Meny

Eksperter har ingen tro på troverdig Nemtsov-etterforskning

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Russland er ingen rettsstat, mener norske eksperter. De tviler sterkt på at etterforskningen av drapet på Boris Nemtsov er til å stole på.

Professor Pål Kolstø ved Universitetet i Oslo anser det som helt usannsynlig at det vil komme en dom i saken som regimet til president Vladimir Putin ikke kan godta.

– Vi «vet» at regimet ikke tillater at de får en dom mot seg i retten, sier han til NTB.

Kolstø mener det er klart at Russland i dag ikke er noen rettsstat, selv om han selv lenge forsøkte å argumentere for det motsatte.

– Hvis regimet står over loven, kan man ikke snakke om en rettsstat slik vi kjenner begrepet, sier han.

Han får støtte fra rådgiver Aage Borchgrevink i Den norske Helsingforskomité.

– I denne typen sensitive saker er det russiske rettssystemet i praksis ikke-fungerende, sier han til NTB.

– Det er en veldig selektiv rettsstat. Rettsvesenet tjener i stor grad elitens interesser, mener menneskerettsaktivisten.

Bakgrunn:  Hevder Nemtsov ville avsløre russiske Ukraina-planer

 

Les også:  Nemtsov fryktet for sitt liv

Peker på hverandre

Opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov (55) ble fredag skutt et steinkast unna Kreml i sentrum av Moskva. Drapet er det mest dramatiske i sitt slag under Putins 15-årige styre.

Mens myndighetene antyder at opposisjonen selv sto bak drapet, peker Nemtsovs allierte mot regjeringsapparatet.

NUPI-forsker Helge Blakkisrud vil ikke foregripe etterforskningen, men sier Kreml neppe vil tillate noe i retning av et utfall som peker mot Kreml.

– Sjansen for at vi får en oppklaring som tilfredsstiller alle parter, anser jeg som svært liten. Opposisjonen vil uansett holde Kreml ansvarlig, mens Kreml vil peke mot andre grupper, inkludert opposisjonen selv, sier han til NTB.

Kolstø tror elementer fra myndighetsapparatet kan være involvert.

– Jeg er tilbøyelig til å tro at dette var en «inside job» fra noen i regimet, men uten at Putin nødvendigvis var klar over det, sier han.

Les også: Lavrov til FN: – Drapet på Nemtsov var avskyelig

Mange teorier

Kort tid etter drapet kom det ulike signaler fra den mektige Etterforskningskomiteen, som rapporterer direkte til Putin.

Komiteen antydet at Nemtsov kunne være drept av medlemmer av opposisjonen, som ønsker å destabilisere landet. Den lanserte også en teori om at islamske fundamentalister kan stå bak, ettersom Nemtsov hadde kritisert angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo.

Komiteen antydet også at «radikale» fra den ene eller andre siden Ukraina-konflikten, kan ha stått bak.

Kolstø mener slike uttalelser bare er egnet til å nøre opp under ulike konspirasjonsteorier.

– Allerede der ligger det en antydning om at de ønsker å styre etterforskningen i en viss retning, sier han.

– Etterforskerne var veldig raske med å skissere ulike alternativer uten at de på det tidspunktet kunne ha hatt tid til å bearbeide den informasjonen de satt på, sier Blakkisrud.

Les også: Video viser trolig drapet på Nemtsov

Stikker dypt

Problemene i det russiske rettsapparatet stikker dypt og er delvis en arv fra sovjet-tiden, da domstolene var politisk styrt, ifølge Blakkisrud.

Det er vrient å vinne fram i det russiske rettsapparatet, noe en svært lav andel frifinnelser er en klar indikasjon på.

Putin har helt siden 2000 jobbet med å ta kontroll over mediene, sivilsamfunnet, nasjonalforsamlingen – og rettsapparatet, forklarer Borchgrevink.

Etter å ha møtt veggen i det russiske rettsapparatet velger mange russere også å ta sine saker til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Der er Russland i utallige tilfeller dømt for drap og forsvinninger under krigføringen i Tsjetsjenia på 1990-tallet.

Populært