Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I oktober ble tungtvannskjelleren i hydrogenfabrikken på Vemork i Rjukan er funnet i god behold.
– Fra vårt ståsted i Norsk Industriarbeidermuseum fant vi rett og slett gull. Dette betyr at det ligger en kjeller på 2.800 kvadratmeter vi ikke visste om helt intakt rett utenfor kontoret mitt her, sa museets administrerende direktør Runar Lia til Rjukan Arbeiderblad.
Bakgrunn: Historisk kjeller på Vemork skal bli ny turistattraksjon på Rjukan
Nå har Telemark Fylkeskommune laget en 3D-modell av den kjente kjelleren.
Bruk datamusen til å navigere rundt i kjelleren her:
Kjelleren skal nå sikres og klargjøres slik at publikum kan få tilgang til dette unike kulturminnet.
Mandag fikk pressen en titt på kjelleren.
– Det er et betydelig arbeid som står igjen, så det er vanskelig å si når vi kan ta imot gjester i et helt nytt museum her på Vemork. Men jeg pleier å være litt modig i mine uttalelser, så ambisjonen er at det skal kunne skje i løpet av 2019, sa direktør Runar Lia i Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: En norsk spion i kamp mot nazistene
Se bilder fra kjelleren her:
Tungtvannsaksjonen var den største sabotasjeaksjonen i Norge under andre verdenskrig. Flere filmer er laget om den dramatiske aksjonen natten til 28. februar 1943.
Da klarte sabotørene å ta seg inn i kjelleretasjen i hydrogenfabrikken på Vemork, sprenge apparatur for produksjon av tungtvann og ødelegge 500 liter med tungtvann som var ferdig for eksport til Tyskland.
I 1977 ble hydrogenfabrikken sprengt, og ingen spor av fabrikken er bevart over bakken. Det har også vært antatt at kjelleren der tungtvannsaksjonen fant sted ble lagt i ruiner sammen med resten av fabrikken. Men utgravinger tidligere i høst viste at kjelleren har klart seg.
Bakgrunn: Tungtvannskjelleren på Vemork funnet
Fakta om hydrogenfabrikken på Vemork:
* Hydrogenfabrikken på Vemork sto ferdig i 1929.
* Det åtte etasjer høye bygget i funkisstil, som gikk under navnet Vannstoffen, etter det norske ordet for hydrogen, ble tegnet av arkitekten Thorvald Astrup. Fabrikken var 99 meter langt, 40 meter høy og hadde en grunnflate på 2.370 kvadratmeter.
* Fabrikken var verdens største vannelektrolyseanlegg. Fra 1934 ble det også produsert tungtvann i industriell målestokk, men dette var et biprodukt av hydrogenelektrolysen.
* Tungtvannskjelleren i fabrikken var åsted for tungtvannsaksjonen som norske sabotører gjennomførte 27. februar 1943. Aksjonen ødela både produksjonsutstyr og beholdningen av tungtvann. Bakgrunnen for aksjonen var de alliertes frykt for at tungtvannet kunne brukes av tyskerne ved produksjon av atomvåpen.
* Vemork-anlegget ble bombet fra fly 16. november 1943 etter at tungtvannsproduksjonen igjen var kommet i gang. Bygget overlevde, men den tyske okkupasjonsmakten bestemte seg for å flytte tungvann og utstyr til Tyskland, noe sabotører stoppet ved å sprenge fergen «Hydro» på Tinnsjøen i februar 1944. Denne aksjonen kostet 14 norske sivile og fire tyske soldater livet.
* Fabrikken ble nedlagt i 1971. I 1977 ble bygningen sprengt og jevnet med jorden.
* Restene av hydrogenfabrikken med tungtvannsanlegget ble fredet i 2015, sammen med resten av det gamle kraftanlegget.
* 18. september startet arbeidet med å grave ut tungtvannskjelleren på initiativ av Norsk Industriarbeidermuseum. 5. oktober kom meldingen om at kjelleren viste seg å være intakt.
