Meny

Regjeringen vil kutte norske klimautslipp

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge vraker FN-kvotene og kobler seg tettere til EU. Men ennå er det uklart hvor mye som skal kuttes innenlands og hvordan norske utslipp skal gå ned.
Regjeringens klimamål fram mot 2030
• Norge skal innen 2030 kutter klimagassutslippene med minst 40 prosent sammenlignet med 1990

• Norge skal slutte seg til EUs klimarammeverk, slik at det blir en felles oppfyllelse av klimamålene i Norge og EU
• De norske utslippsmålene skal være i tråd med målet om å holde den globale oppvarmingen lavere enn to grader
• En avtale med EU vil innebære at Norge ikke kjøper FN-kvoter for å oppfylle 40 prosentmålet
• Det loves fortsatt omfattende bidrag til reduserte utslipp i utviklingsland, blant annet gjennom bistandspolitikken, skogsatsing og Det grønne klimafondet.

«En EØS-avtale for klimaet». Slik ble den borgerlige enigheten om norske klimaforpliktelser fram mot 2030 presentert onsdag morgen.

Norge legger seg på EUs linje og lover utslippsreduksjoner på minst 40 prosent sammenlignet med 1990.

– Dette er et historisk linjeskift i klimapolitikken. Vi skal ikke lenger kjøpe oss fri med fiksfakserier og FN-kvoter, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Norge vil også med denne enigheten i framtiden kunne kjøpe seg fri fra kutt, men nå kun i EU-systemet. Det kan skje ved å handle kvoter av andre land eller betale for utslippsreduserende tiltak utenom kvotesystemet.

– Nå skal vi inngå en avtale med EU om hvor mye som skal kuttes i Norge. Den avtalen er det ikke mulig å kjøpe seg fri fra, sier Grande til NTB.

Les også: SV: Regjeringen framstår som blottet for mål

Mer olje

Men ennå er det uvisst hvor mye av utslippsreduksjonene som konkret skal tas innenlands. I kvotepliktig sektor, som norsk olje- og gassnæring er en del av, er målet en nedgang på 43 prosent i forhold til 2005. Men dette målet gjelder ikke Norge spesielt.

– Oljeindustrien og annen industri kan med dette opplegget kjøpe kvoter og i teorien øke utslippene i Norge såframt de går ned i Europa. Det er en linje vi har markert i mange år og fått mye motstand for, sier Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre til NTB.

KrF-leder Knut Arild Hareide medgir at EU-koblingen først og fremst vil ha relevans for norske klimatiltak i såkalt ikke-kvotepliktig sektor.

– Vi vil ikke fraskrive oss muligheten til å innføre egne tiltak i kvotepliktig sektor, understreker han og bruker økt CO2-avgift som et mulig eksempel.

2016

Bygg, jordbruk, transport og avfallshåndtering er bransjer innen ikke-kvotepliktig sektor. EU har bestemt at kuttene her skal ligge på 30 prosent i gjennomsnitt, sammenlignet med 2005.

Reduksjonen i de enkelte landene skal fordeles fra 0 og 40 prosent, blant annet basert på bruttonasjonalprodukt. Hvor stor Norges reduksjon skal være, bestemmes først i 2016, opplyser klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H).

– Målsettingen er så tåkete at Sundtoft, Grande og Hareide faktisk ikke kan forklare hvor mange tonn Norge skal kutte i 2030. Det blir veldig pinlig for Norge å stille på FNs klimatoppmøte uten noe konkret utslippsmål for 2030, sier Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne.

En avtale med EU innebærer at Norge ikke lenger skal kjøpe de omstridte FN-kvotene som skal bidra til klimatiltak i utviklingsland. Satsingen på bevaring av regnskog fortsetter, men gevinsten holdes utenom det norske klimaregnskapet.

– Innsats i utviklingsland vil komme i tillegg til og ikke i stedet for klimatiltak i rike land, sier Sundtoft.

Ingen virkemidler

Foruten usikkerheten om hjemlige forpliktelser, sier den borgerlige enigheten lite om virkemidlene som skal få norske klimautslipp ned.

– Virkemidlene kommer ikke i denne stortingsmeldingen. De kommer i budsjettet, sier Grande.

SV-leder Audun Lysbakken mener regjeringen har sluppet rattet og overlatt styringen av norsk klimapolitikk til EU.

– Regjeringer setter ikke klare mål for hvordan og hvor mye vi skal kutte utslipp i petroleumssektor og transportsektor. De har ingen strategi for hvordan norsk industri kan fortsette å kutte utslipp, sier han.

I miljøbevegelsen er responsen delt. Zero, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet er kritiske i sine kommentarer, mens Bellona-leder Frederic Hauge er positiv.

Populært