Alle skoler er gjennom Opplæringsloven pålagt å gi elevene et trygt læringsmiljø. Men 1 av 4 elever opplever mobbing. - Skolen har et enormt forbedringspotensial, mener universitetslektor. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
- Mindre mobbefokus - mer mobbing
Økt fokus på fag kan gå utover arbeidet mot mobbing, mener Gaute Auestad ved Senter for adferdsforskning i Stavanger som står bak mobbeprogrammet Zero.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om mobbing
Alle skoler er gjennom Opplæringslovens § 9A pålagt å gi elevene et trygt læringsmiljø.
Det heter blant annet:
«Dersom noen som er ansatt ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal vedkommende snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen, og dersom det er nødvendig og mulig, selv gripe direkte inn.»
Utdrag fra «Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet»:
«Mobbing skjer på hver eneste skole. I alle land der en har undersøkt, er det konstatert mobbing blant elevene. Ingen norske skoler, der mobbing er inngående undersøkt opp gjennom årene, har hatt null mobbing. Forekomsten av mobbing varierer fra skole til skole, og forskjellene er til dels svært store.
Forskning tyder på at kvaliteten på ledelse utøvd ved en skole har betydning for forekomst av mobbing. Lærere ved skoler med lite mobbing vurderer skolens ledelse som dyktigere enn lærere ved skoler med mye mobbing. Skoler med lav forekomst av mobbing skårer også høyere på samarbeid mellom personalet og enighet om pedagogiske spørsmål enn skoler med høyere forekomst av mobbing.»
Elevundersøkelsen
Elevundersøkelsen for 2009 viste at nesten én av fire elever opplever mobbing (23,6 prosent). Av disse opplever
- 3,3 prosent mobbing flere ganger hver uke.
- 1,9 prosent en gang hver uke.
- 3,3 prosent 2-3 ganger hver måned.
- 15,1 prosent en sjelden gang.
Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år og skolene er pålagt å gjennomføre undersøkelsen på 7. trinn, 10. trinn og på Vg1 i vårsemesteret. Hvert år deltar omtrent 300 000 elever.
(ABC Nyheter): Tirsdag skrev ABC Nyheter om Paul Viktor Wiker som mener alle skoler kan bli tilnærmet mobbefrie, med vilje, prioriteringer og kontinuerlig arbeid fra skoleledelsens side.
En rapport fra Utdanningsdirektoratet fra våren 2009 viser at de aller fleste grunnskolene i Norge har laget en handlingsplan mot mobbing, mens det samme gjelder for to av tre videregående skoler.
En rekke skoler er i tillegg tilknyttet et forskningsbasert program mot mobbing. De vanligste de siste årene har vært Olweus og Zero , men også andre opplegg som PALS og LP-modellen har hatt god oppslutning.
Men oppfølgingen av handlingsplaner og mobbeprogrammer er varierende. Flere av programmene har også opplevd at pågangen har stupt de senere årene.
Kun 11 påmeldte i fjor
Ett av disse er Zero-programmet som har hatt over 360 deltakerskoler siden oppstarten i 2003. I oppstartsåret var pågangen stor - med 180 påmeldte skoler. Men i fjor var det kun 11 påmeldte, forklarer Gaute Auestad ved Senter for adferdsforskning, Universitet i Stavanger, som står bak programmet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Søknadsfristen for å bli med i neste Zero-gruppe er 12. mars. Skal vi dømme etter de som har kontaktet oss så langt, blir det ikke flere enn i fjor, men vi har også erfaring med at påmelding skjer helt på slutten, sier universitetslektor Auestad til ABC Nyheter.
Ifølge Utdanningsdirektoratet har Olweus-programmet, som HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen står bak, har hatt samme utvikling: 171 påmeldte skoler i 2003 mot 2 påmeldte i 2008.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Mindre mobbefokus - mer mobbing
En forklaring kan ifølge Auestad være at trykket på fagområder har vært for sterkt de senere årene, slik at noen har mistet fokus på mobbing.
- Vi har ikke noen undersøkelse som viser dette, men tallene ser ut til å bekrefte det - for mobbingen har økt de senere årene, sier han til ABC Nyheter.
Les også: - Alle skoler kan bli kvitt mobbing
- 30 prosent forbedring
Han forteller at Zero-programmet skal gi deltakerne kompetanse på særlig tre områder: Forebygging og avdekking av mobbing og hvordan man jobber aktivt når en når en mobbesak er oppdaget.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Vi mener at skolene som har gjennomført programmet har gode rutiner for alle disse tre viktige områdene.
- Det betyr jo ikke at et program i seg selv er nok. Det å si at man er en Zero-skole er ikke nok. Poenget er hvordan man jobber med det, understreker Auestad.
Han forteller videre at da programmet ble prøvd ut i Irland, før man tok det i bruk i Norge, så man veldig gode resultater – cirka 50 prosent mindre mobbing.
Det finnes ingen tilsvarende undersøkelse fra Norge, ifølge Auestad:
- Men vi har snakket om en 30 prosent forbedring som følge av programmet. Men dette er veldig individuelt fra skole til skole, sier han.
Effekten ser man ved at man gjennomfører en mobbeundersøkelse blant elevene når en skole starter i programmet. Undersøkelsen blir så repetert våren etter.
- Det er først og fremst for at skolen skal kunne følge med. Vi anbefaler at skolene gjennomfører en undersøkelse hvert år, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Krever kontinuerlig arbeid
Zero-programmet går over halvannet år, men ifølge Auestad er det svært viktig at arbeidet følges opp ved skolene etter at programperioden er avsluttet for at man skal oppnå gode resultater.
- Vi kjenner ikke til hvordan skolene som har deltatt, operere i forhold til Zero-programmet nå. Men en viktig del av programmet er fokus på kontinuiteten. Skolene utarbeider en mobbeplan. En viktig problemstilling er hvordan man skal følge opp dette og holde ved like arbeidet.
- Målsettingen er der, men det krever prioritering på skolen, sier han.
- Tror du Zero-programmet og lignende programmer kan bli en sovepute for skolene - at man kan vise til at man har deltatt i et mobbeprogram uten at det virkelig følges opp?
- Jeg tror ikke skolene melder seg på Zero-programmet bevisst for å bruke det som en sovepute, men vi synes å se at ikke alle skoler klarer å følge opp arbeidet i programmet på samme måte.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Erfaring er at skolene kan variere ganske mye – resultatene blir ulike med hensyn til hvor stor grad skolene klarer å jobbe godt med dette. Programmet i seg selv er ikke virksomt med mindre de virkelig går inn i arbeidet, sier Auestad.
- Tror du, som Paul Viktor Wiker, at skolen kan bli tilnærmet mobbefri?
- Jeg tror ikke man kan gå ut og garantere at en skole skal bli mobbefri, for man har ikke kontroll med alt som har med barns sosiale utvikling. Men skolen kan gjøre mye når det kommer til forebygging, godt miljø, sosiale kjøreregler, overvåkning og korrigering når det forgår noe som ikke er akseptabelt.
- Så at skolen har et enormt forbedringspotensial er jeg helt enig i.
- Det er en formidabel oppgave, men man har mange knapper å trykke på, sier universitetslektor Gaute Auestad til ABC Nyheter.
Les også:
Jan Rune Bakkelund (53) fikk skolehverdagen ødelagt av mobbing, og orket ikke å gå på klassefest nesten 40 år senere.