Barn av innvandrere dominerer på krisesentrene

Hele 59 prosent av alle barn som havner på et krisesenter i Norge har innvandrerforeldre, viser en ny rapport fra Bufdir.
Hele 59 prosent av alle barn som havner på et krisesenter i Norge har innvandrerforeldre, viser en ny rapport fra Bufdir. Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

59 prosent av alle barn som må søke akutt hjelp ved et krisesentre, er barn av innvandrere.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Krisesentrene

Krisesentertilbudet er et hjelpetiltak med særlig kompetanse på å gi beskyttelse, sikkerhet, råd og veiledning til kvinner, menn og barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner.

I 2014 var det til sammen 46 krisesentertilbud i Norge.

Krisesentrene kan forhindre at barna blir utsatt og eksponert for vold i fremtiden og hjelpe barna med å bearbeide volden de har vært utsatt for.

Kilde: Gjennomgang av tilbudet til barn på
krisesentre, Bufdir 03/2016

1507 barn søkte i 2014 tilflukt fra en voldelig forelder på et av Norges krisesentre. Mer enn halvparten var under seks år gammel.

Men hele 59 prosent av alle barna som oppsøker et krisesenter har innvandrerforeldre, en gruppes som bare utgjør 16,3 prosents andel av befolkningen.

– Vi er ikke overrasket over disse tallene. Andelen brukere med minoritetsbakgrunn har vært stabil i flere år, sier seksjonssjef Tove Bruusgaard i Bufdir og viser til årlig rapportering fra landets krisesentrene.

Det er en rapport fra Barne-, ungdoms- og familedirektoratet (Bufdir) som ABC Nyheter har fått innsyn i, at de ferske tallene kommer frem. I 2014 ble det innført egne barneskjema for at man bedre skulle kunne følge med på denne gruppen.

Ikke nødvendigvis mer utsatt for vold

Andelen innvandrere som oppsøker krisesentrene er generelt høy. 62 prosent av alle som oppsøker et slikt akuttilbud er innvandrere, og i Oslo regner en med at andelen er enda høyere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Nesten alle som dømmes for familievold har innvandrerbakgrunn

Tove Bruusgaard advarer likevel mot å trekke for generelle tolkninger av disse tallene:

– Vi har ikke belegg i forskningen for å si at kvinner med minoritetsbakgrunn er mer utsatt for vold enn kvinner med norsk bakgrunn, sier hun og påpeker at krisesentre er et tiltak for de som trenger et sted å være i en akutt situasjon.

– En grunn til den høye andelen minoritetskvinner kan være at norske kvinner oftere har et alternativ til krisesenter, som en seng hos en venninne eller familie. Dette kan nokminoritetskvinner sjeldnere ty til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I tillegg ser vi at en stor andel av minoritetskvinnene som benytter seg av krisesentrene ikke er i arbeid og derfor kanskje mangler økonomisk selvstendighet, sier Bruusgaard som leder Bufdirs voldsseksjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Mer alvorlig»

Men det er helt klart særlige problemer knyttet til denne gruppen barn. I rapporten «Gjennomgang av tilbudet til barn på krisesentre» slår en fast at «trusselbildet vurderes ofte som mer alvorlig for denne gruppen enn for barna uten innvandrerbakgrunn», blant annet fordi disse barna av sikkerhetshensyn holdes borte fra skole og barnehage.

Les også: Foreldre dømt til fengsel for vold mot sine tre barn

Bufdir jobber også med å finne alternativer for barn som ikke kan gå på skole eller i barnehage av sikkerhetsgrunner, og i tillegg har man egne program som skal bidra til et bedre samspill mellom voldsutsatte foreldre og barn på krisesentrene.

«Det blir også opprett kontakt med barnevernstjeneste og andre hjelpeinstanser vedrørende flere av barna med innvandrerbakgrunn enn uten», heter det i rapporten .

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Mer isolerte»

Direktoratet slår også fast at denne gruppen har ekstra utfordringer på grunn av forhold som språk, en uavklart oppholdsstatus og manglende kunnskap om egne rettigheter og sosiale tjenester.

«I disse familiene kan det også oftere være flere overgripere og utsatte, og familien lever i mange tilfeller mer isolert og er i mindre grad vant til å snakke om overgrep eller psykiske problemer».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Halvparten er barn

I Krisesenterloven blir barn definert som en egen brukergruppe. I rapportene fra krisesentrene til Bufdir fremkommer det at halvparten av beboerne har vært barn de siste årene.

I de aller fleste tilfellene i hele gruppen er det far (80 prosent) eller stefar (12 prosent) som er voldsutøveren, og barna kommer i de fleste tilfelle sammen med mor.

Blant de som oppholder seg på krisesentre er det foreldre med barn som har opplevd lengst tid med en voldsutøver.

«Når vi vet at omtrent halvparten av barna er under seks år, betyr det at mange av barna har levd med vold store deler av livet», heter det i rapporten som ble levert til Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) tidligere i år.