Stoltenberg: NATOs atomvåpen del av avskrekking

Stortinget har i vår drøftet om regjeringen bør gjøre mer for å få til et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Så lenge det finnes kjernevåpen, vil NATO ha det, fastslår NATO-sjef Jens Stoltenberg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– NATOs holdning er klar, og Norge støttet den da den ble vedtatt, sier Stoltenberg og henviser til NATOs strategiske konsept:

– NATOs mål er en verden fri for atomvåpen, men så lenge det finnes atomvåpen, vil NATO også ha atomvåpen som en del av sin avskrekking, sa Stoltenberg i Oslo fredag.

– Det er en klar og viktig holdning. Selv om NATO-allierte har redusert antallet atomvåpen betydelig, har vi beholdt atomvåpen som en del av avskrekkingen og vil fortsette med det så lenge det finnes atomvåpen, sier NATO-sjefen.

Venstre, SV og Senterpartiet fremmet i vår et forslag i Stortinget om å be regjeringen gjøre mer for å sikre et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Utenriks- og forsvarskomiteen avga for vel en uke siden innstilling i saken, og de tre forslagsstillerne fikk ikke med seg andre partier.

Nettopp hensynet til NATO har fått regjeringen til å gå mot forslaget.

«Kjernevåpen inngår som et nøkkelelement i NATOs avskrekkingsstrategi. De har i dag ingen erstatning som kan gi tilsvarende avskrekkingseffekt», skriver utenriksminister Børge Brende (H) i et brev til komiteen.

Åpner for rakettforsvar

Statsminister Erna Solberg (H) vil se på hva Norge eventuelt kan bidra med i NATOs missilforsvar. Planene om et slikt forsvarssystem i Europa har lenge provosert Russland.

– Det er aktuelt for oss å delta i dette. Vi er et forpliktet NATO-medlem også til den delen av strategien, sier Solberg på spørsmål fra NTB.

Hensikten med missilforsvaret er å etablere systemer som kan oppdage og skyte ned innkommende raketter under et eventuelt angrep.

– Vi må gå gjennom og se på hva som eventuelt kan være vårt bidrag og deltakelse knyttet til dette, understreker statsministeren.

Solberg pekte også på at kostnadene ved eventuell norsk deltakelse, som trolig blir svært høye, må vurderes opp mot andre norske forsvarsutgifter.

Norsk deltakelse i missilforsvaret, som VG først omtalte, var tema i samtalene mellom NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og norske toppolitikere i Oslo fredag.

– Det er mange måter å bidra til et slikt missilforsvar på. Jeg har drøftet muligheter for norske bidrag til et slikt missilforsvar med den norske regjeringen under mitt besøk, sier NATO-sjefen.

Les også: Stoltenberg: – Russland ingen umiddelbar trussel mot NATO

– I rute

Stoltenberg understreker at det har vært enighet i NATO om at det er behov for å bygge ut et missilforsvar i Europa.

– USA stiller med sine bidrag, flere europeiske land stiller med sitt, og jeg drøfter nå med flere europeiske land hvordan de kan bidra mer, sier han.

– Arbeidet med å etablere et missilforsvar er godt i gang og i rute, la han til.

Missilforsvaret har en rekke ulike komponenter spredt rundt i Europa.

– Det er allerede tre amerikanske skip som kan avskjære interkontinentale raketter i Europa, det fjerde kommer snart, forklarer Stoltenberg.

– I tillegg blir det etablert systemer på land i Romania og Polen og radarsystemer i Tyrkia, legger han til.

Les også: Stoltenberg: NATO må være beredt

Omstridt

Russland har reagert kraftig på NATO-planene om et rakettforsvar i Europa. Til tross for forsikringer om det motsatte, frykter russerne at systemet er rettet mot dem. NATO og USA understreker for sin del av systemet er defensivt og ment for å avskjære raketter fra land som Iran og Nord-Korea.

Men Danmark ble møtt med en skikkelig russisk bredside etter at Folketinget i fjor høst vedtok å stille en eller flere danske fregatter til rådighet for NATOs missilforsvar ved å utstyre dem med nye radarsystemer.

Russlands ambassadør i Danmark gikk voldsomt ut i et leserinnlegg:

«Jeg tror ikke danskene helt forstår konsekvensene av hva som skjer, dersom Danmark tilslutter seg det amerikanskstyrte missilforsvaret. Dersom det skjer, blir danske krigsskip mål for russiske atommissiler», skrev ambassadør Mikhail Vanin i Jyllands-Posten.

Solberg avviser imidlertid at Russland har noen grunn til bekymring.

– Det er ingen grunn til den russiske reaksjonen på missilforsvaret med den formen det per dags dato har, sier hun.

Personvernpolicy