Forskere har laget små levende roboter av menneskeceller

Robotene, skapt av et team fra Tufts University og Harvards Wyss Institute, kan kanskje en dag hjelpe til med å lege sår eller skadet vev, ifølge en ny studie.

Robotene blir kalt anthrobots og bygger videre på det samme teamets første levende robot, xenobot. Den ble laget av stamceller fra den afrikanske klo-froskens embryoer, skriver CNN.

– Noen trodde at egenskapene til xenobotene avhang mye av at de er embryonale og amfibiske. Jeg tror ikke dette har noe å gjøre med å være et embryo. Dette har ingenting å gjøre med å være en frosk. Jeg tror dette er en mye mer generell egenskap hos levende ting. Vi innser ikke alle de ferdighetene våre egne kroppsceller har, mener studieforfatter Michael Levin.

Han forklarer at anthrobotene ikke er fullverdige organismer selv om de er levende. Han vil at man skal se bort ifra spørsmålet om det er roboter, dyr eller maskiner.

Se video: Lette etter blåskjell: Fant dette isteden

Laget av menneskeceller

Det som derimot er sikkert er at anthrobotene er laget av menneskeceller. De er hentet fra luftrøret til anonyme donorer av ulike kjønn og alder. Grunnen til at disse cellene ble plukket ut er blant annet fordi det er relativ lett tilgang på dem etter Covid-19 og lungesykdom. Det viktigste er imidlertid at de har en egenskap som gjør at forskerne tenkte at de kunne bevege seg.

Egenskapen kommer av at luftrørcellene er dekket av hårlignende utvekster, kalt flimmerhår . Vanligvis svaier de frem og tilbake i luftrøret for å filtrere vekk partikler som ikke skal ned i lungen. Forskerne eksperimenterte seg frem til en måte å få flimmerhårene til fungere nesten som årer istedenfor.

– Ingenting skjedde på dag én, dag to, dag fire eller fem, men, som det ofte gjør i biologi, skjedde det en rask endring rundt dag sju. Det var som en om den blomstret. Ved dag sju hadde flimmerhårene snudd og vendte seg utover, forteller forsker Gizem Gumuskaya.

Utviklingen av cellene skjøt fart etter syv dager. Anthrobotenes levetid er på omtrent 60 dager. Foto: Gizem Gumuskaya/Wiley

Skiller seg ut

Det som gjør at anthrobot skiller seg fra andre biologiske roboter er at de vokser og «monterer» seg selv, i motsetning til andre som skapes i former.

De siste studiene har som mål å undersøke om robotene kan ha medisinske applikasjoner. Selv om disse studiene er i den tidlige fasen er forskerne overrasket over at anthrobot oppmuntrer til vekst i skadde områder av menneskelige nevroner. Overraskelsen kommer fordi forskerne ikke enda forstår hvordan oppmuntringen skjer.

Nordlys vil komme oftere og mer spektakulært

LES SAKEN

Falk Tauber, ved Universitetet i Freiburg, var ikke selv med på studien, men er entusiastisk om prosjektet. Han peker på at evnen til å skape disse strukturene fra pasientens egne celler antyder mangfoldige bruksområder både i laboratoriet og kanskje til slutt inni mennesker.

Michael Levin tror at anthrobotene ikke utgjør noen etiske eller sikkerhetsmessige bekymringer fordi de ikke er laget av menneskelige embryoer, forskning som er strengt begrenset, eller genetisk modifisert på noen måte.