- Alle skoler kan bli kvitt mobbing

(ABC Nyheter): Mandag skrev ABC Nyheter om Jan Rune Bakkelund (53) som fikk skolehverdagen ødelagt av mobbing. Tall fra Elevundersøkelsen 2009 viser at nesten 1 av 4 elever ved norske skoler opplever å bli mobbet.

Paul Viktor Wiker har jobbet med mobbing i skolen i 14 år, 10 av disse i det mye omtalte Prinsdalsteamet. I dag holder han kurs for lærere over hele landet.

Wiker mener disse elevene kan få en bedre skolehverdag, men at det krever vilje, prioriteringer og kontinuerlig arbeid fra skoleledelsens side.

Ved å fokusere på syv punkter kan mobbing så godt som avskaffes ved norske skoler, mener han. (Se punktene beskrevet nederst i artikkelen.)

- Snakk med elevene

Noe av det viktigste i arbeidet er å snakke med alle elevene regelmessig, på tomannshånd:

- Det handler om å kartlegge og bygge relasjoner - elever som har tillit snakker mye med voksne.

- Det viktigste spørsmålet til elevene er: «Vet du om noen elever som ikke har det alright?» Spør man om dette, da får man svar. Man får vite om de elevene som blir mobbet, får negative kommentarer i gymgarderoben eller plages på hjemveien, sier Wiker.

Et annet viktig spørsmål er: «Er det noe du ønsker at vi voksne skal gjøre for at du skal få det bedre på skolen/ lære bedre/ få til det vi forventer av deg?», forklarer Wiker.

Han mener den største mangelen ofte er at de voksne ikke har innsikt i elevgruppa og at de ikke har metodene for å få det.

Les også: - Skolehverdagen var håpløs

- Ikke tidsbegrenset arbeid

Men det mest springende punktet – det som nesten alt hviler på – er aktiv og god skoleledelse, mener Wiker:

- Den store feilen i dag er at arbeidet mot mobbing mange steder foregår isolert fra resten av arbeidet i skolen. Mobbeinnsatsen kan lett fremstå som en tidsbegrenset happening, sier han.

Han mener arbeid mot mobbing aldri kan reduseres eller begrenses til et program, et prosjekt eller et halvårlig satsingsområde.

- Arbeid mot mobbing handler om å bygge den skolen man ønsker for at alle skal ha det bra, samt ha et godt arbeidsmiljø. Alt av innsats i skolen må være en del av det daglige arbeidet, og ikke noe som kommer utenpå alt annet, sier Wiker.

- Skoleleder bør stå ansvarlig – ikke sette dette arbeidet bort til andre. Skoleleder bør selv trekke i trådene, fortsetter han.

- Inn i lærerutdanningen

For å slippe de store krafttakene i fremtiden, mener Wiker det vil være nyttig å få dette arbeidet inn i lærerutdanningen, som en praktisk del:

- Lærerutdanningen er for lite praktisk. Får man til dette vil man i mindre grad trenge krafttak ved skolene, sier Wiker.

Han får støtte fra Ann-Karin Andersen, inspektør ved Kongstårdmoen barneskole i Kongsberg, én av skolene der Wiker har jobbet de siste årene.

- Ja, hvis lærere kan det med klasseledelse og struktur, så slipper man at noen klasser sklir ut så mye.

- Det er bra hvis vi kan formidle det til lærere som kommer etter hvert, at sånn vil vi gjøre det, sier hun til ABC Nyheter.

Ville ha ro - oppdaget mobbing

Hun forteller at de har hatt stort utbytte av opplegget - og at selv om det først å fremst var uro de ønsket å få bukt med da de kontaktet Wiker, så ble mobbing avdekke som en «bieffekt»:

- Når du snakker med én og én elev, så er det med på å avdekke ting, ting som man kanskje ikke hadde fått vite om ellers. Det oppdaget vi da vi startet opp, sier Andersen.

Hun forteller at elevsamtaler allerede var i bruk ved skolen, men at fokuset var faglig, ikke sosialt.

- Wiker ønsker at læreren i elevsamtaler også skal avdekke det med mobbing, hvem som er sjefen i klassen og den skjulte agendaen som noen elver har. Nå har vi elevsamtaler som går både på mål og på det sosiale.

I samarbeid med Wiker ble det også innført klasseregler - og sanksjoner for dem som ikke fulgte reglene.

- Det kunne være for eksempel igjensitting eller melding eller telefon hjem, forklarer Andersen.

- Elevene synes det var veldig strengt. Og det var en del foreldre som syntes det var unødvendig strengt. Vi syntes vel også det til å begynne med, men når man skal snu en klasse, så må man ha harde virkemidler, sier hun.

- Må prioriteres

Paul Viktor Wiker mener det generelt sett er for lite fokus på antimobbearbeidet i skolen i dag.

- Det blir kanskje galt å si, men det er så mange temaer som stjeler tid og krefter i lærers og skoleleders hverdag, sier han til ABC Nyheter.

Også Andersen tror et stort fokus på kunnskap og mål kan bety at det sosiale må lide:

- Når kunnskapsfokuset kommer kan det være at vi taper litt på den sosiale siden, sier hun.

Wiker mener mange har resignert i arbeidet mot mobbing, fordi det man har prøvd ikke nødvendigvis har gitt de resultatene man forventet.

Da er det lett å tenke at det ikke er mulig å gjøre noe med problemet, at det bare er sånn det er, og heller fokusere på å gjennomføre undervisningen, mener Wiker.

- Jeg sier ikke at læring og fag ikke er viktig – men for å sikre at det ikke bare er de ressurssterke som får utbytte av læringen, så må dette arbeidet prioriteres, sier han til ABC Nyheter.

Her er de syv punktene som ifølge Wiker må følges opp for å bli kvitt mobbing i skolen:

1. Etablere felles ledelse.

- Alle lærere på et trinn går sammen om en felles ledelse. Det betyr definering av felles standarder, forventninger til elevene, rutiner, kaosfaktorer og strategier i møte med elever og foreldre, forklarer Wiker og legger til:

- Mobbeproblemet handler ikke så mye om hva elevene gjør i skolen, men hva de voksne gjør.

2. Kartlegging av elevgruppa

I «Mobbeloven», eller opplæringslovens paragraf 9a står det at lærere har plikt til å gripe fatt i det de «får kunnskap eller mistanke» om av mobbing. Dette er ikke bra nok, mener Wiker:

- Problemet er at det er så mye man ikke får vite om dersom man ikke kartlegger aktivt.

- Det trenger ikke koste mye ressurser, og det finnes gode metoder for dette, med hyppige korte elevsamtaler som hovedverktøy.

Wiker mener alle elever bør snakkes med hver 2.-3. uke, ikke bare for kartlegging, men også for relasjonsbygging, normdanning, tilrettelegging og endring av atferd.

- Da er det snakk om samtaler som varer 3-10 minutter. Det å ha læreren på tomannshånd er noe de fleste elever setter pris på – det handler om å bli sett og lyttet til. Elevsamtalene skal i utgangspunktet være gode for elevene, sier han.

3. Tillitsbygging / relasjonsbygging til enkelteleven

- Jeg har jobbet med de vanskeligste elevene – som barneranere og de som er sjefer på enhver skole – og relasjonsbygging er det viktigste virkemiddelet.

- Det handler om å være på tilbudssiden og lytte, men samtidig være knallhard på at sånn skal det være her på skolen. Dersom vi oppdager mobbing eller annen uakseptabel oppførsel, så skal elevene vite at skolen vil reagere umiddelbart, og konkret hva som vil skje. For eksempel at vi ringer hjem, at de får friminutt på andre tider eller lignende. Dette må skje hver gang, forklarer Wiker.

4. Gi lærere kunnskap om metode og tilnærming

- Mange lærere gjør en god jobb, men de står kanskje alene. Ingen lærer skal måtte stå alene i arbeidet mot mobbing i skolen. Likevel er det ofte det som skjer.

- Mange lærere sliter med dårlig samvittighet for at de ikke får til gode nok resultater, selv om de legger ned mye tid og krefter i arbeidet mot mobbing. Godt samarbeid er ofte avgjørende for å lykkes i arbeidet mot mobbing.

- Det er mulig å gjøre noe med det meste, men ikke alle sitter på kunnskapen om tilnærming, metode, organisering, systembygging og så videre. Det er skoleleders ansvar å føre dette inn i skolen, sier Wiker.

5. Etablere backup-ordninger for å fange opp enkeltelever som ødelegger og utfordrer

- Man må klare å fange opp disse – de må vite at de for eksempel må ut med lærer i timer hvis de lager problemer, og at de må gjøre seg fortjent til å komme tilbake til timen. Ingen har uansett rett til å ødelegge for andre i skolen, eller gjøre hverdagen utrygg.

- Har ikke skolen backup-ordninger vil det ofte være slik at lærere truer, rektor truer og foreldre truer, men det følges i mindre grad opp med handling. Da skjønner elevene at de kan fortsette med de uønskede handlingene, sier Wiker.

6. Backup-ordning for å fange opp enkeltlærere som sliter

- Som en hovedregel bør det aldri være opp til, eller avhengig av den enkelte voksne alene, å skulle avdekke, stoppe eller komme i forkant av mobbing i skolen.

- Det er skoleleders oppgave å ha god nok innsikt i lærergruppa og team for å fange inn, eller fange opp lærere som sliter.

7. Systembygging og aktiv skoleledelse

- Uten en aktiv skoleledelse har du ikke en sjanse i havet til å bygge opp de strukturer, systemer og rutiner for å få til det som er ønsket, dersom man ønsker at hele skolen skal holde seg tilnærmet mobbefri over tid.

- Det betyr ikke at ikke enkeltlærere og team kan få til dette – men skoleleder er ofte den som må legge til rette og prioritere arbeidet, sette av tid til elevsamtaler, møter og så videre, sier Paul Viktor Wiker.