Fordømt fengende

Kent: «En Plats I Solen»

(ABC Nyheter): Kun et drøyt halvår etter synthpopperlen «Röd» er Kent allerede klare med oppfølgeren, «En Plats I Solen», Eskilstuna-bandets niende langspiller.

Les også: Mellom bakkar og Berg(videointervju)

Disko på gamlemåten

Lekre «Glasäplen» åpner Kents niende album sommerfriskt med Joakim Bergs sedvanlige lengtende vokal, kun akkompagnert av kassegitar og svak beat i bakgrunnen. Kontrasten til vinterens synthtunge «Röd» føles formidabel. Men innen vi kommer til refrenget drar Kent lytteren med seg inn i et lekent diskolandskap av gamleskolen, krydret med strykere og en fordømt cathy melodi.

Les også: På vei til Norge (videointervju)

Diskotekfølelsen vedvarer gjennom hele albumet, mens det samtidig låter klassisk Kent: Moderne popmusikk fremført på et vis som bare denne gjengen kan gjøre det.

Uimotståelige låter

Med «En Plats I Solen» beveger Kent seg inn på territorier som a-ha og Depeche Mode tråkket tilbake til så sent som i fjor. Kent gjør imidlertid sin greie på et mer sofistikert og en mer overbevisende måte.

Der de norske og engelske (synth)poperne de senere årene gradvis har tapt noe terreng og blitt litt anonyme når det kommer til låtstruktur og produksjon, gjør Kent det stikk motsatte. Svenskene scorer fremdeles høyt på identitet, og med sitt erketypiske preg når de langt fordi låtene deres sommerblomstrer i all sin prakt. Dette fungerer rett og slett bedre.

Les også: Kent elsker a-ha (videointervju)

Et gjennomgangstrekk på platen er altså Kents uimotståelige låter. Bandet har gjort dette bra før, kanskje til og med bedre, men det gir ikke automatisk grunnlag for trekk. For når Kent er i toppform, som de var på vinterens «Röd», og som de ivaretar på «En Plats I Solen», er det forståelig hvorfor Kent anses som Nordens største band. Ikke minst har de gjort seg fortjent til posisjonen.

Lyst og lystig

Uavhengig av instrumentering og produksjon, er det aldri tvil om at det er nettopp Kent vi hører på denne platen. Synth- og diskoelementene er til stede gjennom hele albumet, men uten at det noen steder føles overflødig. Innpakningen kler bandets uttrykk og Jocke Bergs alltid like såre og lengtende vokal særdeles godt. Omtrent som hånden i hansken, for å dra en god, gammeldags klisjé.

Les også: Motbydelig bra

Singelsporene «Skisser För Sommaren» og «Gamla Ullevi», som begge ble sluppet som forsmak på albumet tidligere denne måneden, understreker med stor tydelighet at Kent virkelig er i sommemodus. Og som tittelen «En Plats I Solen» også kanskje indikerer, så fungerer dette aldeles utmerket som lydspor til sommeren 2010.