesker fra Afrika og Asia.

– Valget av ny leder tegner vel ikke så bra. Så det er vel dette Europa-vennen Østergaard frykter de ikke klarer, og da synes han at han må komme med noen provoserende forslag som vil skape debatt, sier Storsveen.

I november vil nyvalgte Ursula von der Leyen tiltre i stillingen som EU-kommisjonens nye president. Den Brüssel-fødte tyske politikeren har hatt flere ministerposter under Angela Merkel, og representerer samme parti, CDU, som under flyktningkrisen førte Europas mest liberale innvandringspolitikk.

Hun har tidligere støttet opp om ideen om et «Europas Forente Stater», og mener landene i Europa må gå inn for en større byrdedeling når det gjelder innvandring. Selv mener hun det er klimaendringene som er vår tids største utfordring.

Debatt om integrering og assimilering

Danske professor Østergaard skriver videre i kronikken at «beskyttelse av grensene er nødvendig, ellers gjør befolkningen opprør ved å velge regjeringene bort».

Han hevder integreringen har feilet, og at det er på tide at politikerne erkjenner at det er vanskelig å integrere flyktninger.

«Ghettoer er et godt eksempel på parallelle samfunn som oppstår. Integrasjonen har ikke sviktet for alle, men for relativt mange mennesker», hevder Østergaard.

I sin kronikk deler han ønsket om å se assimilering av innvandrere i stedet for integrering, for da er man i større grad nødt til å adoptere vertsnasjonens kultur. Videre mener han at alle innbyggere bør akseptere de «lutheranske dyder», som han påpeker er utbredt i det danske samfunn.

Les også: Norskfødte innvandrerbarn på klassereise

– Burde være åpne for en debatt om den europeiske fremtid

Odd Arvid Storsveen sier at debatten Østergaard prøver å lede an er av det prinsipielle slaget, som går på hva som eventuelt er «integrering» og hva som er «assimilering».

– Kanskje har det vært en uvilje blant mange, særlig intellektuelle på den liberale siden eller venstresiden, til å ta den debatten. Dels ut fra en tro på at folk fra andre områder i verden uten videre vil adoptere europeiske tradisjoner fordi disse i seg selv liksom burde være «best», altså universalisme.

– Og dels ut fra en motvilje mot å kritisere andres tradisjoner og verdier fra et ovenfra-og-ned-synspunkt - der er det vel arven fra gammel kolonialisme, og alt det der som spiller inn, sier den norske professoren.

Han legger til at det likevel er vanskelig å tro på at problemene løser seg med rene tvangsmidler, eller med grensekontroller og lignende.

– Jeg ser Østergaards utspill mer som en provokasjon, og at han vil utnytte sin posisjon som kjent intellektuell til å skape diskusjon. Men dette virker kanskje mot sin hensikt, og kan se ut til å dytte folk ned i skyttergravene isteden.

– Uansett: Både historikere og andre som definerer seg som intellektuelle, burde være åpne for en debatt om den europeiske fremtid. Drømmen fra 1990-årene om en evig vekst inn i overfloden av så vel toleranse som velstand ser i hvert fall ut til å ha blitt noe frynset, sier Storsveen avslutningsvis.

Les også: Elvestuen hyller Von der Leyens klimaambisjoner

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden