Meny

EU: – Miljøkriminalitet straffes ikke hardt nok

MILJØFORBRYTELSE: Ulovlig dumping av avfall er en potensiell helseskadelig og svært utbredt miljøforbrytelse. Her har avfall blitt dumpet ulovlig i Magdeburg i Tyskland. Illustrasjonsfoto: colourbox.com.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Internasjonal, organisert miljøkriminalitet er mer utbredt enn noen gang. EU etterlyser strengere straffer og mulighet til overvåking for å bekjempe miljøkriminalitet i Europa i ny rapport.

Rapporten avslører at organiserte kriminelle grupper står bak mye av miljøkriminaliteten i Europa. Det er store pengesummer å hente på å drive organisert miljøkriminalitet.

Tall fra OECD viser at alle bakmennene til sammen tjener mellom 180-420 milliarder kroner i året.

De miljøforbrytelsene som er mest utbredt og gir størst økonomisk gevinst, inkluderer ulovlig eksport av farlig avfall fra Italia og Irland, ulike former for vannforurensing i Hellas, Ungarn og Sverige, og ulovlig eksport av fugleegg og sjeldne dyrearter.

Les også: Mafia tjener milliarder på miljøødeleggelser

Miljøforbrytelser blir sjelden dømt

Selv om organisert miljøkriminalitet gir enorm profitt, blir slik kriminalitet sjelden dømt, ifølge rapporten som er laget av EUs juridiske enhet Eurojust.

Det er svært få saker som blir rapportert inn til Eurojust, på tross av at mange saker er internasjonale og krever samarbeid mellom flere land for å få ut en tiltale.

Internasjonal, organisert miljøkriminalitet etterforskes i liten grad, viser rapporten, som har tatt for seg hvordan de ulike EU-landene, samt Norge og USA, håndterer miljøkriminalitet i politiet og rettsapparatet. Eurojust mener nasjonale myndigheter mislykkes i håndteringen av internasjonal kriminalitet.

Les også: Når ikke miljø-mål

Interpol er en av organisasjonene som arbeider med å bekjempe organisert miljøkriminalitet mellom ulike land. De har tidligere uttalt til The Guardian at mengden og omfanget av organisert miljøkriminalitet stadig øker. Interpol sa til den britiske avisen at de bare klarer å håndtere en liten brøkdel av problemet på egen hånd.

Samarbeider med Interpol og EU

SAMARBEIDER: Hans Tore Høviskeland og miljøkrimavdelingen i politiet samarbeider med Interpol og EU om å bekjempe miljøkriminalitet i Europa. Foto: Fotograf Ãrnelund AS / ØkokrimSAMARBEIDER: Hans Tore Høviskeland og miljøkrimavdelingen i politiet samarbeider med Interpol og EU om å bekjempe miljøkriminalitet i Europa. Foto: Fotograf Ãrnelund AS / Økokrim

Norge har en egen enhet som etterforsker miljøkriminalitet under ØKOKRIM, miljøkrimavdelingen. I tillegg er det politi og påtalemyndighet i hvert politidistrikt som er spesialisert på miljø.

Hans Tore Høviskeland er avdelingsleder for miljøkrimavdelingen i ØKOKRIM. Han sier de ser tendensen i Europa med at mye av miljøkriminaliteten er organisert. Den norske miljøkrimavdelingen følger nøye med på utviklingen, og driver samarbeid med blant andre Interpol.

– Vi deltar jevnlig på konferanser internasjonalt blant annet gjennom Interpol og EU, men også andre. Vi har kontakt med Interpol, deltar i Interpols arbeidsgrupper og har skrevet flere artikler om denne utviklingen i vårt tidsskrift «Miljøkrim». Samarbeid er viktig også for å kunne utveksle informasjon, sier Høviskeland til ABC Nyheter.

Les også: Vegvesenet anmeldes for miljøkriminalitet

Etterlyser strengere straffer

Miljøforbrytelser som faktisk blir etterforsket og går gjennom rettssystemet, blir straffet altfor mildt, ifølge Eurojust. De etterlyser strengere miljølover i de europeiske landene, både for å avskrekke og for å skape bedre rammer for etterforsking av internasjonal miljøkriminalitet.

– Vi trenger strengere straffer, så vi kan få tillatelse fra myndighetene til å overvåke og etterforske organisert miljøkriminalitet, sier Leif Gorts, avdelingsleder i Eurojust, til the Guardian.

Har blitt strengere i Norge

I Norge kan du bli straffet med inntil seks års fengsel for «alvorlig miljøkriminalitet». Imidlertid har de fleste miljølover en strafferamme på bøter eller fengsel i ett år og to eller tre år ved grove overtredelser.

– Vi har i mange år jobbet for å få opp strafferammene på miljøkriminalitet, og det har gitt resultater. Høyesterett har i flere avgjørelser de siste årene understreket at straffen for miljøkriminalitet er skjerpet, sier Hans Tore Høviskeland i miljøkrimavdelingen til ABC Nyheter.

Les også: Nordmenn blant de giftigste i verden

Anmelder ikke ofte nok

For å bekjempe miljøkriminalitet, er det viktig at offentlige instanser tar det alvorlig, mener Høviskeland.

Et av problemene i Norge, er at Miljødirektoratet, Petroleumstilsynet, fylkesmenn og politifolk er for dårlige til å anmelde miljøkriminalitet. Det uttalte Høviskeland til NRK forrige uke, og fikk da full støtte fra Riksadvokaten.

De skulle gjerne sette at det kom flere anmeldelser tidlig, og at det gikk kortere tid fra anmeldelse til straff.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus